Nervene var i høyspenn og magene i ulage. Flere av spillerne hadde tilbrakt store deler av det siste døgnet på toalettet. Matlysta var laber, humøret ustabilt, og opptil flere koner, samboere og barn hadde gått stille i dørene for ikke å forstyrre husfedrene i deres mentale kamp mot egne demoner. Ritualer var gjennomgått om og om igjen. Ringer var kysset, og bestemte setninger og ord var gjentatt til det knapt nok var krefter igjen. Selvsagt var akkurat det helt unødvendig, for det var klasseforskjell på lagene som møttes til det som på forhånd var omtalt som bunnoppgjøret på Ranheim.
For det tok bare drøye ti minutter før tre spikere satt i Nidarvoll Trevares kiste. Og selv om de gulkledde fossrodde for å holde skuta flytende, formelig flommet vannet inn i det fosenborgerne rente motstanderen i senk. – Champagnefotball, uttalte Sindre Dahle på kav trøndersk, og forklarte at akkurat det betydde oppofrende løp både framover og bakover, et hav av bevegelser og kontante avslutninger. Selv nøyde yngstebror Dahle seg med å spille feilfritt på backplass og i midtbanetreeren. – Godt nok for meg, det, sa han, før han igjen entret banen og ryddet opp i stor stil.
Målene var lekre og spektakulære. Det blir ofte sånn når du er i flytsonen. Da stemmer løpene, da sitter pasningene, og det er stang inn og etterfølgende behersket jubel og sult på flere magiske øyeblikk. I ettertid kan en derimot ta seg tid til å dvele litt ved noen av de fantastiske scoringene. Som da Inge Nervik forserte fra egen halvdel og kjørte slalåm mellom svimle trevarearbeidere før han plasserte ballen pent i målet. Eller da Solhaug traff med strak vrist og sendte ballen i stanga og inn. Glemt er heller ikke de mange vakre kombinasjonsscoringene signert Ragnar Dahle, Erling Neerland Lone og Markus Steen. For et lag som har slitt med uttellingen denne sesongen, gav denne kvelden en god dose selvtillit.
Selvtillit fikk også Per Aspli i kveld. Det ble ingen scoringer på Bohemen, men det var likevel noe veldig distinkt og tydelig over spillet til mannen som som regel kommer i form utover høsten. – Per har trent hardt i sommer, det er det ingen tvil om, uttalte Christofer Eriksen og gav sin lagkamerat et klapp på skuldra og en god klem etter kampslutt. – Takk, du var ikke så verst sjøl heller, repliserte Bohemen, mens han knasket på ei babygulrot og tok på seg den halvlange dynejakka Fosenborg har arvet etter Nils Arne Eggen.
Bakover på banen var det stort sett full kontroll. Parhestene Morten Jensen og Inge Nervik var som alltid solide i sitt defensive virke, noe som medførte at Bjørn Jensen fikk relativt lite å henge fingrene i. Et par av sine sedvanlige klasseredninger kunne han likevel bevilge seg, og godt var det, for alle vet at keeperkjempen ikke sover godt om nettene dersom han ikke har reddet minst en umulig ball.
At Nidarvoll Trevare fikk to scoringer skriver vi på kontoen for overdreven offensiv vilje og en viss naivitet rent defensivt ved et par tilfeller. Når man leder stort vil alle fram, og man åpner seg opp i det bakre leddet. Det er litt som å bøye seg ned etter såpa i fengselsdusjen, for er invitasjonen så åpenbar, nytter det ikke å rope på at andre skal komme en til unnsetning. At den jomfruelige nullen ble slettet spilte mindre rolle i kveld, men til neste ukes kamp mot Beckers handler det om å ha øyne i ryggen og alltid følge med hvem man har bak seg.
Dagens Gøran: Sindre Dahle
Kom ikke på scoringslista, men leverte ellers en prikkfri kamp. Er klok til å plassere seg, sterk i duellene, kald med ballen i beina og en sikker pasningslegger. Et stødig ankerfeste og en ballspiller av rang.
Kampfakta
Fosenborg - Nidarvoll Trevare 10 - 2
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug (2), Christofer Eriksen, Markus Steen (3), Per Aspli, Ragnar Dahle (1), Sindre Dahle, Inge Nervik (1), Morten Jensen, Erling Neerland Lone (3)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar