Coaching i verdensklasse

Noe måtte skje etter den stygge innledninga på sesongen. Det var Fosenborgs polske manager Sander Majewski soleklar på, men siden han ennå ikke hadde kommet tilbake fra sitt årlige vinteropphold i Krakow, ble det i stedet hektisk telefonering med klare instrukser til assistent Solhaug. Majewski hadde sjokkerende nok bestemt seg for å legge sin høyt elskede 3-3-formasjon på hylla. 

Alle fulgte nøye med. En spiller var imidlertid i sin egen verden - i ferd med å sette ny vipperekord.

Fem minutter før kampstart ble fosenborgtroppen samlet langs sidelinja. Solhaug la ut sju røde markører foran spillerne som på sin side lurte på hva dette var for et påfunn.

-Dere vet at vi finner toeren der bak, sa assistenten og pekte pedagogisk mot ei spretten og veltrent damerumpe som tilfeldigvis hadde forvillet seg i de middelaldrende menns høyborg på Eberg. Det er derfor vi spiller med to bak. Og vi skal ha to sentrale midtbanespillere, akkurat som de to puppene der er senter for vår oppmerksomhet. Vi skal ha to kanter som skal holde bredden, sånn som hoftene på jenta. Runde former som stryker inn mot midten. Så skal vi spille ball. Enkle og korte pasninger. Henger dere med?

Jo visst hang spillerne med. Noen siklet så sågar over den lett erotiske pep-talken, og minst en spiller måtte avkjøle en begynnende reisning med litt kaldt vann. Men samtlige var innstilt på å holde ut i 2 ganger 30 minutter. Lenger enn noen gang før.

For fra sidelinja kunne tilskuerne lett se at manager Majewski visste hva han hadde lagt opp til. Han hadde lagt to store feil bak seg. Den ene var at han altfor lenge hadde sverget til en spillestil som tynnet ut midtbanen. Den andre var at han på upolsk vis hadde sverget til erkebritisk kick and run. Nå framstod han imidlertid som bedriftsseriens beste trener.

Ingen forbinder Fosenborg med lekent pasningsspill. Til og med på trening terpes det raske angrep og alle mann i forvar. For den ballbesittende stilen krever sitt, og det kan fort se dumt ut hvis det ikke kommer til gjennombrudd. Men det var nettopp det som skjedde på Eberg i kveld. For mens to-tre spillere trillet ball i hatt med etter hvert fortvilte og frustrerte brønnøyoilere, ble det skapt store rom hvor vi kunne se fosenborgerne legge ut på lange løp.

Det tok litt tid før det første målet kom, men ikke så lenge at tvilen som har hengt ved Fosenborg siden serieåpninga for to uker siden fikk lov til å vokse seg særlig stor. For FBKerne fulgte planen som skulle bringe selvtillit inn i spillergruppa. Da spilte det ikke så stor rolle at tre-fire store sjanser ble skuslet bort i løpet av kampens ti første minutter.

For da Erling Neerland Lone åpnet scoringskontoen for sesongen, var det et tydelig bevis på at Fosenborg hadde noe på gang. Et langt innkast fra Inge Nervik fløy over det bakre leddet hos Brønnøyoil, hvor Fosenborgs nummer 29 ventet og tok med seg ballen før han plasserte den kontrollert og utenfor keepers rekkevidde.

Skuldrene kunne senkes, leken ispedd alvor kunne virkelig begynne. Nervøse smil ble erstattet av ekte glede. Og når Sindre Meling og Christofer Eriksen balsamerte bort siste rest av nerver hos de mest reserverte, var det bare et lag på banen.

Har vi noen gang sett et bedre FBK-lag? Neppe. Vi må i så fall tilbake til seieren over Bama Kickers i 2008, men den kampen var likevel langt fra så velspilt som det som ble prestert i kveld. Og selv om vi ikke har noen vanskeligheter med å berømme den gamle, gode stilen med lange baller mot enslig mann på løp i lengderetningen, føles dagens forestilling riktigere. Et ikke uvesentlig moment er at alle får kjenne på ballen. Alle får spilt på seg selvtillit.

Fosenborg stilte med mange av de samme spillerne som ble overkjørt av HIST, bortsett fra Neerland Lone og Eriksen. Fosenborgs toppscorer brillierte virkelig i sitt comeback på midtbanen, og verken Eriksen, Steen eller Nervik, som utgjorde ei usedvanlig solid backrekke, var i nærheten av å bli rundspilt i kveld. Brønnøyoil skapte en eneste halvsjanse som keepervikar Solhaug ganske problemfritt kunne fiste over tverrliggeren.

Med vellykket kortpasningsspill av så høy klasse over så lang tid, var motspillerne dømt til å falle ut av markeringer og formasjon. Utover andre omgang ble det mer og mer tydelig at motstanderen verken hadde mottrekk eller kondisjon til å holde ut. Det ble skapt en lang rekke sjanser etter tidvis glitrende offensivt spill. Som regel hyller vi FBK for det defensive arbeidet. I kveld falt også den offensive brikken på plass.

Fire fantastiske scoringer signert Ragnar Dahle og Erling Neerland Lone gjorde at Fosenborgs første seier på øverste nivå ble større enn noen hadde våget å håpe på forhånd. Og når også Vegard Ulfsnes, Marcus Bendixen, Markus Steen og Per Aspli var nær ved å få nettkjenning, står kveldens kamp som hogd inn i fosenalpene. 7-0 over et lag som havnet foran Fosenborg på tabellen i fjor er intet mindre enn en sensasjon.

Vi skal ikke vente oss all verden av Fosenborg, for vi vet det kommer grå dager hvor lite klaffer og hvor motstanderen er vassere. Men hva gjør egentlig det? Vi som følger Fosenborg har fått tilbake troen på at fotball skal være gøy og ikke bare defensivt taktikeri for å skrape sammen poeng. Vi er mange som godtar et tap i ny og ne så lenge vi vet det kommer en ”Brønnøyoil-kamp” innimellom.

Fosenborg - Brønnøyoil 7-0
Roger Solhaug, Inge Nervik (gk), Markus Steen, Per Aspli, Christofer Eriksen (1), Marcus Bendixen, Ragnar Dahle (2), Erling Neerland Lone (3), Vegard Ulfsnes, Sindre Meling (1).

Dagens Gøran: Erling Neerland Lone
Endelig kommer Super-Erling til sin rett igjen. Har vært forvist til forsvaret i lang tid, men ble flyttet fram og svarte på tiltale. Tre eminente scoringer kronet en kveld med drivende gode løp, herlige finter og utsøkte pasninger. Balanserte midtbanen perfekt sammen med makker Sindre Meling.