Ladejarl var den vanlige tituleringen av jarlene av Strinda fra den tid de trønderske herskerne regjerte med frykt og makt i den beinharde vikingtida. Således passet det godt at Fosenborg forut for kampen erklærte seg som etterkommere av ladejarlene. De sortkledde har i flere år vært en fryktet motstander, og med en hard treningsvinter på Strinda falt også den geografiske delen av puslespillet på plass i det man møtte Wessel på nettopp Lade.
Motstanderen Wessel hadde nok også foretatt et dypdykk i trønderske historiebøker i det man tok sitt navn, for forbildet må nok kunne sies å være Peter Wessel, bedre kjent som Tordenskiold. En sjøoffiser berømt for å være modig, utspekulert og snarrådig. Det var med andre ord klart for et slag av historiske dimensjoner i det dommeren blåste i gang kampen.
De fosenborgske ladejarlene kom godt i gang, for laget var tydelig sultent på den striden som ventet. Om det ble blod, så kunne det gjerne flomme, og om det ble vondt så måtte det gjerne bli verre. - Framover, hirdsmenn, ropte storjarlen på sidelinja, han Raghnár sjøl. Og i krigen gikk de. Inge Hardfot, Eiriksønnen Christofer og Råthgeir Beinkrok. Herje og plyndre, lemleste og flire. Alt for seieren, tre poeng og litt mjød i bollen.
Og slagplanen så ut til å virke, for når sjølveste Steinhau-Markus fra nordlandene la all sin hedenske vilje i et skudd fra femten meter, måtte Wessels keeper kapitulere. Tordenskiolds soldater var i villrede, for deres teknikk og listighet var uvant med en slik motstander. Hvem var disse hirdsmennene som så ut til å handle på urinstinkt? Hadde de i det hele tatt en svakhet?
Svaret var ja, og svaret kom fort. For når Wessel skrudde opp tempoet og spilte med raffinement og kombinasjoner, hang ikke Ladejarlene med. De ble stresset og de gjorde feil. Pasningene satt dårlig, løpene ble meningsløse og blikkene deres var tanketomme. At Wessel utlignet til 1-1, og at stillingen stod seg til pause, var greit. Slaget var foreløpig jevnt, og utfallet var uvisst.
Andre omgang; siste akt i kampen mellom trøndersk urkraft og dansk-norsk listighet. Stadig var Wessel kvikke og lette, kjappe til beins, tekniske og tidvis blendende i sitt spill. De fosenborgske ladejarlene var tyngre i kroppen; tomme for krefter, tomme for tro. Mórthen Trauste skreik om strid, mens Arg-Biorn Sinte ropte på blod. Per Gråluv danset fortryllende med ballen, men det hjalp ikke. For Wessel var noen nummer for store og noen århundrer for unge. Elegant sprang de gjennom hirdens forsvar, og med små nålestikk satte de inn fire mål. 1-1 ble til 1-5, litt for enkelt og litt for greit.
Dagens ladejarl: Kjethill LurfotEn av få fosenborgere som matchet tempoet i kampen. Sterk i striden og lur med ballen. Farlig frampå ved noen anledninger.
KampfaktaFosenborg - Wessel 1 - 5
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug, Markus Steen, Per Aspli, Ragnar Dahle, Inge Nervik, Morten Jensen, Kjetil Kvatningen, Christofer Eriksen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar