En grisekamp!

Fosenborg slo Hveita United 4-2 med en mann mindre på banen. Etter kampslutt føltes det veldig naturlig å utfordre kveldens hovedperson, dommer Hallgeir Lund, til å rapportere om oppgjøret sett fra hans ståsted og med sitt skråblik - et stykke unna begivenhetene.

Rapport fra Eberg: Hallgeir Lund.

Først og fremst vil jeg takke for tilliten jeg blir vist ved å få lov skrive noen ord om kampen. Det er en veldig hyggelig gest som jeg setter stor pris på. Det er nesten så jeg forandrer oppfatning av Fosenborg. Men bare nesten. Jeg har tross alt dømt dere i (nok) en grisekamp, og sånt har jeg vondt for å glemme.

Jeg mener, alle kan være uheldige. Men i denne kampen viste dere deres sanne ansikt. Jeg har sett det før. Jeg likte det ikke da. Jeg liker det ikke bedre nå.

Jeg dømmer mye fotball, både i bedriftsserien og i det ordinære seriesystemet, og jeg får stort sett gode tilbakemeldinger. Imidlertid hender det at jeg må sette ned foten når det går for vidt, sånn som her, her og her. Og det viser seg gang på gang at spillerne har vanskelig for å ta imot konstruktiv kritikk som jo et gult eller et rødt kort faktisk er.

Når jeg gir gult, er det egentlig som et kjærtegn å regne. Det gule er min måte å si at "hør her, kompis, nå gikk du kanskje litt over streken. No hard feelings fra min side altså. Men neste gang er det rett ut"

Det var det jeg mente da jeg gav gult til han arieren i backlinja deres etter ett minutt. Jeg vurderte å gi rødt, men siden jeg ikke helt så hva som skjedde, lot jeg tvilen komme tiltalte tilgode. Men tror dere han tok imot mitt velmente råd? Lærte han noe? Neppe. Jeg kjenner nemlig typen. I neste kamp er det  nok fram med knottene igjen.

Jeg gir en del gule kort. Lenge drev jeg og skrev statistikk på store plansjer (takk og pris for at jeg valgte bokføring som valgfag på ungdomsskolen - det har hjulpet meg mye!), men etter at jeg oppdaget Excel har livet blitt mye lettere. I snitt gir jeg fire gulkort i bedriftskamper. Og ett rødt.

Jeg burde egentlig gitt mange flere. Men jeg er så altfor snill.

Når jeg gir rødt, noe jeg altså gjør litt oftere enn dommere flest, mener jeg egentlig at "du kamerat, jeg skjønner at det kan være tøft å være mann i dagens samfunn, med et mannsideal i full oppløsning. Men du, vi kan ta oss en øl på puben etter kampslutt? Snakke om den mislykka taklinga di som tross alt satte et annet liv i fare."

På denne måten gir jeg spilleren en mulighet til å angre. Jeg blir hans pedagog, psykolog og sjelesørger. Brystet han kan lene panna si på, skuldra han kan la de salte tårene trille fritt nedover.

Det siste der sa jeg til han fosenborgeren med tynn hårmanke som jeg viste ut rett før pause i dag etter ei horribel takling. Han så rart på meg før han snudde seg vekk. Folk mangler rett og slett høflighet.

Her kommer han igjen med nykvessede knotter. Farlig spill må det slås hardt ned på.

Nå vel, han om det. Jeg fikk i alle fall dannet meg et klart inntrykk av at han (Sindre Meling, red. anm.) er en spiller som ikke er ukjent med å tilbringe størsteparten av kampene på sidelinja. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å bruke tid på å snakke ham til fornuft. Noe sier meg at jeg ikke hadde kommet noen vei uansett.

Dessverre har Fosenborg en del sånne spillere. Nummer sju (Christofer Eriksen, red. anm.) var også en litt ekkel fyr som jeg var fristet til å gi rødt et stykke ut i andre omgang. Jeg kjente det klø i høyrehanda, men igjen: jeg er nok litt for soft, eller mjuk om du vil. Det er min svakhet - og noe jeg må jobbe med.

Visste du forresten at jeg har en drømmekamp på video som jeg ser så ofte jeg kan. Portugal vs Nederland i 2006-VM endte med 16 gule og fire røde. Her har jeg noe å strekke meg etter.

I ettertid angrer jeg på at jeg ikke viste ut keeperen deres også. For en ekkel type! At han holdt på ballen i to sekunder etter baklengsmålet er strengt forbudt etter det nye reglementet.

Jeg forventer altså at spillerne kjenner reglementet og at det følges. Noe annet skulle da ha tatt seg ut.

Dere forventer muligens at jeg skal si noen velvalgte ord om kampen. Og hvem har vel bedre kontroll og oversikt over begivenhetene enn meg? Og penna mi er like skarp som min observasjons- og vurderingsevne.

Dere vant. Det irriterte meg litt. Eller egentlig ganske mye.

Jeg mener, dere var et griselag som egentlig burde tapt dette oppgjøret. Om det hadde vært rettferdighet i verden.  

Her er han ja, han jeg viste ut. Jeg skulle gitt rødt til han ved siden av også.

Som dommer forsøker jeg å skape rettferdighet i kaoset. Ordne system i rotet. Rydde. Få bort det som ikke hører hjemme på en fotballbane. Men det hjalp ikke. Ikke denne gangen (selv om det har hjulpet før - i flere kamper faktisk).

For dere mestret altså å stå imot det som strengt tatt burde ha vært overmakten. Med en mann mindre i over en omgang skulle dere ikke ha klart det. Men dere fikk kjapt flyten i andre omgang. Dere scoret en del fine mål på veldig kort tid, men det første egentlig skulle ha vært avblåst for offside.

Den feilen irriterer meg. Og ja, jeg er ansvarlig og voksen nok til å ta den på min kappe.

Dere lå lavt. For en feighet. Her ledet dere 3-0 et stykke ut i andre omgang. Akkurat det bare må gi dere en bitter bismak når dere skal nyte (?) seieren. Finnes det noe verre enn feige griser? Når jeg tenker meg om er det fleste griser feige. Hør bare på hvordan de hyler og skriker på vei til slaktebenken.

Da Hveita United reduserte på et lurt skudd, måtte jeg holde igjen jubelen, men jeg tror noen hørte det komme et halvkvalt "Ja!". Men så scoret dere igjen, nok en gang ved han abnormt taklingskåte bulldoseren på topp (Torkil Finnanger, red anm). Jeg skulle ha gitt ham rødt da han viste knottene litt tidligere i kampen, men igjen: I min svakhet nøyde jeg meg med gult.

Så ebbet det ut uten veldig mye mer action. Mens hjernen min vred seg og letet etter en anledning i regelverket til å legge til ti minutter. Uthaling av tid? Usportslig oppførsel? I et kort øyeblikk vurderte jeg å avlyse kampen. Få den spilt på ny.  Men jeg fant ingen hjemmel for det.

Dessuten hadde jeg ny kamp klokka ti på halv åtte. Blanke ark. Nye kort å dele ut. Nye spillere å vise ut.

Det er det som er så vakkert med fotballen. Du får alltid en ny sjanse. Livet er herlig!

Dagens Gøran: Roger Solhaug
Jeg likte han skalla fyren på venstresida. Han var fair og holdt knottene for seg selv. Rett og slett et forbilde for resten av grisene på Fosenborg.

Fosenborg - Hveita United 4-2
Nils Endre Øverland (gk), Inge Nervik (gk), Roger Solhaug, Ragnar Dahle (2), Sindre Meling (rk), Christofer Eriksen (gk), Torkil Finnanger (2, gk), Markus Steen, Marcus Bendixen, Morten Jensen, Per Aspli