Et hederlig tap

Fosenborg i førstedivisjon er som et deja vu tilbake til tidlig 80-tall da norsk fotball befant seg på nivå med miniputter som Liechtenstein, Andorra og Luxemburg.

Du visste det lenge før du satte deg ned foran fjernsynsapparatet at dette ikke kunne gå. Det bare måtte bli tap. Gjerne med fire-fem baklengs. Et utspilt norsk lag som knapt skapte særlig store sjanser. Men hver landskamp var en høytidsstund. Og scoret vi et mål, var det nok til at man kunne gå med rakk rygg på arbeid neste dag. Scoret vi to, gikk en på fylla og tok fri. Og vant vi...?! For det norske sosialdemokratiet skjedde det heldigvis svært sjelden.

Mange været en sensasjon da det fremdeles stod 0-0 etter et kvarter.

Fosenborg befinner seg per dato like langt unna toppen av bedriftsserien som Norge var deltakelse i EM eller VM under Tor Røste Fossen. Og laget har like få stjerner som det norske herrelandslaget kunne vise til. Norge hadde Tom Lund, Fosenborg har Marcus Bendixen. Norge hadde Hallvar Thoresen, Fosenborg har Sindre Meling. Det norske landslaget bestod stort sett av gråstein. Så også Fosenborg.

Men gråstein er vakkert. Steinen er den norske folkesjela i komprimert form. Ujålete, utholdende og hard. Det enkle klarer seg lenge i et land hvor svett matpakke selv i 2012 blir ansett for å være et gourmetmåltid.

Sånn sett var Fosenborgs oppgjør mot FBK Fotballgutta på sin helt særegne måte - vakkert. Det var mannfolk på dugnad, arbeiderklasse, skitt under neglene og lange, harde kraftspark mot en enslig spiss. Det var noe samlende over taktikken og utførelsen. For Fosenborg hang med mot det i gjennomsnitt ti år yngre motstanderlaget med seriens minst oppfinnsomme navn. Og selv om det glapp ved et par korte anledninger i første omgang, var det jevnt ved pause. 0-2 var rett og slett hederlig. Et resultat å være litt stolt av.

Nå gikk det litt verre i andre omgang. For den av oss som husker landskampene på monopolkanalen rundt 1980, kan kanskje Rolv Hovden erindres. Kommentatoren som raskt konstaterte at "...nå er det gjort..." da Norge slapp inn sitt tredje for kvelden i en kamp mot Finland. Om salige Hovden hadde vært til stede på Eberg ville han ha sagt det samme i løpet av de første minuttene etter hvilen. Liksom for å gi klar beskjed om at kampen var over. Det var egentlig ikke noen vits i å spille videre når det ble 0-3 og 0-4. Dommeren kunne like godt blåse av, selv om det stod igjen en halvtime.

Som det norske herrelandslaget med de korte shortsene, klappet også Fosenborg litt sammen utover omgangen. I Norges tilfelle kunne man skylde på at det tross alt var kamp mellom amatører og i mange tilfeller profesjonelle spillere. Man kunne ikke forvente at nordmennene, som gjerne kom rett fra jobb, enten de var industriarbeidere, postbud eller bønder, hang med på de nordirske stjernenes løp eller finter.

Likedan var det for Fosenborg. Samtlige med krevende fulltidsstillinger, unger som krever sitt og koner som forlanger klitorismassasje klokka 05.00 om morgenen. Det blir lite overskudd og pust igjen av slikt.

Markus Steen gjorde en fin-fin figur i kveldens kamp.

Det ble 1-7 til slutt. Naturtalentet Marcus Bendixen løp som en vind forbi utespillere og keeper, akkurat som Tom Lund gjorde det mot Tsjekkoslovakia i 1-5-tapet i 1980. Den gang var det nok til å berge kvelden og til at man la seg med et smil på puta.

Et hederlig tap, kunne man høre seg selv si idet søvnen tok en. Det er godt slike finnes fremdeles.

Fosenborg - FBK Fotballgutta 1-7
Esben Kamstrup, Roger Solhaug, Markus Steen, Christofer Eriksen, Per Aspli, Marcus Bendixen (1), Ragnar Dahle, Sindre Meling.

Dagens Gøran: Esben Kamstrup
Matchvinner, uten at han egentlig ble det. Dominant i feltarbeidet, god på streken, bra med ballen i beina og fine igangsettinger. Meget, meget solid!