Bare nesten i Asplijubileet!

Fosenborg fortsatte framgangen, men tapte til slutt hårfint mot serielederen fra Møllenberg.

Fosenborg skapte mange store sjanser, og rystet serielederen i grunnvollene. Likevel ble mangelen på effektivitet avgjørende, og det som burde gitt poeng endte med et litt småsurt tap.

Etter forrige ukes maktdemonstrasjon og tre poeng mot kjemikerne fra Farmakologen, var det minst to knepp opp og duket for betydelig hvassere motstand i kveldens storoppgjør på Eberg. For på motsatt halvdel stod Møllenberg Cowboys, et lag som har gått ubeseiret gjennom seriesystemet  de tre siste årene. Faktisk må vi helt tilbake til 2009 for å finne forrige gang de grønnkledde måtte bite i gresset og tasse tomhendt hjem til bydelen på østsida av byen.

Men det er i sånne kamper Fosenborg har en egen evne til å mobilisere fram mannekreftene. De solide og seige musklene som ligger skjult under et lett fettlag. Gammelmannsstyrken som er et resultat av et middels langt liv hvor daglige gjøremål som koneløft gjennom årtier har styrket både rygg- og lårmuskulaturen, hvor konestøt har skapt hoftepartier med stålfjæring, og hvor daglige koneritt har medført at utholdenheten er på et nivå som en tjueåring bare kan drømme om. Legg til den alternative treningen som enkelte av de single spillerne praktiserer i helgene: lange fjellturer med en eller to nøye utvalgt fristerinner, hvor innlagte nytelsespauser krever voldsomme mengder manndom, selvkontroll og sprut i hyrdestundene ved bålet.

Resultatet var derfor langt fra gitt idet den selvtitulerte storfavoritten stilte seierssikkert opp. Ungdommen skulle i sannhet opp til konfirmasjon mot den langt mer voksne motstanderen. Her var det pubertet mot midtlivskrise. Men samma det: kåtskapet er uansett et evig fenomen for både gutter og menn. Og bedre ble det ikke av at nabobanen var befolket av noe av det mest spretne og vi har sett i korte shortser på årtier. De stramme rumpeballene, puppene, det lange flagrende håret... Ah, mye har skjedd siden Randi Leinan tok landets fotballbaner med storm som et ungt og uimotståelig sexsymbol på 90-tallet.

Men mer om det ved en senere og mer passende anledning.

Den korte versjonen av kveldens kamp er at Fosenborg leverte til ståkarakter og vel så det. Laget lå godt i forsvar og lot sjelden cowboyene slippe inn til i innleide reservekeeper Kristoffer Magerøys hellige domene. For det passer FBK godt å ligge og ruge og være kostbare mot antatt bedre motstand. Male på, sideforskyve, støte og slå kontra. For selv om Møllenberg hadde en del ballinnehav på egen banehalvdel, var det lite som slapp fram og det ble sjelden farlig.

Derimot var Fosenborg giftigere i sitt angrepsspill. Og da et langt innkast fra Marcus Bendixen kom flyvende mot en umarkert Torkil Finnanger som lå og ventet på femten meter, smalt det på hel volley. Klokkereint, et kunstverk av kontroll og kreativitet. 1-0-målet kom fortjent og ikke veldig overraskende.

Fosenborg hadde fått kampen inn i det sporet som passer laget aller best. Og oppgjøret handlet nå om å fortsette som før. Dyrke tålmodigheten, slik voksne menn har lært at alltid gir best betaling og uttelling uansett hvilken banehalvdel en spiller på. Ikke noe ungdommelig mas og kjas hvor en mister målet av syne og kaster alle hemninger i ren utålmodighet.

Cowboyene virket på sin side stadig mindre komfortable med situasjonen, unge som de var. Spillet var preget av stress, balltap og latterlige og lite fruktbare vådeskudd.

Men gamle menn gjør også feil. Et fall på banen, og lårhalsen brekker. Et glemsomt øyeblikk, og markeringen glipper. Da blir det fort utligning for en eksplosiv motstander. Og når FBK fikk servert alle sjansers mor fire ganger, men svarte med å takke nei, kom både 1-2 og 1-3 i sluttminuttene.

Sånn sett både kunne og burde kveldens oppgjør endt med tre velfortjente poeng. Eller i alle fall ett.

Likevel var dette en kamp med positivt fortegn, hvor Fosenborg igjen viste seg som et svært solid lag som på gode dager spiller jevnt med bedriftsseriens aller beste. Og som på veldig gode dager slår hvem som helst.

NB! Per Aspli gikk inn i legendenes rekker ved å runde hundre seriekamper for Fosenborg. Den obligatoriske buketten ble overlevert i minuttene etter kampslutt, og bestod av sesongens vekster Ebergområdet. Hemneroser, åfjordsrug og bjugnbær ble mottatt med et smil, før Aspli gråtkvalt holdt en kort og sterk takketale til røykekameratene omkring.

-Det herre e stært, ja. Faen, æ skoill itj skrik. Takk, gutta.

Dagens Gøran: Torkil Finnanger.
Sterk som en okse, smidig som en puma. Binder opp motspillere, legger pasninger med mening og er kald foran motstandermålet. Ledermålet er av svært, svært, svært, svært, svært høy klasse.

Fosenborg - Møllenberg Cowboys 1-3
Kristoffer Magerøy, Esben Kamstrup, Markus Steen, Per Aspli, Roger Solhaug (gk), Christofer Eriksen, Ragnar Dahle Sindre Meling, Torkil Finnanger (1), Marcus Bendixen