Hymne til de mørke høstkvelder

Hvem sa at den trønderske urpoeten Åge Aleksandersens hyllest til det enkle samlivet ikke passer som hånd i hanske når fotballklubben Fosenborgs bravader på duggvått kunstgress skal beskrives?

Trøndersk filosofi og lynne tilsier nøkternhet. Det er lite biff og dyr champagne, for å si det med Åge. Og i Verdal er det en kjent sak at bygdas mange lottomillionærer fremdeles lever et traust liv hvor luksus betyr å unne seg ketchup på spagettien. En annen av Trøndelags store filosofer, Odd Reitan, har på sin side hentet inspirasjon fra pietismen, og lært et helt folk at det enkle ofte er det beste. Og nettopp det forstod gruppa DDE da de overførte Reitans tankegods til musikken. Tre grep og en mann i bar overkropp måtte selvsagt bli en suksess.

Fosenborg er en forlengelse av denne trønderske nøysomheten. Her er det få tilløp til akrobatikk, knapt nok et hælspark og lite spill for galleriet. Her er det ingen afrikanske innslag som krydrer retten, det holder lenge med salt og pepper. Og det er lett å forstå at klubben har tuftet sine verdier på et slikt formular som tidligere har tatt et helt land med storm. For Fosenborg har neppe de beste spillerne i serien. Man bare vet å utnytte det materialet man har på en best mulig måte.



Utfallet av kveldens kamp var egentlig gitt på forhånd. Bare navnet på motstanderen, Guarana, gav undertegnede en klar indikasjon på at her skulle man møte et lag som gjerne slo en tunnel for mye. Det ante oss at spillerne i gult– til og med fargevalget på draktene tilsa en dekadent livsførsel – hadde hang til å ville prestere på en penest mulig måte for sitt publikum. Men når galleriet viste seg å være tomt for tilskuere, var bordet dekket for et målrettet FBK.


Neerland Lone har taklet, Solhaug er på vei mot ballen og Steen lar en liggende Guaranaspiller få smake på knottene.

For Fosenborg gikk rett på sak. Vi så ingen saksespark da Per Aspli lompet fram til Erling Neerland Lone etter få minutter. Og vi så heller ingen c-momenter da ballen ble sendt videre til Sindre Dahle. Derimot så vi besluttsomhet og vinnervilje da sistnevnte bombarderte ballen i nota. Tidlige ledelser er som tidligere nevnt en fosenborgsk spesialitet. Og evnen til å stenge igjen og kontre sitter også dypt i veggene på klubbhuset.

Guarana fortsatte på sin side å trille ball. Lekent og sjarmerende med gode bevegelser. – Se, de driver med synkronsvømming, lo Fosenborgs sterke mann, Harald Martin Flatås, idet de gule pyntelig broderte seg til fem meters avansement på den grønne plasten. Klubbdirektøren var skråsikker i sin sak. - Guarana kommer til å måtte svelge flere bitre piller innen kvelden er omme.

Og Flatås fikk rett. Mannen, som mange hevder har en sterk sjette sans, kunne fornøyd konstatere dobling av ledelsen på et skremmende tidlig tidspunkt. Allerede da Inge Nervik klarerte en corner fram mot Roger Solhaug, spådde Flatås scoring. Imidlertid så hele kontringen ut til å renne ut i sanden da en lettbeint Guaranaspiller kom skliende i et taklingsforsøk. Solhaug klarte likevel å presse ballen til nevnte Nervik som med sitt femtimetersløp bidro med den siste pasningen fram til en umarkert Markus Steen som bredsidet inn 2-0.

I andre omgang forsøkte Guarana å sette opp tempoet. Ballen gikk hurtigere, skuddene satt løsere og publikumsfrieriet ble erstattet av viss målrettethet. Fosenborg ble presset ubehagelig lavt på egen halvdel, men stopperduoen Morten Jensen og Inge Nervik evnet å avskjære det meste. En gang klarte motstanderen å finne veien gjennom den solide muren, men et tungt bjørnegrep fra Ragnar Dahle hindret en sikker scoring. At belønningen ble et gult kort var rett og rimelig, en grei pris å betale for en baklengs mindre. Og bakerst stod som vanlig Jaguar-Jensen og fanget det som kom. Kattemyk i bevegelsene, uovervinnelig og reaksjonssterk. Hvilken selvtillit gav han ikke laget sitt også denne kvelden. Med tolv minutter igjen av kampen syntes seieren å være klar.

Men Guarana hadde vist vilje til å lære av sin direktespillende motstander, og belønningen skulle da også komme. De gules nummer sju fikk akkurat nok tid til å lade kanonen, og skuddet smalt inn i Jensens høyre hjørne. Nå kom nervene hos de sortkledde, dette merkelige fenomenet som er enhver fosenborgers verste fiende, og den eneste delen av spillet som manager Dahle og styreleder Flatås ikke hadde noe mottrekk mot. I alle fall inntil i kveld.

- Det e riktig nok itj så veldig avansert, men det e kjent og kjært, trygt og godt og lite komplisert.

Stemmen tilhørte Harald Martin Flatås. Åges hymne til soverommet var blitt til Fosenborgs hymne, og nå sang han harmonisk og vakkert. Hvilken melodi passet bedre til å minne spillerne om klubbens fotballmessige filosofi?

For sangen manet seg inn i fosenborgerne. Spillerne løp som programmerte enheter. Kjent og kjært da Morten Jensen mottok en framoverrettet pasning, trygt og godt da han fant en umarkert Markus Steen, og lite komplisert da toppscoreren satte inn sitt andre for kvelden.

Med seieren er Fosenborg sannsynligvis sikret et videre liv i 2.divisjon. På torsdag venter neste motstander i form av pentspillende Fundator. Seiersoppskriften synes allerede å være klar.

Dagens Gøran: Bjørn Jensen
Fosenborgs sisteskanse varter igjen opp med superredninger som bidrar til at mismotet sprer seg hos motstanderen. Stopper flere harde og velplasserte skudd og er raskt i føttene på spillere som kommer igjennom. Viser gang på gang at han er verdt rekordsummen som Fosenborg betalte for ham i 2005.

Fosenborg – Guarana 3-1
Bjørn Jensen, Morten Jensen, Roger Solhaug, Erling Neerland Lone, Per Aspli, Ragnar Dahle, Sindre Dahle (1), Markus Steen (2), Inge Nervik