Fosenborg.com har vurdert samtlige spilleres prestasjoner og gitt
dem terningkast. Og vi er stort sett imponert over det som er prestert,
all den tid motstanderne stadig blir bedre.
Bjørn Jensen: 5 Nok en kanonsesong for Fosenborgs
sisteskanse. Tok det han skulle og reddet også en del umulige skudd,
deriblant et straffespark. Har sin styrke på streken gjennom sin enorme
reaksjonsevne. Svært god mann mot mann, men har fremdeles litt å gå på
med ballen i beina.
Johan Vikan: 4 Meget god i de kampene han spilte, og ville
muligens oppnådd en bedre karakter dersom han hadde spilt flere kamper.
Som alltid solid i backspillet, dekker store rom med sin hurtighet og
plasseringsevne. God også offensivt. Scoret et uhyggelig vakkert mål mot
Intra. Spørsmålet er imidlertid om Vikan er med i 2010?
Roger Solhaug: 5 Det er ingen overdrivelse å hevde at Roger
reddet fotballkarrieren sin gjennom en knallhard treningsvinter.
Blodslitet har Roger bevist at det aldri er for sent å ta fotballmessige
kvantesprang. Fra og være en solid og trygg back har Roger i løpet av
2009 utviklet seg til en spiller som behersker å spille også på
midtbanen og i angrep. Med 6 scoringer viste han dessuten at han med
fordel kan brukes mer i spillets angrepsfaser. En imponerende sesong av
Fosenborgs nye kondishest
Christofer Eriksen: 4 Imponerte mange med å være
overraskende løpsglad og duellsterk på midtbanen, noe som nok skyldtes
en god treningsvinter. Spilleren begynte imidlertid sesongen middels,
men spilte seg opp og presterte svært godt i sommer og i høst. Scoret to
viktige mål, og kunne med litt marginer ha satt inn atskillig flere. I
tydelig framgang, vi er spent på fortsettelsen.
Inge Nervik: 5 Krumtappen i forsvaret leverte varene i sin
andre sesong som fosenborger. Umulig å komme forbi i rene dueller, rask
og taklingssterk. Bidrar mye gjennom offensive raid, og scoret ved å
gjøre alt på egen hånd mot Fundator. Bør være et godt alternativ som
spiss neste sesong. Kanskje er det hans beste posisjon?
Per Aspli: 4 Slet som vanlig med å komme i gang i
vårsesongen, men ble desto bedre da høsten satte inn. Spiller på små
marginer, og når teknikken stemmer er det vakkert å skue Bohemen. Da
danser han der andre løper langdistanse. Bidrar tidvis med høy og
engasjert stemmebruk.
Ragnar Dahle: 4 Absolutt framgang for Fosenborgs spillende
manager. Som alltid en teknisk nytelse når formen er på topp. Til tider
svært målfarlig, alltid oppofrende og løpsvillig. Slet som vanlig da han
ble plassert i forsvarsleddet, og som manager må han vel snart innse at
dette ikke er plassen for ham. Noe stort på gang?
Markus Steen: 5 Virket skremmende tung og utrent i vinter,
men den gamle sirkushesten våknet for alvor til liv da lukten av sagmugg
kom med våren. Satte inn imponerende 15 scoringer, og bidro i tillegg
med flere assists. Løpsmaskinen på midtbanen leverte sin beste sesong
for andre år på rad. Engasjert både før, under og etter kamp.
Sindre Dahle: 4 God. Fungerte imponerende godt i
forsvarsrekka i flere kamper. Flink til å lese spillet og å sette inn
taklinga til rett tid. Overblikket er godt, likeledes er duellstyrken og
pasningskvaliteten tilfredsstillende. Scoret mindre enn forventet, noe
som har sammenheng med at Dahle jr ikke fikk det forventede klippekortet
på spissplassen. Spørsmålet er imidlertid hvor fornøyd spilleren selv
er med å ikke være klubbens foretrukne angrepsvåpen.
Morten Jensen: 5 Kun en scoring på Tremåls-Jensen i år, men
spilleren bidro likevel til at sesongen ble god gjennom sitt våkne
backspill. En minesveiper av en sikringsspiller når medspillerne gikk
framover. Jensens sklitaklinger er for øvrig i den ypperste klasse hva
bedriftsidrett angår. Jensen jrs beste sesong siden gjennombruddet i
2006. Veldig engasjert, høyt stemmenivå.
Erling Neerland Lone: 4 Spilte kun deler av høstsesongen,
men maktet likevel å sette inn sju scoringer på bare fem kamper. I en
egen klasse med tanke på teknikk og driv med ballen. Gjør i tillegg
alltid en god jobb som førsteforsvarer. Ville oppnådd en høyere karakter
dersom han også hadde spilt vårsesongen. Tør vi tippe på
toppscorertittel og en sekser på børsen i 2010?
Disse bidro også i 2009: Nils Endre Øverland, Marcus Bendixen, Kjetil Kvatningen.
Årets FBK-schlager henter inspirasjon og musikalsk hjelp fra indiske folkemusikere som Babu Singh, Baahir Gadhadhar og Mahir Maahalan. Lytt, nyt og meditér.
Fosenborg gikk inn for landing med buken først i sesongens siste kamp.
Kaldt, vått, surt og til tider rått. Fosenborgs møte med Osloveien Kickers ble en gedigen nedtur. I tre kalde varmegrader og med piskende sludd skulle en særdeles god sesong krones med seier. Klubbledelsen hadde invitert spillerne med fruer til bankett på brakka etter kampen, men bronsefesten ble raskt avlyst da klubbens styreleder innså at Fosenborg halset bak en motstander som var et par hakk mer treffsikker.
For Fosenborg kom for sent ut av startgropa. - Jet lag, mente Christofer Eriksen, nylig ankommet fra USA, men den forklaringen kunne neppe brukes på samtlige FBKere med adresse Heimdal, Flatåsen og Byåsen. Man rakk aldri å få kampen inn i sitt spor, og de sortkledde så heller aldri ut som noe vinnerlag på Eberg i kveld. I stedet var det Osloveien Kickers som sjokket FBK med innsats, vilje, løpskraft og teknisk fotball. At den røde motstanderen tidlig gikk opp til 1-0 var således et omen for en nitrist forestilling.
- Vi viste god gammeldags vilje da Erling utlignet til 1-1, men deretter ble vi igjen passive. Jeg vet ikke om det var innstillinga det stod på, men det ble rett og slett vanskelig når motstanderen rullet over oss gang på gang, uttalte en skuffet og nedslått manager Dahle. Innad kunne det virke som om FBK tidvis var preget av dårlig stemning, og dette bidro nok heller ikke til storslåtte FBK-prestasjoner.
Oppgjøret var tidvis krydret med sinne, klaging og frustrasjoner. Tilløp til krangel og kjefting mellom medspillere var et lite trivelig skue. Samtidig var det heller ikke stemningsskapende at dommeren i kritiske situasjoner valgte å la det røde kortet ligge i lomma når Fosenborgs Neerland Lone blant annet ble felt av de rødes bakerste forsvarer. Likevel mistenker vi at mangelen på attityd skyldtes en undervurdering av motstanderen, og at det var vanskelig å omstille seg rent mentalt når det viste seg at Osloveien var et uventet godt lag. Vantroen var kanskje også stor når man innså at til og med de rødes bittelille spiller av asiatisk herkomst, på forhånd omtalt som rundingsbøya av humoristiske FBKerne, var en mer enn habil spiller.
For Osloveien gikk nok en gang raskt opp i ledelsen, og den mentale motvinden fortsatte for Fosenborg. At Markus Steen utlignet til 2-2 med sin scoring nummer femti i sort drakt tidlig i andre omgang var et lite lyspunkt på en ellers mørk kveld, men lykkerusen skulle bli kortvarig. Atter dominans fra Osloveien Kickers og påfølgende ledelse til de multikulturelle var fasiten etter 40 spilte minutter.
- Vi hadde vår beste periode rent spillemessig når vi jaget utligning nummer tre, mente Morten Jensen. Vi presset høyt, vant ballen og slapp ikke motstanderen til i det hele tatt. Imidlertid ble vi altfor omstendelige i angrepsspillet, og vi klarte ikke komme til så mange store sjanser som vi burde, og når vi hadde muligheten var det stang ut. Litt for ofte virket det som om vi hadde skuddvegring, og derfor ble det mye resultatløst småspill. Akkurat det var frustrerende å se på.
Fosenborg kom aldri nærmere poeng i årets siste kamp, og i stedet for 3-3 kom 2-4 på ei kontring. Et resignert Fosenborg gav opp. Attityden var borte, slaget var tapt. Og da Osloveien pyntet inn sitt femte for kvelden, var det like greit at dommeren blåste av hele sesongen.
Dagen Gøran: Inge Nervik Spilte kun de første femten minuttene før han måtte gi seg på grunn av sykdom. Til tross for dårlig form viste Nervik styrke både gjennom defensive inngripener og offensive raid. Var savnet i resten av kampen.
Fosenborg – Osloveien Kickers 2 - 5 Bjørn Jensen, Morten Jensen, Roger Solhaug, Per Aspli, Ragnar Dahle, Erling Neerland Lone (1), Markus Steen (1), Inge Nervik, Christofer Eriksen
Mens mange unge fotballspillere velger å bruke ungdomstida på å nå drømmen om proffspill, valgte flere fosenborgere å vie sine beste år til sigaretter, alkohol og brettspill. Vi befinner oss i første halvdel av nittitallet. Røykeloven finnes ikke, indierocken herjer på cd, en datamaskin kan ikke brukes til noe som helst og Nils Arne Eggen og Drillo er landets fotballguder. Kostholdsfanatismen har ennå ikke begynt å skylle over landet; ennå er det få fedre i førtiårsalderen som legger opp livet sitt etter den daglige treningsdosen og den obligatoriske Birken. Marathonløping er nemlig noe Toralf Rekkebo driver med og som man kan lese om i Adressa, og folk flest er fornøyde så lenge de får spise pizza eller løvbiff på lørdagskveldene.
I denne settingen lever en del framtidige fosenborgere sine ubekymrede liv. Studietida har knapt begynt, og Dragvoll er således stort sett et godt påskudd til å møtes for filosofi, fem kopper kaffe og tjue marlboro light. I det som i dag ville blitt betegnet som et særdeles helsefarlig rom sitter studentene bak glassveggene mens de suger i seg nikotin og diskuterer hvilken Neil Young-plate som egentlig er best. Etter endt økt på Dragvoll tar de bussen til byen og fortsetter diskusjonene på Café Bagatelle. Mer kaffe. Mer røyk. Mer prat.
Slitne, men glade vender de blivende fosenborgerne hjemover. De bor fremdeles på gutterommene sine, få av dem har kjæreste og internett er ennå ikke funnet opp. Fantasien er derfor deres redskap når de skal oppnå et kort, men lykkelig øyeblikk.
Om kvelden møtes de igjen. Noen av de framtidige fosenborgerne har deltidsjobb ved siden av studiene, men de har likevel mer enn nok tid å ta av. På rommene sine har de sofa, kaffetrakter og stereoanlegg - alt hva en ung mann trenger i det moderne nittitallssamfunn. Dermed er det på`n igjen med herr koffein og frøken nikotin - denne gangen akkompagnert av en god og lang runde Risk.
I flerfoldige timer kan de sitte. Utkjempe små slag i Midøsten, krangle om Kamtsjatka eller være enige om fred mellom Sør-Amerika og det vestlige Afrika. Det er samme scenario hver gang, bare at rollene byttes med jevne mellomrom. Likevel fryder de seg som unger, men de banner når terningen lander på én. Noen ruger og kriger minst mulig, forsøker å bygge seg en hær for å slå til når de andre er svake. Det er som regel denne taktikken som er selve vinnerformularet. Noen ganger varer spillet så lenge at man må avslutte og la brettet stå til neste kveld.
Når det er helg, er de framtidige fosenborgerne klare for fest. Ennå er Strossa, den lille puben på Samfundet, et yndets besøksobjekt. Men først er det vorspiel. På nittitallet er fremdeles hjemmebrent noe man ubekymret kunne drikke. Kombinert med øl blir det en vel tøff blanding for en del av våre venner, og det hender at de må slippe ut noe av inntaket før man er kommet til bestemmelsesstedet. Om det er på vei til bussen eller på selve bussen spiller liten rolle. Det viktigste er komme seg raskt i form igjen.
På puben danser de framtidige fosenborgerne av hjertens lyst. At det lukter oppkast av enkelte, synes ikke å plage noen. Stadig er de å se på dansegulvet, hoppende rundt helt uten eleganse eller stil. Ikke trekker bevegelsene damer, men de unge er glade og trives i hverandres selskap. Det fylles på med øl, noen tømmer seg nok en gang – enten på do eller på dansegulvet – og man har det stort sett ganske trivelig. Når klokka ringer for siste ølservering er det tid for kveldens prioritering. Nattbuss hjem eller enda en øl. Man lander som regel på det siste.
Våre framtidige fosenborgere er i ganske god form sett ut fra det livet de lever. De spaserer hjem fra byen, sommer som vinter, og dette er egentlig deres ukentlige mosjon. Med en røyk i munnviken holder de varmen. Noen ganger har de glemt fystikkeska. Da må de hele tiden passe på å ha en sigarett gående. Hvis ikke blir turen hjem veldig lang.
Fire seire og to uavgjorte er den foreløpige fasiten for årets
høstsesong. Fosenborg har gått fra å slite i bunnstriden til å plassere
seg i divisjonens øvre sjikt.
- Vi virker å være uslåelige om dagen. Selvtilliten er
uovertruffen. Vi har en veldig trygghet med tanke på spillestil og
oppgaver, og dette gjør at
vi aldri gir opp. Bohemen Aspli satte ord på det alle tenkte. Og denne
gangen var det Fundator som fikk smake på de sortkleddes effektive
medisin.
- Få kamper er enkle, og vi var forberedt på at Fundator kunne
komme til å være ei ekstra tøff nøtt å knekke, fortsatte Aspli. Vi hadde
fått forhåndsinformasjon
av Christofer før han dro til USA, og han advarte mot et lag av teknisk
gode spillere. Likevel visste vi at vi kunne slå dem hvis vi spilte på
den rette måten.
For Fundator hadde en del spillere med god ballbehandling. Hjernen
i laget var definitivt Fredrik Eriksen, storebror til Fosenborgs nummer
7. I tillegg hadde de
liljehvite et relativt innøvd filosofi med spill gjennom midtbanen før
man vinklet ut på vingene. Likevel møtte man som regel veggen før det
kom til store farligheter.
For bakerst stod som vanlig Bjørn Jensen til laud, og i backrekka hadde
FBK radarparet Morten Jensen og Inge Nervik. Sistnevnte stod i tillegg
for dagens prestasjon da han satte inn 1-0-målet få minutter
ut i andre omgang. - Jeg fikk tak i ballen og satte fart. Jeg kjente at det gikk veldig fort og at ingen klarte å henge seg på. Ballen satt limt i føttene mine, og da jeg så at jeg
nærmet meg målet, lot jeg vrista strekke seg ut i full lengde. Treffet var reint som en nybadet attenåring.
Nerviks scoring var innledningen på et kvarter med fosenborgsk
festfotball. Hovedrolleinnehaver Markus Steen sørget for 2-0 da han kom
på et av sine mange
lange løp, mottok et innkast og presset seg gjennom Fundators
ubalanserte backrekke. Fem minutter senere stod Per Aspli for
forarbeidet, og Steen var igjen
på rett plass til rett tid. 3-0 var muligens i overkant etter spill og
sjanser, men tilskuerne kunne likevel ikke la være å bli imponert over
FBKs dødelige effektivitet.
- Det siste kvarteret falt vi i kvalitet. Vi ble litt for trygge,
vi begynte å lefle med spillestilen og vi slapp Fundator inn i kampen.
Manager Dahle måtte bruke
sin strengeste stemme for å stramme opp lagkameratene i sluttminuttene.
For da en komfortabel ledelse ble redusert til ett fattig måls overtak
med fem minutter igjen av kampen,
begynte det virkelige hardkjøret.
- Det handlet bare om få beinet ballen bort. Å få tida til å
gå, lage frispark når det trengtes og avslutte de få angrepene vi hadde.
Roger Solhaug, bedre kjent som Råtassen, levde således opp til
kallenavnet da han på febrilsk vis forsøkte å skaffe seg karrierens
første(!) utvisning. At forsøket på overfall ble belønnet med gult,
syntes manageren var greit. - Det var ikke stygt. Roger hadde bare så
mye vilje som han måtte få utløp for. Med seier 3-2 er Fosenborg formlaget framfor noen i 2. divisjon avdeling A. Og med gevinst i mandagens kamp mot Osloveien Kickers vil de sortkledde muligens kunne
oppnå bronsemedalje i sin første sesong på nest høyeste nivå i bedriftsserien.
PS! Sindre Dahle ble stygt skadet i kveldens kamp. Spilleren skal undersøkes av Dr Nidl på Fosenborgklinikken i morgen.
PPS! Fosenborg stilte med kun en innbytter i oppgjøret, mens motstander Fundator hadde tre ekstra spillere til rådighet.
PPPS!Markus Steen scoret i kveld sitt 14. for sesongen og sitt
49. mål i svart drakt. Motoren er nå kun tre mål bak all-star
toppscorer Erling Neerland Lone.
Dagens Gøran: Per Aspli
Bohemen er tilbake på 2005-nivå. Lystløper, arbeidsnarkoman og servitør.
Bidrar sterkt til seieren gjennom sin rødglødende innsats og den
forløsende pasningen til 3-0.
Fosenborg – Fundator 3 - 2
Bjørn Jensen, Morten Jensen, Roger Solhaug (gk), Per Aspli, Ragnar Dahle, Sindre Dahle, Markus Steen (2), Inge Nervik (1)
Hvem sa at den trønderske urpoeten Åge Aleksandersens hyllest til det enkle samlivet ikke passer som hånd i hanske når fotballklubben Fosenborgs bravader på duggvått kunstgress skal beskrives?
Trøndersk filosofi og lynne tilsier nøkternhet. Det er lite biff og dyr champagne, for å si det med Åge. Og i Verdal er det en kjent sak at bygdas mange lottomillionærer fremdeles lever et traust liv hvor luksus betyr å unne seg ketchup på spagettien. En annen av Trøndelags store filosofer, Odd Reitan, har på sin side hentet inspirasjon fra pietismen, og lært et helt folk at det enkle ofte er det beste. Og nettopp det forstod gruppa DDE da de overførte Reitans tankegods til musikken. Tre grep og en mann i bar overkropp måtte selvsagt bli en suksess.
Fosenborg er en forlengelse av denne trønderske nøysomheten. Her er det få tilløp til akrobatikk, knapt nok et hælspark og lite spill for galleriet. Her er det ingen afrikanske innslag som krydrer retten, det holder lenge med salt og pepper. Og det er lett å forstå at klubben har tuftet sine verdier på et slikt formular som tidligere har tatt et helt land med storm. For Fosenborg har neppe de beste spillerne i serien. Man bare vet å utnytte det materialet man har på en best mulig måte.
Utfallet av kveldens kamp var egentlig gitt på forhånd. Bare navnet på motstanderen, Guarana, gav undertegnede en klar indikasjon på at her skulle man møte et lag som gjerne slo en tunnel for mye. Det ante oss at spillerne i gult– til og med fargevalget på draktene tilsa en dekadent livsførsel – hadde hang til å ville prestere på en penest mulig måte for sitt publikum. Men når galleriet viste seg å være tomt for tilskuere, var bordet dekket for et målrettet FBK.
Neerland Lone har taklet, Solhaug er på vei mot ballen og Steen lar en liggende Guaranaspiller få smake på knottene.
For Fosenborg gikk rett på sak. Vi så ingen saksespark da Per Aspli lompet fram til Erling Neerland Lone etter få minutter. Og vi så heller ingen c-momenter da ballen ble sendt videre til Sindre Dahle. Derimot så vi besluttsomhet og vinnervilje da sistnevnte bombarderte ballen i nota. Tidlige ledelser er som tidligere nevnt en fosenborgsk spesialitet. Og evnen til å stenge igjen og kontre sitter også dypt i veggene på klubbhuset.
Guarana fortsatte på sin side å trille ball. Lekent og sjarmerende med gode bevegelser. – Se, de driver med synkronsvømming, lo Fosenborgs sterke mann, Harald Martin Flatås, idet de gule pyntelig broderte seg til fem meters avansement på den grønne plasten. Klubbdirektøren var skråsikker i sin sak. - Guarana kommer til å måtte svelge flere bitre piller innen kvelden er omme.
Og Flatås fikk rett. Mannen, som mange hevder har en sterk sjette sans, kunne fornøyd konstatere dobling av ledelsen på et skremmende tidlig tidspunkt. Allerede da Inge Nervik klarerte en corner fram mot Roger Solhaug, spådde Flatås scoring. Imidlertid så hele kontringen ut til å renne ut i sanden da en lettbeint Guaranaspiller kom skliende i et taklingsforsøk. Solhaug klarte likevel å presse ballen til nevnte Nervik som med sitt femtimetersløp bidro med den siste pasningen fram til en umarkert Markus Steen som bredsidet inn 2-0.
I andre omgang forsøkte Guarana å sette opp tempoet. Ballen gikk hurtigere, skuddene satt løsere og publikumsfrieriet ble erstattet av viss målrettethet. Fosenborg ble presset ubehagelig lavt på egen halvdel, men stopperduoen Morten Jensen og Inge Nervik evnet å avskjære det meste. En gang klarte motstanderen å finne veien gjennom den solide muren, men et tungt bjørnegrep fra Ragnar Dahle hindret en sikker scoring. At belønningen ble et gult kort var rett og rimelig, en grei pris å betale for en baklengs mindre. Og bakerst stod som vanlig Jaguar-Jensen og fanget det som kom. Kattemyk i bevegelsene, uovervinnelig og reaksjonssterk. Hvilken selvtillit gav han ikke laget sitt også denne kvelden. Med tolv minutter igjen av kampen syntes seieren å være klar.
Men Guarana hadde vist vilje til å lære av sin direktespillende motstander, og belønningen skulle da også komme. De gules nummer sju fikk akkurat nok tid til å lade kanonen, og skuddet smalt inn i Jensens høyre hjørne. Nå kom nervene hos de sortkledde, dette merkelige fenomenet som er enhver fosenborgers verste fiende, og den eneste delen av spillet som manager Dahle og styreleder Flatås ikke hadde noe mottrekk mot. I alle fall inntil i kveld.
- Det e riktig nok itj så veldig avansert, men det e kjent og kjært, trygt og godt og lite komplisert.
Stemmen tilhørte Harald Martin Flatås. Åges hymne til soverommet var blitt til Fosenborgs hymne, og nå sang han harmonisk og vakkert. Hvilken melodi passet bedre til å minne spillerne om klubbens fotballmessige filosofi?
For sangen manet seg inn i fosenborgerne. Spillerne løp som programmerte enheter. Kjent og kjært da Morten Jensen mottok en framoverrettet pasning, trygt og godt da han fant en umarkert Markus Steen, og lite komplisert da toppscoreren satte inn sitt andre for kvelden.
Med seieren er Fosenborg sannsynligvis sikret et videre liv i 2.divisjon. På torsdag venter neste motstander i form av pentspillende Fundator. Seiersoppskriften synes allerede å være klar.
Dagens Gøran: Bjørn Jensen Fosenborgs sisteskanse varter igjen opp med superredninger som bidrar til at mismotet sprer seg hos motstanderen. Stopper flere harde og velplasserte skudd og er raskt i føttene på spillere som kommer igjennom. Viser gang på gang at han er verdt rekordsummen som Fosenborg betalte for ham i 2005.
Fosenborg – Guarana 3-1 Bjørn Jensen, Morten Jensen, Roger Solhaug, Erling Neerland Lone, Per Aspli, Ragnar Dahle, Sindre Dahle (1), Markus Steen (2), Inge Nervik
Men Fosenborg brukte nok en gang litt for lang tid på å komme skikkelig i gang.
- Det har vært litt typisk Fosenborg å komme sent i gang i
kampene i årets serie, uttalte Christofer Eriksen. - Det virker som om
vi trenger femten minutter med forvirring og et baklengsmål før vi
innser nødvendigheten av å koble inn noen nivåer over hyggemodus.
Vi er rett og slett litt tamme og dumsnille. Det er husmannsånd, lua i
hånda og blikket i bakken.
Eriksen har selvsagt rett i sin analyse av de første femten
minuttene, for FBK lot tidvis Saplov styre for mye for lenge på Eberg.
Og sånt blir det gjerne negative resultater av. 0-1 kom tidlig i kampen.
Ironisk nok kom baklengsmålet tidlig nok til at det var god tid til å
sette fart på skuta.
Nevnte Eriksen gikk foran som et godt eksempel i så måte. Mannen,
som mange mener er svigermors drøm, har som kjent en krigersk side som
han heldigvis bare tar fram på det grønne gresset. Da framstår han som
ufravikelig målrettet, og er han skikkelig tent blir spillestilen
betydelig tøffere. Etter hvert responderte også flere av Fosenborgs
spillere, og kampen tiltok i intensitet. En manndomsprøve, kalte Per
Aspli det, og siktet til at hver duell etter hvert ble en kamp om ære og
makt, samt skinnende poeng i høstmørket.
- Jeg kom i et fint driv på høyresida og hørte at Roger ropte.
Da slo jeg et innlegg som skrudde bak forsvaret og ut fra keeper. Jeg
vil si at målet nærmest var ferdigscora, uttalte Markus Steen, fornøyd
etter nok en god kamp på Fosenborgs midtbane. Den eminente krigeren har
lenge blitt betegnet som lagets motor, og nettopp det kom godt til syne
gjennom hele kampen. I andre omgang utlignet han selv til 2-2 på ei
kraftheading, men vel så synlig var Motorens betydning da han stod på
sidelinja. Da så man at savnet av sentralen var påfallende tydelig.
Jevnt var det, og tettere skulle det bli. Begge lag hadde
keepere som presterte redninger på øverste hylle, men Saplov hadde også
stenger som velvillig hjalp dem da det kokte som mest. Velspillende
Sindre Dahle drømmer neppe godt om skuddet fra en meter som traff
tverrliggeren, mens innleide Marcus Bendixen bare var millimetere fra å
bli den helt store helten da det nærmet seg slutten på oppgjøret og det
igjen sang i aluminiumet. Før det hadde leiesoldaten imidlertid snappet
opp ballen etter slett forsvarsspill og gitt FBK 3-2. Ledelse for første
gang i kampen gav mulighet for tre kjærkomne poeng.
Men fotball spilles først og fremst med hodet. Det å være
fornøyd gir sjelden resultater, og i stedet for å fortsette den
aggressive jobbinga, sank Fosenborg litt sammen. Ikke mye, men nok til
at en Saplov-spiller fikk ganske fritt leide mot Bjørn Jensen. Et hardt
skudd i høyre vinkel spikret resultatet. 3-3, uavgjort og nok en
poengdeling.
Fosenborg nekter altså å tape i årets serie. Ser vi bort fra
det famøse nederlaget mot Wessel tidlig i vårsesongen hvor kollektiv
kollaps gav 1-5, har de sortkledde vist seg som en seig motstander som
gjerne tar poeng selv på dårlige dager. Samtidig har man også slitt med å
avgjøre jevne kamper til sin favør. Og nettopp derfor har det blitt
litt for mange uavgjorte resultater i årets serie, noe som medfører at
laget ligger ganske trygt plassert på midten av tabellen.
I det tre kamper gjenstår, er det klart at det ikke blir opprykk og
at det neppe blir nedrykk i 2009. Med flyt kan lage havne på en pen
fjerdeplass, men dårlige resultater kan også føre til at Fosenborg
havner på en lite hyggelig tiendeplass. Med full mobilisering tror vi at
trepoengerne kan komme i de resterende kampene. Men da må Fosenborg
være pålogget i det kampene blåses i gang.
Dagens Gøran: Markus Steen
Initiativrik, driv med ballen, tøff i duellene og målfarlig. Motoren har
prestert på et jevnt høyt nivå i flere sesonger nå. Kan med fordel
settes mer opp i gunstige posisjoner av medspillerne.
Fosenborg – Saplov 3-3
Bjørn Jensen, Morten Jensen, Roger Solhaug (1), Christofer Eriksen, Per
Aspli, Ragnar Dahle, Sindre Dahle, Markus Steen (1), Marcus Bendixen (1)
Fosenborg viste en attityd og en moral som ville ha truffet Erik Hamrén dypt inne i hjerterota. Men det så lenge stygt ut.
0-3 til pause, sekken full, rundspilt i perioder, til tider rundlurt.
Et Fosenborg som ikke så ut til å ville noe som helst var i ferd med å
gå på en stygg smell. Her var ingen vilje, her lyste det ikke kamplyst
ut av ett øye. For de for dagen hvitkledde spillerne, som for bare ei
uke siden hadde levert fotball av det mest sjarmerende slaget, var som
en slakteferdig gris. Det ble gryntet og snøftet, men ingen kjempet for
livet. Det virket ikke som man helt skjønte hva som var i ferd med å
ramme dem. Man fattet ikke at slakteren stod og kvesset kniven. I alle
fall var det slik fram til Siemens satte inn 3-0 midtveis i første
omgang. Først da så det ut som om fbk`erne var villige til å blø for
drakta. Noen sporadiske og svært frustrende grisehyl tente imidlertid
laget. Var det tross alt håp?
Ja visst, for langsomt arbeidet Fosenborg seg inn i kampen.
Tegnene på å ville yte motstand var der før pause, men det var først
etter hvilen at det hele eksploderte. Et langskudd fra avspark signert
manager Dahle traff tverrliggeren, og nettopp dette gav bud om at grisen
ikke var helt villig til å la seg lede inn i døden.
Det var Per Aspli som først slo an tonen. - En ren A, sa
de som forstod seg på musikk og harmonisk spill. En corner - hard,
innoverskrudd og presis - lurte seg inn i feltet. Traff den noen på sin
ferd mot nettmaskene? Umulig å si, siden fosenborg.coms utsendte hadde
glemt videokameraet, men i følge bildene som rullet på netthinna i det
vi rekapitulerte scoringen, var det en typisk Bohemscoring. Frekk,
utspekulert og totalt uventet.
Minutter senere var det klart for 2-3, denne gangen signert Roger Solhaug. Målet,
som til en viss grad minnet om scoringen som sendte Ole Gunnar Solskjær
til Manchester United i 1996, var en perle. Onde tunger hevdet
imidlertid at det var et rent slumpetreff, all den tid gammelmanageren i
løpet av kampen brente ikke mindre enn tre store sjanser.
Var det den litt heslige lukten av nerver vi kjente sive
ut av de ellers så pene Siemensdraktene? Kanskje, men laget fra
industrigiganten så ut til å reagere på duftstoffene. Det var som om de
snakket et språk gjennom lukt. De svarte spillerne sniffet seg fram til
Bjørn Jensens mål, og dermed kom 4-2 før jubelen hadde rukket å stilne
på Fosenborgs innbytterbenk. Men kampen var ennå ikke kjørt.
I stedet for å legge seg ned, våknet de hvite til nok et krafttak. Duellene
man tidligere hadde trukket seg unna, ble vunnet. Løpene man før ikke
hadde orket å fullføre, ble gjennomført med dyrisk vilje. - Vilken
moral, vilken attityd, vilken härlig förändring, ropte Markus Steen på
klingende smålandsk idet Christofer Eriksen fullførte et førtimetersløp
med å plassere ballen utagbart for keeper. Og da Morten Jensen satte
punktum med å være på rett plass til rett tid fem minutter før slutt,
oppstod det jubelscener vi ikke har sett siden Brekstad IF slo Ørland BK
under Fosenlekene i -76.
Ett poeng med et elendig utgangspunkt før andre omgang må
betegnes som en seier for et FBK som trengte tid på å våkne opp fra
middagsslumringen. En like stor gevinst var det imidlertid at laget
viste tegn på en enorm mental styrke. Med 4-4 er tabellen fremdeles
hyggelig lesning for fosninger som er opptatt av fotball generelt og
Fosenborg spesielt.
Dagens Gøran: Morten Jensen Har virkelig funnet
storformen i høst. Sklitakler klokkerent, er rolig med ballen og gjør
kloke pasningsvalg. Scorer på en retur fra keeper, og er svært nær ved å
bli matchvinner to minutter før slutt.
Kampfakta:Fosenborg - Siemens 4 - 4 Bjørn
Jensen, Morten Jensen (1), Ragnar Dahle, Sindre Dahle (gk), Markus
Steen, Per Aspli (1), Christofer Eriksen (1), Roger Solhaug (1)
Seiershunger og scoringslyst gjorde at manager Ragnar Dahle slo om til latin før kampen mot Beckers.
Det var fem minutter til kampstart på Eberg kunstgress. Laget i
sort hadde levert sensasjonelt bra spill i forrige serierunde,
og nå tok spillerne samling langs sidelinja. Noen kom med mer eller
mindre veloverveide taktiske funderinger som bare et mindretall orket
lyttet til. Andre så ned i det UEFA-godkjente kunstgresset, dypt
konsentrerte, mens de spyttet og bannet for å få opp tenningsnivået til
seksti minutter med blodslit, småkjefting og
utpsyking. Det var da den forsiktige lyden av latin kom smygende inn
blant spillergruppa, lik en fis uten eier.
- A bene placito! Spillerne så seg rundt. - Var det vinden som lød så merkelig? - A caelo usque ad centrum.
Var det manager Ragnar Dahle som hvisket? -A capite ad calcem, fortsatte han uten å åpne munnen nevneverdig.
- A contrario. A pedibus usque ad caput. Ab imo pectore. Mannen med det store ansvaret virket å være i transe, som tapt
for denne verden, men budskapet hans nådde tydeligvis tilhørernes bevissthet. Spillerne stod som forsteinet, ordene
hadde gjort inntrykk. Så ble de vekket av manageren. Han knipset med fingrene. - Veni, vidi, vici. Kom, se og vinn!
Og dermed ble det enveiskjøring fra start til mål. Seksti samfulle minutter med gladfotball og festspill i høstmørket.
Og selv om Beckers sendte i vei et ekkelt skremmeskudd i kampens første minutt som keeper-Jensen på formidabelt vis reddet,
var resten av kampen farget av mørke legioners kollektive krigføring på listig romersk vis. I den offensive delen av spillet
var det tre generaler som i særlig grad utpekte seg.
Markus Steen, Erling Neerland Lone og Ragnar Dahle. Tremålsscorere
som på hvert sitt vis preget kampen med sine spektakulære
stunts. For Steen skjøt hardere og mer presist enn noen gang før, mens
Neerland Lone driblet og puttet på en slik måte vi
ikke har sett siden motstanderne var femtedivisjonsspillere med særdeles
begrensede fotballferdigheter. Og da den spillende
manageren kronet sitt dagsverk med å score på en usannsynlig vakker
heading i krysset, var det hele fullbyrdet. Manageren hadde kommet,
sett og vunnet.
Om vi har glemt å nevne Sindre Dahles viktige 1-0 scoring tidlig i kampen, får han ha oss unnskyldt.
Og ikke minst hans fenomenale hestespark av et skudd som traff kryssfestet fra atten meter hadde fortjent
mer omtale og ikke minst en atskillig bedre skjebne.
10-2 for andre gang på ei uke er intet mindre enn et
kunststykke, men i den offensive gledesrusen er det lett å glemme de
defensive galleislavene. Et betryggende godt forsvar ble klokt sydd
sammen av Morten Jensen og Christofer Eriksen.
Med to så offensive spillere på backplass kunne man frykte store bakrom
for motstanderen, men både Jensen og Eriksen lot
egne ønsker om mål og assists vike for lagets fullkomne sikkerhet. Hvor
voksne er ikke disse to spillerne blitt i løpet av det siste året?
Etter kampen hadde manageren igjen tatt på seg sitt trygge og
lune trønderske lynne. Med snus i overleppa og en kald ingefærøl i
handa, minnet han lite om den romerske hærføreren man bare en time
tidligere hadde sett og hørt, og som på nærmest magisk vis hadde
inspirert spillerne. Nå var det en kameratslig tone med vitsing og
latterbrøl som bøllet seg inn i øregangene på spillerne. Likevel lot
ikke
manageren det være noen som helst tvil om at han var særdeles fornøyd
med sine utvalgte disipler.
- Som lag spilte vi helt perfekt. Disse guttene slutter aldri å
imponere meg. Nå har vi akklimatisert oss til 2. divisjon, og det med
en spillerstall som stort
sett består av den samme gjengen som for fem-seks år siden begynte på
laveste nivå. Vi utfyller hverandre bedre for hvert år vi spiller. Det
finnes ingen grenser for dette laget.
Dagens Gøran: Ragnar Dahle
Tre mål, en inspirator på og utenfor banen. Jager ball, løper som en
harehund, takler, kriger og sloss. Var dette hans beste kamp i
fosenborgtrøya?
Kampfakta
Fosenborg - Beckers 10 - 2
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug, Christofer Eriksen, Markus Steen
(3), Per Aspli, Ragnar Dahle (3), Sindre Dahle (1), Morten Jensen,
Erling Neerland Lone (3)
Fosenborg åpnet høstsesongen med å ta sin største serieseier siden 2006. Nervene var i høyspenn og magene i ulage. Flere av spillerne
hadde tilbrakt store deler av det siste døgnet på toalettet. Matlysta
var laber, humøret ustabilt, og opptil flere koner, samboere og barn
hadde gått stille i dørene for ikke å forstyrre husfedrene i deres
mentale kamp mot egne demoner. Ritualer var gjennomgått om og om igjen.
Ringer var kysset, og bestemte setninger og ord var gjentatt til det
knapt nok var krefter igjen. Selvsagt var akkurat det helt unødvendig,
for det var klasseforskjell på lagene som møttes til det som på forhånd
var omtalt som bunnoppgjøret på Ranheim.
For det tok bare drøye ti minutter før tre spikere satt i Nidarvoll
Trevares kiste. Og selv om de gulkledde fossrodde for å holde skuta
flytende, formelig flommet vannet inn i det fosenborgerne rente
motstanderen i senk. – Champagnefotball, uttalte Sindre Dahle på kav
trøndersk, og forklarte at akkurat det betydde oppofrende løp både
framover og bakover, et hav av bevegelser og kontante avslutninger. Selv
nøyde yngstebror Dahle seg med å spille feilfritt på backplass og i
midtbanetreeren. – Godt nok for meg, det, sa han, før han igjen entret
banen og ryddet opp i stor stil.
Målene var lekre og spektakulære. Det blir ofte sånn når du er
i flytsonen. Da stemmer løpene, da sitter pasningene, og det er stang
inn og etterfølgende behersket jubel og sult på flere magiske øyeblikk. I
ettertid kan en derimot ta seg tid til å dvele litt ved noen av de
fantastiske scoringene. Som da Inge Nervik forserte fra egen halvdel og
kjørte slalåm mellom svimle trevarearbeidere før han plasserte ballen
pent i målet. Eller da Solhaug traff med strak vrist og sendte ballen i
stanga og inn. Glemt er heller ikke de mange vakre
kombinasjonsscoringene signert Ragnar Dahle, Erling Neerland Lone og
Markus Steen. For et lag som har slitt med uttellingen denne sesongen,
gav denne kvelden en god dose selvtillit.
Selvtillit fikk også Per Aspli i kveld. Det ble ingen
scoringer på Bohemen, men det var likevel noe veldig distinkt og tydelig
over spillet til mannen som som regel kommer i form utover høsten. –
Per har trent hardt i sommer, det er det ingen tvil om, uttalte
Christofer Eriksen og gav sin lagkamerat et klapp på skuldra og en god
klem etter kampslutt. – Takk, du var ikke så verst sjøl heller,
repliserte Bohemen, mens han knasket på ei babygulrot og tok på seg den
halvlange dynejakka Fosenborg har arvet etter Nils Arne Eggen.
Bakover på banen var det stort sett full kontroll. Parhestene
Morten Jensen og Inge Nervik var som alltid solide i sitt defensive
virke, noe som medførte at Bjørn Jensen fikk relativt lite å henge
fingrene i. Et par av sine sedvanlige klasseredninger kunne han likevel
bevilge seg, og godt var det, for alle vet at keeperkjempen ikke sover
godt om nettene dersom han ikke har reddet minst en umulig ball.
At Nidarvoll Trevare fikk to scoringer skriver vi på kontoen for
overdreven offensiv vilje og en viss naivitet rent defensivt ved et par
tilfeller. Når man leder stort vil alle fram, og man åpner seg opp i det
bakre leddet. Det er litt som å bøye seg ned etter såpa i
fengselsdusjen, for er invitasjonen så åpenbar, nytter det ikke å rope
på at andre skal komme en til unnsetning. At den jomfruelige nullen ble
slettet spilte mindre rolle i kveld, men til neste ukes kamp mot Beckers
handler det om å ha øyne i ryggen og alltid følge med hvem man har bak
seg.
Dagens Gøran: Sindre Dahle
Kom ikke på scoringslista, men leverte ellers en prikkfri kamp. Er klok
til å plassere seg, sterk i duellene, kald med ballen i beina og en
sikker pasningslegger. Et stødig ankerfeste og en ballspiller av rang.
Kampfakta
Fosenborg - Nidarvoll Trevare 10 - 2
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug (2), Christofer Eriksen, Markus
Steen (3), Per Aspli, Ragnar Dahle (1), Sindre Dahle, Inge Nervik (1),
Morten Jensen, Erling Neerland Lone (3)
Aldri mer Lade kunstgress, men ondskapens bane klarte likevel å
sende en siste hilsen til et lag som aldri har trivdes på et underlag av
sand og gammel plast.
Fosenborg mot Intra. Tre
sikre poeng mot en motstander som kavet hjelpeløst på bunnen av
tabellen? Enveiskjøring, høyt press og en opponent med nervøse føtter og
hodeløse klareringer? Jo da, Fosenborg skulle gå offensivt ut, for
fantes det noe sånt som walkover i bedriftsfotballens 2. divisjon, var
det denne dagen nettopp det skulle skje.
Men Lade er nå en gang Lade. Skal vi tro på sagnet, kastet en
samisk sjaman en gang gand over anlegget. Det fortelles at sjamanens hat
til fosninger var stort, etter som han ble kjeppjaget over fjorden på
grunn av trolldom. Mer trivielt er det kanskje at banen er for stor, og
at den ikke passer Fosenborgs duracellkaniner. Her er det enorme rom og
åpne nok landskap til at en relativt ballsikker motstander kan trille
kula som de selv vil. I mellom halset noen svarte trøyer, overspilt, og
uten mulighet til å stoppe det som kom. Men Intra hadde ikke regnet med
Bjørn Jensen.
For bakerst stod keeperen en usannsynlig praktkamp. Alltid på
rett plass, og til enhver tid med en avgjørende fot eller ei utstrakt
hand idet ballen forsøkte å smyge seg inn bak ham. Keeperprestasjonene
fortjente definitivt et større publikum og mer applaus enn en
strekkskadd Inge Nervik og hans to håpefulle kunne gi. Keeperkjempen
gjorde likevel et så sterkt inntrykk på motstanderen at også de roste
ham opp i skyene som stadig truet med regn.
Kontringer har til enhver tid vært en fosenborgsk spesialitet.
Onde tunger har sågar villet ha det til at det er den eneste måten de
sortkledde kan score på. Sånn sett var det ingen overraskelse da Ragnar
Dahle drev gjennom store deler av midtbaneområdet før han passet ut til
en særdeles offensiv høyreback. Johan Vikan har vist målteft gjennom
vinterens treninger, men et bedre treff enn det han fikk i kveld, er
likevel sjelden kost – selv fra den kanten. For ballen kom som skutt ut
en kanon i det den forlot høyreslegga. Nevnte vi at han ladet lenge? Sa
vi at han finstilte siktet i god tid? Var det muligens en stille
meditasjon han foretok før skuddet satt klistret i krysset uten at noen
rakk å reagere?
1-0-ledelse til pause var flatterende, men ikke overraskende. For har man den beste keeperen og et godt kontringsspill, blir det gjerne resultater. – Intra ville ha vært et mye bedre lag med meg som trener, uttalte
manager Dahle i pausen. Et lite stikk til en ballbesittende motstander
var et litt for fristende og opplagt mål for en mann som definitivt
setter pris på stram organisering.
Om første omgang var svak fra Fosenborgs side, begynte andre
omgang som den skulle. Laget var strammere organisert, og de mange
fåfengte løpeturene i motstanderens bakre rekker var erstattet av et
lavere press. Intra slet med å skape sjanser, og Fosenborg kom på
giftige overganger. Flere ganger var man både tre og fire spillere mot
motstanderens ensomme forsvarer, men scoringene lot vente på seg. Grov
sjansesløsing er dyrt. Så også i kveld.
Et øyeblikks ubesluttsomhet er ofte nok til at kamper skifter
karakter. I alle fall var det nettopp det som skulle til for at en
Intra-angriper fikk den tiden han trengte for å oppdage at det fantes et
lite åpenrom som han muligens kunne utnytte. Og når han ikke ble
presset tilstrekkelig, kunne han fyre av og utligne.
Nå fulgte nok en god fosenborgperiode. Igjen kom kontringene
på løpende bånd, men å utnytte dem er også en del av spillet. Heldigvis
klarte de det én gang. En våken Markus Steen hadde både blikk og fot til
å oppdage og utnytte at Roger Solhaug stod ledig foran blank goal.
Pasningen gjorde at målet var ferdigscoret. Atter i ledelsen, og ikke
mer enn et kvarter igjen av kampen.
Det bølget fram og tilbake på Lade nå. Den sedvanlig demoniske
Ladevinden prøvde å piske moralen ut av spillerne, men man besvarte den
med å kjempe som besatt. De onde kreftene i det grønne dekket av plast
og sand sugde kreftene ut av Fosenborgs utvalgte, men man holdt tappert
stand. I alle fall inntil to minutter gjenstod. Det var da Lade-anlegget
fikk siste stikk. Det var da presset uteble i et kort sekund. Det var
da Intra fikk tid til å utligne.
Lade-marerittets siste stikk var av det bitre slaget. For
Fosenborgs del handler det nå om å glemme alle vonde minner fra dette
helvetesstedet, og i stedet se framover. Fra høsten av blir nemlig de
fleste kampene spilt på det nylagte kunstgresset på Eberg. I mellomtiden
ber vi om at kommunen får fortgang i planene om å grave opp hele
Ladeanlegget og rense det for gand.
Dagens Gøran: Bjørn Jensen Noen spillere trenger en lang
karriere for å kunne lage en kort skrytevideo. For Jensens del holder
det med en halvtimes opptak fra første omgang. Sisteskansen var på et
eget nivå i kveld. Vi bøyer oss i støvet.
Kampfakta Fosenborg – Intra 2-2 Bjørn Jensen, Morten
Jensen, Ragnar Dahle, Sindre Dahle, Christofer Eriksen, Markus Steen,
Johan Vikan (1), Roger Solhaug (1), Per Aspli
Tynn tropp og flere skader til tross; Fosenborg var en hårsbredd fra å ta poeng mot fjorårets norgesmester i bedriftsfotball.
Det var helt på tampen av den knallharde kampen. Klokka i
sørsvingen viste 59 minutter og stillinga var 2-2 da dommeren blåste
frispark til Bama Kickers. Muren ble stilt opp og motspillerne ble
markert. Det knirket i kroppene til Fosenborgs heroiske soldater. Som
man hadde kjempet for det ene poenget som nå lå halvveis nede i lomma.
Det var bare å få stoppet det skuddet som alle visste måtte komme. Få
ballen vekk. Få tida til å gå. Ikke vike en tomme, ikke gi bort en
centimeter. Det handlet bare om å få det lille minuttet som var igjen
til å bli til fortid.
Et drønn høres på Bratsberg. Et hardt skudd suser forbi muren og
mot målet. Keeper-Jensen har tyngden på feil fot. Han rekker ikke å
reagere før det er for sent og ballen ligger i nettet. Seriefavoritten
Bama Kickers har klart det i siste sekund. Norgesmesterne har vunnet et
oppgjør mot en motstander som lenge hadde dem på gyngende grunn, og de
vet å sette pris på dét.
For kampen var av det heltemodige slaget. En slik type kamp som
det går gjetord om, et oppgjør som man er lykkelig over å ha fått se i
levende live. Og for spillerne i sort må det ha vært mange stolte
øyeblikk underveis, til tross for at poengene ble med motstanderen hjem.
Hvilke hjerter ble ikke varme av å se den durabelige innsatsviljen som
ble framvist i kveld? Skal vi nevne at også dommeren var rørt og rød
rundt øynene, og at det måtte en kraftanstrengelse til for å fylle
lungene og blåse for full tid? Ja visst, han hadde skjønt det han og.
Det var en ærefull kamp å dømme.
Eriksen, Steen og to blad Dahle. Fire spillere som i mer eller
mindre grad vekslet på å fylle en midtbanetreer til fulle. Her var ingen
Neerland Lone, Kvatningen eller Aspli. Ingen store stjerner og lite
bohemsk krydder. Bare fire mann som visste hva som krevdes, som skjønte
at det ville gjøre vondt, men som bet alt av smerte i seg. Fire
løpsmaskiner, fire arbeidsmaur. Fire viljer sentrert i én. Og det mot en
motstander som bølget fram med tungt skyts. Stadig sterkere, stadig mer
massivt, men som stadig hadde større problemer med å finne ut av - og
trenge gjennom en mur av pur oppofrelse.
Bakerst. En Bjørn Jensen med fangarmer og en Morten Jensen med
kloke, om enn noe skadde føtter. En Nervik med strekk, en haltende helt.
Løp gjorde han likevel, nesten like fort som før. Taklet hardt, stoppet
det meste, men alle kunne se at han led. En Solhaug med et kranglete
kne. Stille hadde han båret smerten, han ville skåne laget. Alle skjønte
likevel at kroppen var i ferd med å si fra. At det snart var nok, at
det var tid for hvile. Hvilken moral viste de ikke i kveld?
Scoringer blir på en måte uvesentlige i et slikt oppgjør, men det
er selvsagt jakten på nettopp målene som frigjør energien slik at
moralen kommer fram. Når man reiser seg én gang og utligner
motstanderens ledelse, vitner det om karakter. Når man gjør det samme en
andre gang, vitner det om en ukuelig tro. Når man så selv kommer i
vakre angrepsbølger for å gå opp i ledelsen, forteller det at Fosenborg i
kveld tok et steg videre. Man var ikke ni spillere, men en enhet.
Men Fosenborg gikk aldri opp til 3-2. Man våget og man ville det
så sterkt, men man lyktes ikke. Christofer Eriksen var svært nær å bli
tomålsscorer, det samme var Ragnar Dahle som bare var ett lite
millisekund fra å få ladet kanoen i det rette øyeblikket. Synd? Ja, der
og da, akkurat nå og i de nærmeste dagene. Deretter er fokuset et annet.
Lærdommen om et lag med stor L som evner å hevde seg på et så høyt nivå
gir tro på mange stolte øyeblikk i tiden som kommer. Fosen hyller
Fosenborg, tapte poeng til tross.
Dagens Gøran: Christofer Eriksen
En av mange som leverte varene til fulle. Scoret 2-2-målet etter hurtig
angrepsspill sammen midtbanekollega Ragnar Dahle. Jobbet utrettelig i
samfulle 60 minutter. Viker ikke unna en duell, løper mer enn noen gang
og er om mulig blitt enda kjappere i ballbehandlingen.
Noen ganger er det
sånn at forsikringsselskapene går med for store overskudd, og vi kaller det
omvendt forsikringssvindel. Gjensidige Sport så lenge ut til å få for godt
betalt, men et Fosenborg i gryende vårform klarte likevel å kare til seg tre
fullt fortjente poeng.
Det er ingen hemmelighet at det har vært en del murring i
Fosenborgmiljøet den seneste tida. Spillerne har murret mot hverandre, lederne
har murret i media, mens media har murret mot alt som har vært ikledd svarte
drakter. Det har vært snakk om mangel på offensiv spillestil, en planløshet og
et for stort fokus på utenomsportslige elementer. Godt var det derfor at
spillerne i kveld gav et klart svar på tiltale, at de fulgte et tydelig
opplegg, og at man dermed slo ring om en manager som har opplevd et til tider
umenneskelig stort press. Kanskje var det derfor ikke så rart at manageren
etter kampslutt sang Fosenborghymnen foran et fulltallig pressekorps?
For det var et heltent FBK som sprang ut fra startblokkene i
kveld. Inge Nervik kjempet som vanlig som en løve, mens Christofer Eriksen løp
like vakkert som en gaselle. Per Aspli hoppet som en våryr kenguru, mens Sindre
Dahle driblet som en sirkussel. Hele dyreriket var representert, og manageren
stod på sidelinja og så at det var akkurat sånn han hadde tenkt seg det da han
la slagplanen blant barnehagebarn i formiddagstimene. Spillernes deilige
fandenivoldske innstilling var paret med managerens kløktige taktiske opplegg,
og det så ut til å utmanøvrere en motstander av saksbehandlere. Det høye
presset fungerte som det skulle, men besluttsomheten stoppet for ofte i nest
siste trekk. Sjansesløsing og en viss gavmildhet gjorde at Gjensidige Sport
kunne ta pause med en 1-0 ledelse. Direkte ufortjent og uforskammet frekt.
Om første omgang stod til godkjent, var halvtimen etter
hvilen en orgie i det beste Fosenborg har å by på. Ti lystløpere og en tiger
til å vokte buret var mer enn motstanderen kunne håndtere. Hadde man savnet
pasningsalternativer i tidligere kamper, var det flust av dem nå. Hadde man
lengtet etter kvalifiserte målsjanser i sesonginnledningen, kom de nå på
løpende bånd. – Klyp oss, vi drømmer, sa publikum, og det ble kløpet og skreket
i fryd, mens man konstaterte at virkeligheten kan være vakker.
For Fosenborg produserte. Det finstemte maskineriet malte på
og motstanderen kunne ikke stå i mot presset. For hvilken eminent teknikk viste
ikke Markus Steen da han klinket inn utligningen? Og hvilken overraskelse var
det ikke da den omskolerte backen Roger Solhaug plasserte inn 2-1? Og slik
fortsatte det utover kampen. Sjanse på sjanse, men ingen flere mål. En
teoretisk storseier, ble det sagt. Det handler imidlertid om å gjøre teori om
til praksis.
Glem aldri at noen ganger får forsikringsselskapene for godt
betalt, og at dét også kunne ha skjedd i denne kampen. For hadde man ikke hatt
en særdeles våken keepervikar i Nils Endre Øverland, ville marginene fort ha
vært mot de sortkledde. Og hadde man ikke hatt to fantastiske backer i Kjetil
Kvatningen og Johan Vikan, ville motstanderen garantert ha kommet til flere og
større sjanser. Og hadde ikke Morten Jensen dekket høyre stolpe i det
Gjensidige Sport gjorde et siste forsøk med et hardt frispark, hadde
utligningen vært et faktum. Da hadde man i så fall fått oppleve at
virkeligheten også kan være umåtelig brutal og hjerterå.
En 2-1 seier betyr tre poeng, ro på brakka, og at murring
blir erstattet av kurring. Viktigst er det likevel at Fosenborg ser ut til å ha
funnet seg selv igjen. Man har famlet og funnet svar. I kveld var Fosenborg et
kollektiv som en ikke kunne unngå å bli glad av se på.
Dagens Gøran: Johan
Vikan
Hvilket luksusproblem å plukke ut én av elleve eminente fotballspillere. Vi
velger oss Johan Vikan som en følge av hans fantastiske backspill i kveld.
Enormt taklingssterk, usedvanlig trygg med ballen, og med en egen evne til å
lese spillet. Kun scoringen med påfølgende vuggefeiring manglet på å gjøre
kvelden komplett. Vi gratulerer med en svært solid kamp, og viderebringer
klubbens lykkeønskninger med tanke på den nyfødte gutten!
Kampfakta
Fosenborg – Gjensidige Sport 2-1
Nils Endre Øverland, Johan Vikan, Kjetil Kvatningen, Morten Jensen, Ragnar
Dahle, Sindre Dahle, Christofer Eriksen, Markus Steen (1), Roger Solhaug (1),
Per Aspli, Inge Nervik
Fosenborg sliter med å trekke tilskuere til kampene. Det er mulig at pent innpakningspapir ikke nødvendigvis er nok til å gjøre innholdet interessant.
Et av de store satsingsområdene av året var at man skulle investere tungt for å trekke flere folk til kampene. Fosenborg skulle bli familieklubben. Man håpet av skaren av mannfolk som vanligvis møtte opp til kamp nå skulle ta med seg både kone og barn. Det store trekkplasteret i så måte var et gedigent hoppeslott. – Unger elsker hoppeslott, var filosofien. Tydeligvis ikke nok, for på årets første kamp var slottet tomt. Bare noen sterkt berusede supportere benyttet seg av tilbudet. At slottet etter kampen måtte rengjøres og renses for urin og oppkast er en lite hyggelig del av historien.
For tilskuersvikten mot NTNU var påfallende. Kun den vante harde kjernen i Hjernen løste billett, noe som medførte en betydelig inntektssvikt for klubbens økonomiavdeling. At en del av dem som hadde tatt turen over fjorden ikke en gang orket å ta steget ut av bilen sier sitt. I stedet satt man varmt og godt i kupéen med panoramautsikt til kampen.
Foran sesongen ble det lansert nye klubbilder på Fosenborgbrakka. Spillerne stilte opp til en ny type portretter. Ja visst er de både pene, unge og deilige, tatoverte, mye i stæsj i håret og kanskje også litt sminket under øynene? De minnet om glamourmodeller. Voksede brystkasser, ikke ei kvise på nesa og ikke ei skjeiv tann etter et basketak på banen. Kjekke? Ja, de synes det nok sikkert selv i hvert fall, men hva synes den harde kjernen av supporterne? Klarer de å relatere seg til den nye typen fotballspillere? Finnes det noen gjenkjenningsverdi lenger?
I nedgangstider med arbeidsløshet og sparekniv er det vanskelig for unge fotballspillere å vinne sympati. Og slik bør det strengt tatt være, for hvilken realisme er det de representerer? Å stå opp klokka halv ti, få servert frokost på klubbhuset og trene i en times tid? Litt påfølgende massasje, for deretter å skynde seg hjem til Playstation og en ettermiddag på sofaen? Eller har de kanskje et fotooppdrag for en leverandør av stylingprodukter som må gjøres unna? Litt prat i media hører også med. Tårevåte intervjuer etter at proffdrømmen gikk i stykker, eller store ord før kamp – etterfulgt av små handlinger i kampens hete.
Spørsmålet Fosenborgs markedsdirektør nå bør stille seg er om tilskuerne nå ser at det produktet man forsøker å selge er opphauset og oppskrytt. Har man i oppgangstider overvurdert sitt eget potensial? Orker folk mer gjennomsnittlig fotball, hvor det er ansett som god underholdning dersom to pasninger på rad går til en medspiller? Kan man i det hele tatt forvente at folk skal orke å betale for noe man kan se gratis på den nærmeste løkka? Det hjelper ikke med helsides annonser i FosnaFolket som sier at kampen blir spennende hvis folket sier noe annet. For folket har øyne, og de ser tydeligvis noe annet enn Fosenborgs egen komiske-Ali.
Det aner oss at middelmådige fotballspillere, godt betalte reklamefolk og klubbdirektører som er mer glade i omsetning enn i god fotball er i ferd med å bli gjennomskuet, og godt er det. Fosenborg bør derfor vende seg bort fra ukulturen som i alt for lang tid har fått lov til å vokse fram. Kutt ut praten, fjern hårgeléen, glem fotooppdragene og gi blanke i de feminine omfavnelsene og den klamme klemminga som foregår før kamp. Stikk hull på hoppeslottet og fri oss for guds skyld fra klisjéene og alt som er metroseksuelt. Gi oss heller ærlige, staute og barske mannfolk som er stolte over klubben de representerer - verken mer eller mindre. Tause menn, ingen store ord, men med en offervilje uten sidestykke på banen.
Fosenborgs ønske om å framstå som ladejarler fikk et skudd for baugen da man gikk på en stygg smell mot Wessel.
Ladejarl var den vanlige tituleringen av jarlene av Strinda fra den tid de trønderske herskerne regjerte med frykt og makt i den beinharde vikingtida. Således passet det godt at Fosenborg forut for kampen erklærte seg som etterkommere av ladejarlene. De sortkledde har i flere år vært en fryktet motstander, og med en hard treningsvinter på Strinda falt også den geografiske delen av puslespillet på plass i det man møtte Wessel på nettopp Lade.
Motstanderen Wessel hadde nok også foretatt et dypdykk i trønderske historiebøker i det man tok sitt navn, for forbildet må nok kunne sies å være Peter Wessel, bedre kjent som Tordenskiold. En sjøoffiser berømt for å være modig, utspekulert og snarrådig. Det var med andre ord klart for et slag av historiske dimensjoner i det dommeren blåste i gang kampen.
De fosenborgske ladejarlene kom godt i gang, for laget var tydelig sultent på den striden som ventet. Om det ble blod, så kunne det gjerne flomme, og om det ble vondt så måtte det gjerne bli verre. - Framover, hirdsmenn, ropte storjarlen på sidelinja, han Raghnár sjøl. Og i krigen gikk de. Inge Hardfot, Eiriksønnen Christofer og Råthgeir Beinkrok. Herje og plyndre, lemleste og flire. Alt for seieren, tre poeng og litt mjød i bollen.
Og slagplanen så ut til å virke, for når sjølveste Steinhau-Markus fra nordlandene la all sin hedenske vilje i et skudd fra femten meter, måtte Wessels keeper kapitulere. Tordenskiolds soldater var i villrede, for deres teknikk og listighet var uvant med en slik motstander. Hvem var disse hirdsmennene som så ut til å handle på urinstinkt? Hadde de i det hele tatt en svakhet?
Svaret var ja, og svaret kom fort. For når Wessel skrudde opp tempoet og spilte med raffinement og kombinasjoner, hang ikke Ladejarlene med. De ble stresset og de gjorde feil. Pasningene satt dårlig, løpene ble meningsløse og blikkene deres var tanketomme. At Wessel utlignet til 1-1, og at stillingen stod seg til pause, var greit. Slaget var foreløpig jevnt, og utfallet var uvisst.
Andre omgang; siste akt i kampen mellom trøndersk urkraft og dansk-norsk listighet. Stadig var Wessel kvikke og lette, kjappe til beins, tekniske og tidvis blendende i sitt spill. De fosenborgske ladejarlene var tyngre i kroppen; tomme for krefter, tomme for tro. Mórthen Trauste skreik om strid, mens Arg-Biorn Sinte ropte på blod. Per Gråluv danset fortryllende med ballen, men det hjalp ikke. For Wessel var noen nummer for store og noen århundrer for unge. Elegant sprang de gjennom hirdens forsvar, og med små nålestikk satte de inn fire mål. 1-1 ble til 1-5, litt for enkelt og litt for greit.
Dagens ladejarl: Kjethill Lurfot
En av få fosenborgere som matchet tempoet i kampen. Sterk i striden og lur med ballen. Farlig frampå ved noen anledninger.
Kampfakta Fosenborg - Wessel 1 - 5 Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug, Markus Steen, Per Aspli, Ragnar Dahle, Inge Nervik, Morten Jensen, Kjetil Kvatningen, Christofer Eriksen
Velkommen til NTNU. Et sted mange fbkere har brukt store deler av ungdomstida si med mer eller mindre utbytte. Velkommen til fosenborg.com som dekker matchen for våre mange tilhengere på den andre sida av fjorden. Velkommen til Hjernen som skaper trykk og stemning rundt arenaen. Velkommen til Bjørg i bua som selger pølser. Velkommen til kamp!
Sånn, da var det sagt. Høflighetsfrasene er unnagjort, og jeg kan snakke rett fra levra. Og den er full, levra mi. Fylt opp med innestengt spilletrang og en managers klare visjoner om hvordan Fosenborg skal fremstå i år.
Mot slutten av fjoråret var Fosenborg ei ustoppelig maskin. Løpskraft kombinert med teknisk finesse. Aggressivitet paret med våkent samspill. I bunnen av det hele hadde vi et kollektiv som reiv i stykker motstanderen. Vi skaffet oss ballen i gunstige posisjoner og fikk en rekke herlige kontringer. Dette skal vi selvsagt fortsette med. Vi er godt trent etter en fantastisk vinter på Strinda. Løpskraften er en av våre store fordeler, og det skal vi utnytte.
Vi spiller 2-1-2-1! Det er min filosofi, men jeg er ikke urokkelig. Vi har to backer, en sentral midtbane, to indreløpere/vinger og en spiss. At man under kamper vil variere, er selvsagt naturlig. Det er mitt mål at vi skal være tilpasningsdyktige og mestre flere formasjoner.
- Få fart på rævva di, sa en gammel trener jeg hadde. Den gang lo vi av ham, men nå skjønner jeg at mannen hadde en mening med sitt noe flåsete uttrykk. Få fart på rævva di defensivt! Jobb til du er tom. Deretter tar du pause - på benken. Få fart på rævva di offensivt! Beveg deg, skap rom, vær en kompis og gi kameraten din pasningsalternativ.
Ikke vær fastlåst! Under kamp må vi kunne veksle mer posisjon enn tidligere. En back er ikke bare en back, og en indreløper spiller ikke kun på midtbanen. Jeg ønsker meg spillere som kler alle posisjoner. Offensive backer og midtbanespillere med defensivt ansvar. Bruk hodet! Vis attityd!
Vi skal sjokke NTNU på Ranheim kunstgress. Banen er liten, og det passer oss godt siden vi er vante til tett spill i en liten gymsal. Vi skal spille like tøft som vi gjør inne. Vi skal legge høyt press fra starten av. Vi skal spille med et vanvittig tempo. Vårt kollektive press skal skremme motstanderen til å gjøre feil.
Kampen spilles klokka 21.40 på mandag. Oppmøte er senest klokka 21.00. Ei god oppvarming hører med, både jogging, spill på småmål og skudd på keeper.
Jeg forventer hundre prosent innsats fra alle. Vi skal vinne. Sammen kan vi nå våre mål. Sammen er vi sterke!
Serieåpningen på
Ranheim viste at årets Fosenborglag har et godt arbeidshjerte, men samtidig så
vi også at mannskapet har mye å jobbe med i den offensive delen av spillet.
På forhånd var det varslet at FBK skulle gå i strupen på NTNU fra avspark av.
Man skulle slite akademikerne i stykker med knallhard grovjobbing og vinne
ballen i gunstige posisjoner. På mange måter kan vi si at laget i svart traff
med den delen av taktikken, men at man i slagplanen ikke hadde tenkt på hva man
skulle gjøre når ballen var vunnet. Det er som kjent fort gjort å glemme.
For det ble for spedt og for enkelt når Fosenborg skulle
skape sjanser. - Litt lilleputtaktig, uttalte Bohemen Aspli, som til vanlig
figurer som trener på nettopp det alderstrinnet. Det noe primitive
angrepsspillet var riktignok gjennombruddshissig, men bare med en eller to mann
om gangen. Potensielle kontringer ble derfor skuslet bort i for framoverrettet
fotball. På sidelinja var det lett å se at pasningsalternativene burde vært
flere. Laget burde i større grad ha tatt seg tid til å vende spillet og
eventuelt vente på flere medspillere. Noen ganger må man ta et skritt tilbake
for å ta to skritt fram.
Defensivt var det stort sett solid gjennom hele kampen. Noe baktungt, javel,
men noen synes da også at det kan være både sexy og opphissende. Oppgjøret var
derfor relativt sjansefattig, og selv om begge lag hadde et par store
muligheter hver i første omgang, satt vi likevel sjelden med hjertet i halsen.
Undertegnede må innrømme at han faktisk duppet av i noen minutter midtveis i
omgangen. Unntaket var minuttet før pause, da dommeren bestemte seg for å gi
NTNU straffe etter litt for intim kontakt i feltet. Videobevisene var
imidlertid entydige. En hårreisende avgjørelse, men med bedriftsseriens beste
keeper i buret er et straffespark neppe en større målsjanse enn en corner eller
et innkast.
For Bjørn Jensen reddet. Selvsagt gjorde han det. Med all
sin rutine leste han utgangen av skuddet og fikk kastet seg ned. Fast grep. Så
slapp man da i alle fall å klage til kretsen på feildømming, slik enkelte andre
lag gjør. Deretter pause. Ville manager Dahle ta grep, eller var taktikktavla
kun egnet til pynt?
- Vi snakket om å ta oss bedre tid med ballen, men man
visker ikke ut seks års klubbkultur og spillestil i løpet av en to minutters
pep-talk. Gammelmanageren har indoktrinert hodene til disse spillerne, og den
lærdommen sitter litt for godt, sa manageren mens han fortvilte over planløs
løping og tunnelsyn på sine spillere.
For selv om første halvdel av andre omgang bar bud om en
liten bedring, var det fremdeles mye å rette på. Likevel var det en del som
tydet på tre poeng da Markus Steen dundret inn 1-0 på volley halvveis ut i
omgangen. Vakkert. Et lite stykke kunst av mannen som er best når det gjelder.
Nå skulle det stramme kollektivet fortvile NTNU-spillerne og kontre inn til en
komfortabel seier. Standard Fosenborgoppskrift, perfeksjonert gjennom flere år.
Selve essensen i fosenborgsk tankegods.
Slik skulle det likevel ikke gå, for i løpet av ti sekunder
gjorde Fosenborgs spillere flere personlige feil. Det begynte med et balltap på
midten, før to mislykkede klareringsforsøk førte til at ballen trillet mot det
åpne målet. Et forsøk på å skli ballen vekk var fåfengt. NTNU fikk sin
utligning. Fortjent? Nøytrale tilskuere vil kanskje mene det.
Uavgjort mot det som definitivt var en verdig motstander er
nok til å leve med for Fosenborgs utvalgte. Verre var det nok å se at det
offensive spillet hadde såpass store mangler. På det området har både spillere
og manager en jobb å gjøre, men det er likevel ikke gjort i en håndvending å
endre på et spillemønster som er innarbeidet gjennom mange år.
Dagens Gøran: Inge Nervik
Som resten av laget - svært god i det defensive spillet. Griper inn og hindrer
flere sjanser gjennom sitt resolutte spill. Plasserer seg riktig, løper opp
motstanderne og takler tøft, men alltid fair.
Kampfakta
Fosenborg - NTNU 1 - 1
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug, Christofer Eriksen, Markus Steen (1),
Per Aspli, Ragnar Dahle (gk), Sindre Dahle, Inge Nervik, Morten Jensen, Kjetil
Kvatningen
