Gleden over mandagens usedvanlige sterke
seier var større
enn vi kanskje noen gang har sett i FBK. Veteranene, de faste fra debutåret
2004, gikk av skaftet i det de hyllet firemålskongen Marcus Bendixen, de strålende
vikarene, innsatsen, seiersbragden og plassen som kanskje ble berget.
Men kanskje størst av alt for de få faste fosenborgerne som var der; den etterlengtede jubileumsmarkeringen av Sjefen sjøl: "Råtassen" Roger Solhaug.
Med sine ett hundre spilte kamper, er han nå om mulig enda større stjerne i klubben. Vi har laget et lørdagsportrett om legenden.
Men kanskje størst av alt for de få faste fosenborgerne som var der; den etterlengtede jubileumsmarkeringen av Sjefen sjøl: "Råtassen" Roger Solhaug.
Med sine ett hundre spilte kamper, er han nå om mulig enda større stjerne i klubben. Vi har laget et lørdagsportrett om legenden.
![]() |
Jubilanten kunne mandag kveld feire hemningsløst etter seier i sin 100. fosenborgkamp! Det ble gravd dypt i klubbkassa for å gi Råtassen sin fortjente oppmerksomhet i form av blomster. |
Per Aspli
danset rundt, klappet og delte ut klemmer. –Råtassen har vært sjef i Fosenborg
lenge, men i dag feirer vi han som selve Kongen, ropte han og trakk fram en
stor og påkostet blomsterbukett på vegne av spillere og støtteapparat.
For Fosenborg ville ikke vært Fosenborg,
om det ikke var for Roger. Det var han som våkna fyllesjuk og full av blåmerker den søndagen derpå
og straks satte i gang med å sende ut påminnelser om avtalen som var gjort
kvelden i forveien – det var ikke noen vei utenom nå, det skulle stables et lag
på beina! Alle som i festrus hadde gitt fra seg kommentarer som at “joda, det
kunne vært artig med litt fotball igjen ja”, fikk sms’er der man ble minnnet om
hvilke forpliktelser man nå hadde gått med på kvelden før. Laget skulle hete
Fosenborg, akkurat som en lattermild Morten Jensen foreslo med en festrøyk i
hånda, ute på plattingen i den milde sensommernatta. Fosenborg BK.
Det skulle
skaffes drakter, svarte måtte de være. Adidas helst, akkurat som det aller
beste fotballaget fra regionen. Solhaug irriterte seg over at det var søndag,
og at ingen sportsbutikker var åpne slik at bestillingen kunne la seg ordne.
Men, det måtte ordnes med treningstid, og Solhaug brukte resten av formiddagen
til å forhøre seg om ledige baner. Før samboeren Barbro hadde satt middagen på
bordet, hadde han funnet et utmerket treningsanlegg med kort reisetid for de
fleste av spillerne, grusbanen Wilhelmsmyr på Heimdal.
Det var på sin plass med en egen
offisiell hjemmeside, såklart, det måtte jo laget ha. Ettermiddagen den søndagen gikk med
til å skaffe seg en første og grunnleggende forståelse for HTML-koder og enkel
webdesign. Resten av den historien kjenner alle som kjenner Fosenborg. Sammen
med dyktige mediefolk som Rolf Solvang og etterhvert Ragna Dahl har han fått på
plass det som for mange kanskje er en av norsk fotballs mest leseverdige
klubbsider.
fosenborg.com sin egen Rolf Solvang har fulgt spiller nummer tre svært
tett, helt siden debutsesongen. –Jeg husker jeg la merke til at et helt nytt
lag dukket opp på Coca-cola-cupen i Abrahallen, den andre helga i november
2003, og overvar et par av kampene deres. Selv om det jevnt over ble et tøft
møte med organisert fotball for laget, la jeg merke til de flotte, sorte
draktene og mannskapet som bar dem. De virket som en voksen og hyggelig gjeng,
med en Solhaug som leder og det naturlige midtpunkt. Solvang husker godt
hvordan han noterte “Fosenborg BK” og “Roger Etternavn?” med to streker under,
og bestemte seg for å følge nøye med på Ladegrusen den kommende våren.
I de snart ti
årene som har gått bedriftsfotballskribenten aldri sluttet å la seg forundre og imponere av
Solhaugs pågangsmot og ukuelige vilje til å stadig forbedre seg selv som
spiller og laget som helhet. -Det er sjelden i dag å se så lojale og oppofrende
spillertyper. En soleklar kaptein, en leder på og utenfor banen, også etter at
han ga opp å være spillende manager. Likevel har Solhaug hatt en finger med mye av det som har skjedd med klubben de siste. For eksempel vet vi jo at det egentlig
var Solhaug selv, og ikke HMF (Harald Martin Flatås) eller noen andre i styre
og stell, som fikk Marcus Bendixen til klubben, som nok må være et av tidenes kupp i midtnorsk bedriftsfotball.
–Solhaug er et helt spesielt tilfelle
innen bedriftsfotballen her i byen. Vi må huske på at han nesten ikke hadde
rørt en ball eller hatt et par løpesko på føttene på flere år, før han nesten ut
av det blå gikk hen og grunnla Fosenborg BK. Og før det hadde han spill i 6.
divisjon for Sjetne IL på slutten av 90-tallet som sin eneste erfaring på
seniornivå –et nokså svakt lag på den tiden, med et etter sigende meget ustabilt
miljø preget av internt bråk, sier den erfarne bedriftsfotballkommentatoren.
Solvang mener
derfor det er ganske oppsiktsvekkende at Solhaug har nådd så langt som han
faktisk har i fotballkarrieren sin. Til tross for det jeg har forstått er en
kveldsdiett bestående av mye potetgull og lettbrus, samt en tipakning
sigaretter i ny og ne, fremstår han jo i stadig bedre fysisk form i det han
nærmer seg fylte førti år. Hans biologiske alder må derfor være langt lavere
enn den faktiske. Han har ikke gjort seg bort på noe vis i sin første sesong i
førstedivisjon, og om klubben berger fra nedrykk forventer jeg å se en “Råtass”
i en enda bedre utgave sesongen 2013, mener 69-åringen Solvang. Som ikke vet når han vil legge skriveriene
om Fosenborg på hylla for godt:
–Så lenge FBK spiller ordinære kamper, og så lenge det skjer noe i og rundt laget som omverden bør få vite om, ser jeg lyst på å fortsette i flere år til. Jeg har selv hatt mang en ny vår de siste ti åra, og alder er fort relativt når man tenker på at jeg sitter i en internettavisredaksjon bestående av unge og flinke kvinnelige kolleger som holder meg på tå hev.
–Så lenge FBK spiller ordinære kamper, og så lenge det skjer noe i og rundt laget som omverden bør få vite om, ser jeg lyst på å fortsette i flere år til. Jeg har selv hatt mang en ny vår de siste ti åra, og alder er fort relativt når man tenker på at jeg sitter i en internettavisredaksjon bestående av unge og flinke kvinnelige kolleger som holder meg på tå hev.
En av de
andre faste veteranene som ikke spilte serieavslutningen mot Turbo er “Motoren”
Markus Steen. Steen skulle så inderlig gjerne ha vært til stede. –Forferdelig å
sitte sånn og vente på resultatet på SMS, og ute av stand til å være der å ta i
et tak for laget og for Mr.Fosenborg himself, sier Steen, og fortsetter ivrig: –Roger er en enestående og gjennomført bra
mann. Eksemplene på hans forbilledlige egenskaper som spiller er mange, men jeg
husker spesielt at han var langtidsskadd med gjentatte overtråkk i sesongen
2006 eller 2007, men selvsagt var han likevel tilstede på hver eneste kamp,
ivrigere enn noen andre (og teipet opp etter alle fotballfysiokunstens regler).
- Den vanvittige treningsmengden han la ned i forkant av 2008-sesongen
var imponerende, men jeg er enda mer imponert over at han har holdt matchvekta
over tid. Og så har han utvikla seg fra å være en robust og god spiller til en
robust, smart, fiks og meget god spiller, trekker Steen også fram.
Christofer
Eriksen oppsummerer Solhaugs betydning for klubben på følgende måte. -Han tok
tak fra første stund den lørdagsnatta i 2003, ja faktisk et balletak bokstavelig
talt, midt under brytinga som utspilte seg på plena i Klæbu, mimrer Eriksen.
–Allerede dagen etter hadde han lagt alle planene som skulle til for å starte
ett bedriftslag. Helt siden da har han vært mer viktig for laget enn
Åge er for sambandet, som Ludvigsen var for Knutsen, som Jesus var
for Jomfru Maria, og som Hitler var for Rinnan. Fosenborg
hadde rett og slett ikke eksister, og Manfred Broch, Dr. Nidl, Harald Martin Flatås,
Bjørnar Duun, Gerd på Kantina, Arve Fosenmo og mange andre ville ikke
hatt særlig innhold i livet uten ham. Og en siste ting kan du skrive, føyer Eriksen til. -Han har etter sigende alltid fryktelig trøblete mage på kampdager. Det er det som er ritualet hans, liksom. Enten så er det all pastaen i løpet av selve dagen eller potetgullet kvelden i forveien som gjør det, eller så er det nerver. Jeg tror mest på det siste, at det er iveren etter å komme i gang og tankene på hvordan hans kjære Fosenborg skal prestere, som er utløsende avslutter Eriksen.
Fosenborg.com retter en stor takk til
Roger Solhaug for det eksemplariske arbeidet han har lagt ned for klubben i
over ni og et halvt år, både som spiller, manager, oppmann, menneske og ikke
minst, som den gode kameraten til Rolf Solvang.
Vi oppfordrer leserne våre til å legge
inn en jubileumshilsen i kommentarfeltet under!
Kjære Roger. Takk for at du e en sånn real og staut kar. Værdens bæste. Vi feire jubileet med blautkak og kokekaffe heile helga.
SvarSlettLegendestatus etter 100 kamper i bedriftsserien? Hvilken status har da keeperen vår, Asbjørn Karlsen, som per i dag har 457 offisielle bedriftskamper for Sintef B.I.L??? Smålatterlig artikkel!
SvarSlettÆ ælske dæ Roger. Du kan få ta mæ på puppan når som helst.
SvarSlettHipp, hipp for jubilanten. Statue ved Wilhelmsmyrbanen må opp snarest :P
SvarSlettFor en flott artikkel å få overlevert i etterkant av hundrekampersjubileet. Jeg blir både stum og rørt av Ragnas lange og smigrende dypdykk i ti års fbk-historie. Og selv om det enkelte ganger blir vel mye ros, sier jeg rett og slett tusen takk. Takk også for de flotte blomstene. Buketten blomstrer på hedersplassen på stua. Til slutt et takk til gratulantene, særlig Gerd på kantina. Romkaka var fortreffelig.
SvarSlettGratulerer til Roger! Hipp hipp!
SvarSlettGratulasjoner overbringes herved fra Credo B.I.L., avd. fotball!
SvarSlettUten at vi skal ta for stor del av æren for hr. Solhaugs imponerende form til tross for sterkt fremskreden alder, så kan den muligens tilskrives, iallfall dels, knallharde pre-brunsj treningsøkter på søndags morgener.
100 kamper ja - noe annet enn alle innvandrerne som ikke bidrar noe som helst til samfunnet! Bare Frp som tør ta debatten!
SvarSlett