Veni, vidi, vici

Seiershunger og scoringslyst gjorde at manager Ragnar Dahle slo om til latin før kampen mot Beckers. 

Det var fem minutter til kampstart på Eberg kunstgress. Laget i sort hadde levert sensasjonelt bra spill i forrige serierunde, og nå tok spillerne samling langs sidelinja. Noen kom med mer eller mindre veloverveide taktiske funderinger som bare et mindretall orket lyttet til. Andre så ned i det UEFA-godkjente kunstgresset, dypt konsentrerte, mens de spyttet og bannet for å få opp tenningsnivået til seksti minutter med blodslit, småkjefting og utpsyking. Det var da den forsiktige lyden av latin kom smygende inn blant spillergruppa, lik en fis uten eier.

- A bene placito! Spillerne så seg rundt. - Var det vinden som lød så merkelig? - A caelo usque ad centrum. Var det manager Ragnar Dahle som hvisket? -A capite ad calcem, fortsatte han uten å åpne munnen nevneverdig. - A contrario. A pedibus usque ad caput. Ab imo pectore. Mannen med det store ansvaret virket å være i transe, som tapt for denne verden, men budskapet hans nådde tydeligvis tilhørernes bevissthet. Spillerne stod som forsteinet, ordene hadde gjort inntrykk. Så ble de vekket av manageren. Han knipset med fingrene. - Veni, vidi, vici. Kom, se og vinn!

Og dermed ble det enveiskjøring fra start til mål. Seksti samfulle minutter med gladfotball og festspill i høstmørket. Og selv om Beckers sendte i vei et ekkelt skremmeskudd i kampens første minutt som keeper-Jensen på formidabelt vis reddet, var resten av kampen farget av mørke legioners kollektive krigføring på listig romersk vis. I den offensive delen av spillet var det tre generaler som i særlig grad utpekte seg.

Markus Steen, Erling Neerland Lone og Ragnar Dahle. Tremålsscorere som på hvert sitt vis preget kampen med sine spektakulære stunts. For Steen skjøt hardere og mer presist enn noen gang før, mens Neerland Lone driblet og puttet på en slik måte vi ikke har sett siden motstanderne var femtedivisjonsspillere med særdeles begrensede fotballferdigheter. Og da den spillende manageren kronet sitt dagsverk med å score på en usannsynlig vakker heading i krysset, var det hele fullbyrdet. Manageren hadde kommet, sett og vunnet.

Om vi har glemt å nevne Sindre Dahles viktige 1-0 scoring tidlig i kampen, får han ha oss unnskyldt. Og ikke minst hans fenomenale hestespark av et skudd som traff kryssfestet fra atten meter hadde fortjent mer omtale og ikke minst en atskillig bedre skjebne.

10-2 for andre gang på ei uke er intet mindre enn et kunststykke, men i den offensive gledesrusen er det lett å glemme de defensive galleislavene. Et betryggende godt forsvar ble klokt sydd sammen av Morten Jensen og Christofer Eriksen. Med to så offensive spillere på backplass kunne man frykte store bakrom for motstanderen, men både Jensen og Eriksen lot egne ønsker om mål og assists vike for lagets fullkomne sikkerhet. Hvor voksne er ikke disse to spillerne blitt i løpet av det siste året?

Etter kampen hadde manageren igjen tatt på seg sitt trygge og lune trønderske lynne. Med snus i overleppa og en kald ingefærøl i handa, minnet han lite om den romerske hærføreren man bare en time tidligere hadde sett og hørt, og som på nærmest magisk vis hadde inspirert spillerne. Nå var det en kameratslig tone med vitsing og latterbrøl som bøllet seg inn i øregangene på spillerne. Likevel lot ikke manageren det være noen som helst tvil om at han var særdeles fornøyd med sine utvalgte disipler.

- Som lag spilte vi helt perfekt. Disse guttene slutter aldri å imponere meg. Nå har vi akklimatisert oss til 2. divisjon, og det med en spillerstall som stort sett består av den samme gjengen som for fem-seks år siden begynte på laveste nivå. Vi utfyller hverandre bedre for hvert år vi spiller. Det finnes ingen grenser for dette laget.

Dagens Gøran: Ragnar Dahle
Tre mål, en inspirator på og utenfor banen. Jager ball, løper som en harehund, takler, kriger og sloss. Var dette hans beste kamp i fosenborgtrøya?
 
Kampfakta
Fosenborg - Beckers 10 - 2
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug, Christofer Eriksen, Markus Steen (3), Per Aspli, Ragnar Dahle (3), Sindre Dahle (1), Morten Jensen, Erling Neerland Lone (3)

Plankekjøring

Fosenborg åpnet høstsesongen med å ta sin største serieseier siden 2006.
 

 Nervene var i høyspenn og magene i ulage. Flere av spillerne hadde tilbrakt store deler av det siste døgnet på toalettet. Matlysta var laber, humøret ustabilt, og opptil flere koner, samboere og barn hadde gått stille i dørene for ikke å forstyrre husfedrene i deres mentale kamp mot egne demoner. Ritualer var gjennomgått om og om igjen. Ringer var kysset, og bestemte setninger og ord var gjentatt til det knapt nok var krefter igjen. Selvsagt var akkurat det helt unødvendig, for det var klasseforskjell på lagene som møttes til det som på forhånd var omtalt som bunnoppgjøret på Ranheim.

For det tok bare drøye ti minutter før tre spikere satt i Nidarvoll Trevares kiste. Og selv om de gulkledde fossrodde for å holde skuta flytende, formelig flommet vannet inn i det fosenborgerne rente motstanderen i senk. – Champagnefotball, uttalte Sindre Dahle på kav trøndersk, og forklarte at akkurat det betydde oppofrende løp både framover og bakover, et hav av bevegelser og kontante avslutninger. Selv nøyde yngstebror Dahle seg med å spille feilfritt på backplass og i midtbanetreeren. – Godt nok for meg, det, sa han, før han igjen entret banen og ryddet opp i stor stil.

Målene var lekre og spektakulære. Det blir ofte sånn når du er i flytsonen. Da stemmer løpene, da sitter pasningene, og det er stang inn og etterfølgende behersket jubel og sult på flere magiske øyeblikk. I ettertid kan en derimot ta seg tid til å dvele litt ved noen av de fantastiske scoringene. Som da Inge Nervik forserte fra egen halvdel og kjørte slalåm mellom svimle trevarearbeidere før han plasserte ballen pent i målet. Eller da Solhaug traff med strak vrist og sendte ballen i stanga og inn. Glemt er heller ikke de mange vakre kombinasjonsscoringene signert Ragnar Dahle, Erling Neerland Lone og Markus Steen. For et lag som har slitt med uttellingen denne sesongen, gav denne kvelden en god dose selvtillit.

Selvtillit fikk også Per Aspli i kveld. Det ble ingen scoringer på Bohemen, men det var likevel noe veldig distinkt og tydelig over spillet til mannen som som regel kommer i form utover høsten. – Per har trent hardt i sommer, det er det ingen tvil om, uttalte Christofer Eriksen og gav sin lagkamerat et klapp på skuldra og en god klem etter kampslutt. – Takk, du var ikke så verst sjøl heller, repliserte Bohemen, mens han knasket på ei babygulrot og tok på seg den halvlange dynejakka Fosenborg har arvet etter Nils Arne Eggen.

Bakover på banen var det stort sett full kontroll. Parhestene Morten Jensen og Inge Nervik var som alltid solide i sitt defensive virke, noe som medførte at Bjørn Jensen fikk relativt lite å henge fingrene i. Et par av sine sedvanlige klasseredninger kunne han likevel bevilge seg, og godt var det, for alle vet at keeperkjempen ikke sover godt om nettene dersom han ikke har reddet minst en umulig ball.
 
At Nidarvoll Trevare fikk to scoringer skriver vi på kontoen for overdreven offensiv vilje og en viss naivitet rent defensivt ved et par tilfeller. Når man leder stort vil alle fram, og man åpner seg opp i det bakre leddet. Det er litt som å bøye seg ned etter såpa i fengselsdusjen, for er invitasjonen så åpenbar, nytter det ikke å rope på at andre skal komme en til unnsetning. At den jomfruelige nullen ble slettet spilte mindre rolle i kveld, men til neste ukes kamp mot Beckers handler det om å ha øyne i ryggen og alltid følge med hvem man har bak seg.



Dagens Gøran: Sindre Dahle
Kom ikke på scoringslista, men leverte ellers en prikkfri kamp. Er klok til å plassere seg, sterk i duellene, kald med ballen i beina og en sikker pasningslegger. Et stødig ankerfeste og en ballspiller av rang.
 
Kampfakta
Fosenborg - Nidarvoll Trevare 10 - 2
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug (2), Christofer Eriksen, Markus Steen (3), Per Aspli, Ragnar Dahle (1), Sindre Dahle, Inge Nervik (1), Morten Jensen, Erling Neerland Lone (3)