Fremdeles håp i den dypeste i sumpa

Med kniven på strupen, hjertet i brann og ni forente viljer skulle kveldens oppgjør mot bunnkollega Sintef gi en fortjent seier og solid byks på en tabell som sakte er i ferd med å finne sin endelige  og fastlåste form. Men Fosenborg gjorde det vanskelig for seg selv i begge ender av banen, og måtte til slutt ta til takke med ett eneste poeng. Dermed ble det få endringer på tabellen, men likevel kan uavgjortresultatet til sist vise seg å bli verdifullt.

Lav sol på Eberg. Torkil Finnanger var nok en gang en bærende kraft hos Fosenborg.

I dagene før kampen hadde alskens medier slått stort opp at det nå var et være eller ikke være for Fosenborg som 1. divisjonslag. I lørdagsutgaven av Åfjord Tidene kunne man lese et eget bilag som kun var viet den skjebnesvangre nedrykkskampen. Bjugn Dagblad hadde på lederplass gått hardt ut mot manager Sandor Majewski, hvor man krevde resultater. Konklusjonen var at han nå hadde fått ei meget solid spillergruppe, og at manageren ikke lenger kunne gjemme seg bak påskudd om at troppen var for tynn.

Men muligens hadde FosnaFolkets kommentator Jan Owe Fosenmo mest rett i sine antakelser. Den annerkjente sportsjournalisten mente at høstspurten, som tross alt har vært meget god, hadde kommet for sent. - Det er for sent å bygge huset når vinterstormen er her, hevdet Fosenmo, som etterlyste mer langsiktig planlegging fra FBKs sportslige administrasjon.


Det kan hevdes at kampen mot Sintef skullle vise seg å bli kortversjonen av sesongen 2012. Et Fosenborg som alt i alt varierer for mye i prestasjonene og som mangler de små marginene til å bli et etablert topplag. Mot Sintef var det mye som fortjente applaus og tommelen opp. Enkelte deler av spillet var av høy klasse. Men samtidig sviktet det i de mest avgjørende situasjonene.

For selv om de sortkledde utvilsomt eide både kampen og ballinnhavet mot oransjetrøyene, ble det gitt bort for mye både offensivt og defensivt. Og slikt holder ikke, ikke en gang  mot et svakt 1. divisjonslag som på sin side evnet å omsette de fleste av sine sjanser i tellende resultater.
 

Sintef på en av få visitter over midtbanen.

 -Vi fikk kampen i vårt sport ganske tidlig, mente Sindre Meling, som fulgte de første minuttene fra sidelinjen. Fosenborgs skadeforfulgte playmaker fikk nok en gang kjenning med sin gamle kjenning, den evig irriterende lårstrekken som aldri ser ut til å slippe taket til tross for intensiv behandling på Fosenborgklinikken.  Det er nesten så en kan spørre seg om Dr Nidls metoder fra det gamle Øst-Tyskland er i ferd meg å gå ut på dato.

Men Meling trosset smertene og bidro til å styre spillet i retning av Sintefs målgård. Med ro, mange trekk og omhyggelig oppbygd spill klarte Fosenborg å etablere et solid trykk på en motstander som først og fremst lå langt tilbake på banen. Dermed kunne backene Moberg og Kamstrup ligge på midtbanen og strø pasninger mot FBKs fremste ledd.

Fosenborg hadde kalkulert med å velge å ha den lave høstsola i ryggen i første omgang, og det viste seg å være lurt. For da Roger Solhaug la et innlegg fra høyre kant, ble Sintefs keeper blendet. En relativt enkel ball ble sluppet i føttene på Erik Lånke Solbu som på sin side hadde luktet en mulig målsjanse. Dermed holdt det å dempe ballen i det åpne målet for midtbanespilleren som nok en gang viste seg å være på rett sted til rett tid.

-Det var ei målsetning å ikke havne bakpå i målprotokollen i dag. Sånn sett var vi i ferd med å få et drømmescenario, for Sintef virket rett og slett å være et tannløst og ufarlig lag. 

Men drømmen om autopilot, cruisekontroll og et stille seilas mot tre poeng fikk seg betydelige skudd for baugen i de påfølgende ti minuttene. Da viste Fosenborg seg fra sin mest håpløst gavmilde side. Mangelfulle markeringer og for få defensive løp skapte undertall til venstre for keepervikar Marcus Bendixen som ikke kunne lastes for at Sintef fikk lov til å kontre inn til 2-1 ledelse ved pause.

Dermed bygget det opp til 30 minutters balljag. Et scenario som litt for ofte har vist seg å medføre stress, stanging og ytterligere kontringer imot.

-Vi la om taktikken radikalt foran andre omgang, fortalte Ragnar Dahle. Det var på tide å gi dem et helvete på egen halvdel. Vi skulle legge et høyt og samlet press. Vi skulle jakte hver ball og ligge tett på dem. For vi så tydelig at Sintef ikke var bedre enn at vi kunne stresse dem til å gjøre store feil.

Dermed startet det som i ettertiden vil bli husket som beleiringen av Sintef. I årene som kommer vil det fortelles historier om hvordan Fosenborg herjet med en mostander som sjelden klarte annet enn å beine ballen opp mot midtbanen. Legender vil oppstå. De vil beskrive hvordan ni heltemodige skikkelser gravde dypt i sine egne sjeler for å finne den innerste viljen til å kjempe for mål, seier og et videre liv i den høyeste himmelen som bedriftsfotballen kan framvise.

-Kampen kunne vært punktert i første omgang; den skulle ha vært det i andre omgang. Det er total overkjørsel, med mange åpenbart store sjanser og flere nestenmuligheter. Det er rett og slett en halvtimes spill mot et mål. At vi ikke klarer å vinne, sier dessverre mer om oss enn om motstanderen, påpekte Marcus Bendixen.

Fosenborgs storscorer overlot hanskene til Sindre Meling, og tok selv oppstilling som spydspiss i de siste 30 minuttene. Bevegelige Bendixen bidro til å bryte opp et Sintef-forsvar som slo stadig større sprekker. Og det var heller ingen overraskelse at spissen var tryggheten selv da han mottok en pasning fra Solhaug etter halvspilt omgang. Med klinisk presisjon satte toppscoreren inn sitt sjette for året.

Dermed gav han svar på tiltale til de giftigste kritikerne i media som har hevdet at han ikke burde ha dratt på ferie når klubben befant seg i den nederste nedrykkssumpa.

Med 2-2 var det ennå tid til å sikre seieren. Sintef hadde virket sluttkjørte gjennom hele kampen, men Fosenborgs høye press gav rom for kontringer. Og de oransje takket nok en gang med å score på ei kontring. Sindre Meling hadde til da stått solid som sisteskanse, og han kunne heller ikke gjøre noe for å avverge da et presist skudd smalt inn mot hans høyre hjørne.

-Det var kalkulert risiko å kjøre høyt press, hevdet Meling. Og alt i alt var det definitivt et riktig valg å legge alt i potten. Vi vant jo tross alt andre omgang, selv om vi ikke vant kampen.

For det gikk mot et av tidenes største ran på Eberg da dommeren signaliserte at det var fire minutter igjen på matchuret. Med tap ville nedrykket i praksis være et faktum. Mer forsmedelig ville det nok likevel ha vært å gå poengløse av banen etter å ha dominert kampen i sjeldent stor grad.

Det var da Erik Lånke Solbu tok nok et av sine lange, sugende løp. Med ryggen mot mål kom pasningen som han på merkelig vis klarte å gi en liten kipp slik at ballen endret retning, utmanøvrerte keeperen og gikk i mål.  Dermed berget Solbu spenningen i en lang og ganske tung sesong.

Med poeng i tre av de fire siste kampene har Fosenborg klatret bort fra bunnplassen i førstedivisjon. Om kritikerne får rett i at poengsankingen startet for sent, får vi svar på om ei uke når Turbo står på motsatt banehalvdel. Dagens ene poeng kan likevel vise seg å bli verdifullt, for med seier mot Turbo vil FBK passere både Vegvesenet og DnB og klatre opp til trygg grunn.

I så fall snakker vi om tidenes største bragd i den snart ti år lange historien om Fosenborg Ballklubb.

Dagens Gøran: Erik Lånke Solbu
Tomålsscorer, midtbanegeneral og løpsmaskin. Med Lånke Solbu har Fosenborg fått tilgang til en krysning av Roar Strand, Bent Skammelsrud og Ørjan Berg. Framstår som en komplett midtbanespiller, og har ingen problemer med å "ta nivået" i førstedivisjon.

Fosenborg-Sintef 3-3
Marcus Bendixen (1), Sindre Meling, Roger Solhaug, Ragnar Dahle, Esben Kamstrup, John Moberg, Torkil Finnanger, Markus Steen, Erik Lånke Solbu (2).