DEN STØRSTE BRAGDEN

Fosenborg klarte det utrolige! I høstmørket på Eberg ble formlaget Turbo beseiret i en fotballkamp som bølget fram og tilbake, og som til slutt endte på best tenkelig vis da Marcus Bendixen kronet sin mest fantastiske kveld i den sorte trøya med å bli matchvinner i bataljens aller siste sekund.

Seiersjubel. Solhaug bæres på gullstol etter sin 100. FBK-kamp. Eriksen trosser atter en gang smertene i skulderen og tar i et tak.

0-1 ble til 1-1. Etter 1-2 fulgte utligning til 2-2. Så ledelse 3-2, før Turbo kort tid før slutt satte inn 3-3.  Så i aller siste sekund: 4-3 og seier.

Stillheten som vanligvis preger boligområdet på Tyholt i ellevetida om kvelden ble brutalt brutt av primalskrik og jubelscener som man vanligvis kun opplever blant mer varmblodige folk på sørlige breddegrader. For da dommeren blåste for å sette sluttstrek for oppgjøret mellom Turbo og Fosenborg, kunne åtte mann la både glede og lettelse få fritt spillerom. En meget sterk høstsesong og et langt år i førstedivisjon ble kronet med tre poeng mot en motstander som i de seneste ukene har valset over motstandere som TF Legends, Promacon og Ozonlaget.

-Herlig! -Jaaaa! -Helt sykt! Det var de mest fornuftige ordene som det var mulig å få ut av FBK-erne etter kampslutt.

Turbo forventet kanskje lett kamp. I minuttene før kampstart kunne man overhøre dem snakke om forventninger om tosifret i målprotokollen. Om en motstander som befant seg ti (?) plasser bak dem på tabellen. Men det var før de møtte en mur og en samlet kraft som etter hvert tok både humør og spilleglede fra den selvproklamerte forhåndfavoritten. Sånn sett beviste Fosenborg at man mestret det aller viktigste innenfor fotballen. Det å kjempe og å stå sammen som et lag.

Den største helten av dem alle. Om Marcus Bendixens navn ikke har stått skrevet med gullskrift i klubbhistorien fra før, er det ingen tvil om at spissjuvelen fra nå av vil ha en helt spesiell plass når boka om Fosenborg Ballklubb skal skrives og lanseres til tiårsjubileet som feires til sommeren. I kveld ble skalaen for hva vi trodde det var mulig å prestere sprengt - og det ettertrykkelig.

Med fire scoringer lot Bendixen samtlige oppmøtte forbli hoderystende - i ren beundring. Han har et helt spesielt talent. I kveld sprang det ut i full blomst.

-I fare for å gjenta meg selv - for jeg har skrytt av Bendixen utallige ganger før; det skal rett og slett ikke være mulig å til de grader være tunga på vektskåla, ropte Ragnar Dahle.

Men kampen passet hurtigtoget perfekt. Og med en motstander som aldri så ut til å lære ved å ta ut sikring, kunne Fosenborgs nummer 17 fosse på en ganske åpen halvdel gang på gang. Og ikke minst utnytte de rommene han fikk.

Sånn sett ble kampen rent taktisk helt perfekt. Og det passet også bra at Turbo i stedet for å ta Fosenborg på alvor, mistet humøret og fortsatte praten om hvor svak motstanderen var.


-Skyt. ble det ropt fra Turbos trenerbenk. Men skuddene forble for det meste ufarligheter som helst beveget seg opp mot gjerdet øverst på vollen bak målet.

Akkurat det skyldtes ikke minst at Fosenborgs to ledd jobbet med en moral, iver og kampglød som vi etterlyste i vår, men som vi har sett stadig oftere i høst. De gamle postulatene om defensiv og kynisk fotball har atter en gang kommet til sin rett, og vist at alle som har påpekt at den helt særegne fosenborgske spillestilen er utrangert, har tatt feil.

Legg til at den defensive grunnstrukturen er ispedd elementer av gode offensive bevegelser og kloke pasningsvalg, og du har et lag som faktisk er i stand til å bite godt i fra seg på øverste nivå. Hvem hadde trodd det da vi skrev tidlig august, og FBK stod uten poeng - dog etter at 7-0-seieren mot Brønnøyoil uheldigvis ble strøket?

Store deler av kveldens mannskap utgjorde stammen av originalbesetningen fra ti år tilbake. En halvskadet Christofer Eriksen som nok en gang lot klubbfølelse gå foran egen helse ved å stå fram med kløkt og kraft. Per Aspli som gang på gang tok de lange og tunge løpene hjemover. Og Ragnar Dahle, som på sedvanlig vis spilte med kreativ klokskap i den offensive delen av spillet.

Vi måtte ta ansvar da både Erling, Sindre, Inge og Torkil meldte forfall, sa Eriksen, som på sin side så fram mot å kunne innta smertestillende preparater og å endelig få noen ukers hardt tiltrengt hvile.

Disse spillerne, ispedd Erik Lånke Solbus særdeles viktige rolle som ballsentral, Jarl Tønnesens gode fotballhode, samt Esben Kamstrups fantastiske stopperegenskaper, gjorde at man hadde ei sentrallinje som kunne stå i mot det verste presset.

Aller bakerst stod jubilanten Solhaug, som med kveldens oppgjør rundet ett hundre obligatoriske kamper for Fosenborg. På eget initiativ inntok den aldrende forsvarsspilleren rollen som burvokter - dog til bange anelser fra seg selv og mange av de frammøtte.

Nok en gang var det Roger Solhaug som tok ansvar og vikarierte for Bjørn Jensen når ingen andre ville. Synd det skulle bli som keeper han rundet 100 matcher, men seieren gjorde det lettere for alle.

 
Det så da heller ikke spesielt oppløftende ut i kampens åpningskvarter. Turbo fikk ta ledelsen - nok så oppskriftsmessig etter en retur fra keeper - og styrte spillet mot et lavtliggende FBK som først og fremst måtte arbeide for å finne seg selv. Men så, sakte og ganske umerkelig, endret kampen karakter. Fosenborgs hurtige overgangsspill gav flere store sjanser. Og til sist ei scoring etter at Bendixen rev seg løs.

Men ennå satt vi med følelsen av at det kun var et tidsspørsmål for Turbo satte inn et par kjappe goaler slik at de kunne cruise inn til seier. Akkurat den følelsen ble ikke mindre når 1-2 kom rett før pause.

Fotball kan sjelden beskrives med ord. I hvert fall kan knapt noen setninger gi et fullstendig og rettferdig inntrykk av andre omgang - kanskje de mest fantastiske 30 minuttene i Fosenborgs ti år lange historie. For dette var den halve timen da FBK scoret tre og kun slapp inn ett. Dette var omgangen da David veltet Goliat og tiden stod stille, da løpene klaffet, skuddene gikk inn og fosenborgerne evnet å holde en sulten motstander på en armlengdes avstand. Den 1. oktober 2012 ble det umulige gjort mulig.

Dette var omgangen som kronet en fenomenal høstsesong. I løpet av noen hektiske uker har Fosenborg bevist at klubben, laget og spillerne holder nivået, og at man faktisk hører hjemme blant eliten av trønderske fotballag.

Fosenborg - Turbo 4-3
Roger Solhaug, Per Aspli, Christofer Eriksen, Ragnar Dahle, Erik Lånke Solbu, Esben Kamstrup, Jarl Tønnesen, Marcus Bendixen (4)

Dagens Gøran: Marcus Bendixen.
Magiske Marcus. Ord blir overflødige. Tidenes prestasjon av en FBKer. Intet mindre.