Hvor går veien videre?

Etter halvspilt sesong har kritikerne som hevdet at Fosenborg gapte over mer enn klubben kunne fordøye da man takket ja til opprykk, fått foreløpig rett. Samtidig har den rekordlange tapsrekka gjort at de mest optimistiske tilhengerne har begynt å innse at det etter all sannsynlighet blir med én sesong på øverste nivå.

Selv var jeg betinget positiv da det ble kjent at FBK fikk sjansen som så mange hadde hungret etter i flere år. For der en del påpekte at fosenborgstallen generelt sett var blitt for gammel, mente jeg at spillerne hadde vist framgang til tross for at alderen indikerte mer betydelige fysiske forfall enn grå hår og bilringer. Det var min overbevisning at de fleste av spillerne var blitt så fotballkloke at de minst hadde en eller to gode sesonger til i seg. Nå er jeg mer i tvil.

Jeg påstod før sesongstart at FBK-stallen var mer komplett enn noen gang før.  Og sannsynligvis hadde jeg rett i det. Men forskjellen mellom 2. og 1. divisjon har vist seg å være større enn noen kunne ane eller spå på forhånd. For idretten har blitt spisset. I rotteracet etter å kapre seriemestertittelen har en del klubber forsterket i så stor grad at vi ikke lenger snakker om glade amatører. Toppen av bedriftsfotballen er i ferd med å bli en heltidsbeskjeftigelse. Og da spørs det om det er plass til Fosenborgs utvalgte.

Akkurat nå tviler jeg på om Fosenborg klarer å karre seg over nedrykksstreken innen vi skriver oktober. Riktig nok har man gjort unna de aller verste motstanderne, for FBK har møtt veggen mot både Verdenslaget, TF Legends, HIST, FV Design og Ozonlaget. Dette er klubber som befinner seg på øvre halvdel. Men akkurat det er kanskje bare en mager trøst av forbigående karakter, for også lagene som befinner seg lenger ned på tabellen virker å inneha mer enn nok kvalitet til å kunne forlenge den fosenborgske tapsrekka.

Etter sigende har de mange nederlagene gjort noe med den ellers humørfyllte gjengen fra Wilhelmsmyhr. Noen vil si at klubben, enten det dreier seg om spillere eller ledere, har fått virkeligheten slengt i trynet, og at oppvåkninga faktisk trengtes etter nesten ti år med usannsynlig framgang.

Men ting kan snu. Og vi har sett det før at Fosenborg er et typisk høstlag som alltid mobiliserer litt ekstra når kunstgresset blir duggvått og bader i skinnet fra lyskasterne. Samtidig er det tett nok i bunnen til at et par trepoengere vil gi det nødvendige løftet på tabellen. Det finnes heldigvis flere overkommerlige motstandere, så det blir nok flere jubelscener også i høst.

Noen vil si at det uansett ikke spiller noen rolle. For det hevdes at det allerede er bestemt at Fosenborg skal ned en, to eller fem divisjoner. Sånn sett kan det synes som om nedrykket allerede er planlagt blant sentrale skikkelser i klubben. Akkurat det er både litt trist og et ironisk tankekors. Før planla man opprykk. Nå ser man fram mot nedrykk.

Fosenborg står nok foran et veiskille denne høsten. Om klubben berger plassen, vil man da beholde den? Og om laget rykker ned for første gang i historien; hvor langt velger man å falle? Et annet spørsmål er om de mest ambisiøse spillerne velger å ta viktige karriereår på lavere nivåer, eller om man hopper på første og beste tilbud fra andre hardtsatsende klubber.

Høsten 2012 vil gi viktige svar på Fosenborgs framtid. I den store sammenhengen er jeg betydelig mer optimistisk. Jeg tror klubben kommer til å gå i seg selv og søke tilbake til røttene etter en langvarig marsj mot toppen av seriesystemet. Målet om førstedivisjon ble nådd. Nå bør det være helt andre målsetninger som gjelder.