
Kampen startet med flere gode initiativ og halvsjanser fra de sorte. Granåsen kom lite fram og skapte ingen vanskeligheter for Jensen i buret. Men, spillet og avslutningene på Granåsens halvdel fungerte ikke. Laget hadde for stor strekk og Granåsen var kompakte i forsvar. Savnet av en stor og sterk og målfarlig spiss var åpenbart.
Så, halvveis ut i omgangen hadde midtstopper Solhaug sett seg lei på misbrukte sjanser og tok tak på egen hånd. Og, endelig kom den fortjente ledelsen. Med et flott langskudd etter gjenvinning av ball, satte Roger inn sin første for kampen via en rygg og utagbart i nettet. 1-0! Men en trygg ledelse var det ikke. Granåsen tok mer over og fikk satt keeper Jensen på prøve. Solid forsvarsjobbing holdt riktignok skuta flytende i noen minutter, før en ball fra spiss vinkel snek seg over streken og til utlikning for Granåsen. Dermed gikk lagene til pause i striregnet på Lade, med 1-1.
I 2.omgang ble det klart at begge lagene ville vinne og spillet var tidvis hardt og tonen blant spillerne mer aggressiv. Sjelden har vi sett så mange sklitaklinger på en 7'er kunstgressbane. Uten skader og gule kort kjempet Fosenborg til seg føringen i banespillet og kom til flere feite sjanser, på både skudd og cornere. Morten Jensen ble flyttet opp som spiss og gjorde en god jobb både som førsteforsvarer og med ball. Og trekket betalte seg. Med et rykk rev Jensen seg gjennom forsvaret og fikk avsluttet såpass hardt og til side for keeperen at han måtte gi retur. Og hvem kom på bakre og kunne dunke 2-1 i nettet? Jo. Midtstopper Roger Solhaug. Det gikk mot 3 poeng for Fosenborg!
Uten innbyttere og muligheten til å ha en spiss hengende falt Fosenborg tilbake på banen, og fikk mot slutten av kampen nok med defensivt og kynisk forsvarsspill. Det så ut til å gå veien helt til det sto igjen sekunder av kampen. Etter mange forsøk og stor innsats lyktes det Granåsen å komme helt til døra. Den berømmelige utlikningen på overtid kom. 2-2. Egentlig et greit resultat, kampen og forholdene tatt i betrakting. Fosenborg reiser seg igjen og kan ta noen timer på tabelltopp. Og bare så det er sagt; ingenting blir så fort historie som en bedriftsfotballkamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar