Bestod testen i regnværsfesten

Ti ekstreme mannfolk stod for ekstremsport i ekstremvær. Da regnet tiltok i styrke, viste de sortkledde at verken vær eller føre er nok til å spolere Fosenborgs høstlige parademarsj mot tabellens øvre sjikt.


Les også: Tine Heimdals kampreferat.

Minuttene etter kampslutt: En totalt utkjørt Ragnar Dahle vrir opp spillertrøya og lar regnvann og besk mannssvette gjødsle kunstgresset mens Markus Steen jubler og gir lagkameraten et velfortjent klapp på skuldra. Mange mente at Fosenborgs nummer fem var tungen på vektskåla i kveld. Med to scoringer, den ene lekrere enn den andre, den andre frekkere enn den første, viste eldstebror Dahle at toppformen er i anmarsj. Selv ville han ikke snakke om egne prestasjoner. – Snakk om laget med stor L, ba han, på sedvanlig ydmykt vis, før han la seg ned og badet kroppen i en dam av himmelsk nedfallsfrukt.

Fosenborg kom fulle av selvtillit til oppgjøret etter å ha nedsablet Gjensidige i forrige serierunde, men motstanderen, som hadde mobilisert med det ypperste som fantes av duggfrisk og kjernesunn trønderungdom ved meieribedriften, utgjorde uansett en solid håndfull på motsatt halvdel. Her var det få som ladet opp til kamp med et par kjappe Teddys uten filter. Snarere var det spillere med erfaring fra toppen av trøndersk seriefotball, med tilhørende fokus på kruskakli, helkorn og nok søvn. Men selv andredivisjonsspillere fra landets ordinære serie kan få et brutalt møte med bedriftsserien.

Høyt oppe

For Fosenborg slo an tonen i det den myndige dommeren lot fløytesignalet synge en enkel melodi bestående av en kort og klar tone. Som veddeløpshunder ut av startblokken fór fbkerne fram. Lette til beins, kvikke og våkne, ball på fot og ball til sortkledd kall. Ingen bjeffing, ingen knurring, kun pur og lutter glede over å få løpe. Tungen ut av kjeften; hadde de hatt haler, ville de logret. Og i fronten av kobbelet: Ragnar Dahle og Christofer Eriksen som uhyggelig raskt og presist samspilte seg fram til 1-0. Så vakkert at målet burde vært malt, rammet inn og hengt opp på et galleri til allmenn beskuelse.

Den gode begynnelsen skulle fortsette. Men der stenger og tverrligger tidvis kan være enhver spillers beste venn ved å la marginene gå i den skuddvilliges favør, var kampens overhengende guddom fast bestemt på at skulle han tillate mål, måtte skuddene være av det helt presise slaget. I løpet av ti hastige minutter hadde Fosenborg truffet rent på tverrligger og stenger fire ganger. Men samtidig hadde Tines keeper fått mer enn nok å hanskes med, og en dobling av ledelsen lå og svirret i den gjennomvåte luften.

-Det er bare Marcus Bendixen som kan finne på å slå et hælspark inn foran mål fra cornerflagget, sa et lykkelig og endelig skadefri Vegard Ulfsnes. Ulfsnes hadde sett for seg å prege bedriftsserien, men har i stedet opplevd et fire måneder langt skademareritt. Kveldens scoring var derfor et tydelig symbol på at mannen er tilbake der han skal være. Som en tekniker med evnen til å dukke opp på rett sted.

Og raskt ned på jorden

Men nå var det bom stopp for Fosenborg. Fotball spilles med hodet, og å ligge under 0-2 kan frigjøre og ufarliggjøre spillet. I alle fall syntes det å være slik for Tine Heimdal som gikk rett i angrep. Et brutalt hardt langskudd snek seg inn nede ved høyre stolpe. Bare minutter senere nådde en langpasning blåtrøyenes høyre kantspiller. Frekt og presist ble ballen feid forbi en for anledningen sjanseløs Morten Jensen og i mål.

Morten Jensen leverte en glimrende kamp som keeper i sin brors fravær. -Det føles trygt, godt og riktig å ha ham bak seg, uttalte Christofer Eriksen.

Vi ante nerver i fosenborgleiren. Og vi antok at lagets spillere ville stå foran en prøve i moral.

-Det virket som om pausepraten gjorde oss godt, sa Sindre Meling. -Eller var det kanskje Roger Solhaugs rause lovnad om sigaretter til alle dersom seieren ble sikret i andre omgang? Uansett var det taktomslag, og motoren ble satt i et høyere gir idet vi skulle utkjempe 30 nye, våte minutter.

Men det var Tine som scoret først, for dommeren overså et klart frispark og lot de blåkledde fosse i angrep.

Fosenborgs sanne ansikt

Akkurat da vokste det fram en innbitt kampglød blant fosenborgerne. Nå var det nok av vått krutt, brente sjanser og beslutningsvegring foran motstandermålet. Det var på tide å sette skapet behørig på plass. I løpet av ti hektiske minutter snudde oppgjøret fullstendig.

Innleide John Moberg viste hvorfor et kobbel av bedriftsfotballag ligger langflate med lukrative kontraktsforslag, knivende om frilanserens verdifulle signatur, da han på elegant vis fikset utligning. Og fotball var aldri vakrere enn da den andre leiesoldaten, Erik Lånke Solbu, tok et 30-metersløp og viste fantastisk vinnervilje ved å banke inn 4-3 med en kraftfull heading. Noen minutter senere hamret Ragnar Dahle inn tomålsledelse etter å ha kombinert ytterst fikst på venstresiden. Den siste spikeren i kisten var det Sindre Meling som fikk æren av å sette, da han fullførte sin egen gjenvinning med å sette fart og plassere ballen bak en ellers god Tine-keeper.

Drama mot slutten

Luften var gått ut av Tineballongen. Den hadde skrumpet inn til en litt slapp og halvtung masse som neppe kunne sies å være flygedyktig uten en god dose påfylt helium. Og da en ellers fairspilt kamp fikk sitt klimaks idet Tines spiller nummer fem benyttet anledningen til å snakke på seg to gule kort, var trusselen om en siste offensiv fra blåtrøyene definitivt over. Kampen ebbet ut med to lag som visste hvor poengene ville havne.

Fosenborg – Tine Heimdal 6-3

Morten Jensen, Roger Solhaug, Markus Steen, Christofer Eriksen, Marcus Bendixen, Vegard Ulfsnes (1), Ragnar Dahle (2), Sindre Meling (1), John Moberg (1), Erik Lånke Solbu (1)

Dagens Gøran: Ragnar Dahle.

Tomåls-Dahle revansjerte kjempemissene fra forrige kamp med å framstå som den lekne og lettbeinte teknikeren han er. Scorer på matchavgjørende tidspunkt. Er en offensiv trussel med blikk og fot for medspillere og mål.

Tekst og billedmanipulering: Rolf Solvang.