Jernjomfruas lås

Ett poeng på to kamper er ikke nødvendigvis noen krise. Verre er det at Fosenborg mangler en notorisk målscorer.

Etter å ha grunnstøtt i serieåpningen, slo skroget sprekker mot Veidekke. Fosenborgskuta er lekk, og selv om man har gjort sitt ytterste for å lappe sammen alle lekkasjer, tar båten fremdeles inn vann. I en sånn situasjon er det betryggende å se at kapteinen fremdeles står ved roret, men spørsmålet er om det er mulig å navigere seg bort fra et totalt havari.

Misforstå meg rett. Jeg likte mye av det jeg så i kampen mot Veidekke. Jeg likte innstillinga og arbeidsmoralen. Jeg elsket den defensive kontrollen - selv om den glapp ved to fattige anledninger - og jeg ble varm om hjertet av å se Fosenborg spille ball og produsere et tosifret antall sjanser mot en motstander som lå veldig kompakt. Nok et urettferdig resultat, ja vel, men fotball handler da vitterlig om å score.

For Veidekke var som selve jernjomfrua. Hun inviterer beileren opp på rommet, legger seg på ryggen, snakker dirty, men selve målet er stengt med et kyskhetsbelte som selv ikke den mykeste smiger og de herligste finter kan åpne. Skal du komme inn, må du ha nøkkelen.

Akkurat den nøkkelen har ikke Fosenborg per dato. For nøkkelen er målscoreren som setter sjansene når de oppstår. Han som ser den lille åpningen og evner å holde hodet kaldt når blodet koker i kroppen. Uten nøkkelen blir det mange våkenetter og uforløst energi.

Siden låsesmed Børge Johansen la opp, har Fosenborg hatt flere som har evnet å sette ballen i nota. Spørsmålet er hvordan de brukes best i dag.

* Erling Neerland Lone har et scoringsnitt på tett opp under ett mål per kamp, men tør Fosenborg ofre den defensive tryggheten ved å flytte ham høyere opp i banen?

* Markus Steen har som lystløper sprunget inn en rekke mål, men heller ikke han er en typisk rettvendt spiss.

* Ragnar Dahle har skuddfoten til å prikke inn mange fulltreffere, men mangler kanskje fart og finter til å kunne utfordre et lavtliggende forsvar.

* Per Aspli kan score fra de mest umulige posisjoner, men Bohemen er først og fremst en joker i den offensive delen av spillet.

* Christofer Eriksen er en teknisk begavelse på små flater, men mangler kanskje killerinstinktet foran mål?

* Sindre Dahle har styrken som trengs til å holde på ballen og teknikken til å snurre bort en eller flere motspillere, men har han fart nok til å skaffe seg rom?

* Roger Solhaug har kommet langt med god innsats, men er for veik, lite teknisk og treg.

Rekka av spillere med nestenferdigheter til å bekle spissrollen i Fosenborg omfatter egentlig samtlige FBKere. Lista er lang. Litt for lang for min smak.

Man kan vanskelig kritisere Fosenborgledelsens arbeid i vinterens overgangsmarked. Å signere Sindre Meling var et scoop; alle ser hva han bidrar med i forhold til å styre Fosenborgs oppbyggende angrepsspill. Imidlertid skulle vi ønske at klubbledelsen hadde arbeidet enda hardere med å skaffe en notorisk målscorer. I så måte vet vi at man kunne ha signert eminente Marcus Bendixen fra Credo allerede i desember. Etter sigende var ikke lønnskravet avskrekkende. Snarere handlet det fra klubbledelsens side om å ikke få en for stor tropp.

Synd, for unge Bendixen innehar akkurat de kvalitetene FBK akkurat nå har behov for. Teknisk, rask, blikk for mål og sterk i kroppen. Noen drar parallelen til Tom Lund, han som var god nok for landslaget mens Lillestrøm lå i daværende 3. divisjon. Bendixen spiller til orientering på bedriftsseriens fjerde nivå. Forstå det den som kan.

Inntil manager Ragnar Dahle klarer å finne en vei ut av spisskrisa, tror vi Fosenborg må se langt etter målsetningen om topp to i årets liga. Alle opprykksambisjoner bør legges på is inntil videre, for man vinner ikke nok kamper når man ikke har folk til å omsette et spillemessig overtak. Imidlertid er det lite som skiller manageren fra å kunne sprette Champagnen som ligger til kjøling. Det handler bare om gjøre det som egentlig er så enkelt, men likevel synes så vanskelig. Å finne nøkkelen til jernjomfruas lås.