Først var han en klippe. Deretter ble han et svaberg. Nå er det ting som tyder på at Roger Solhaug er tilbake til sitt gamle jeg.
April 2008. Fosenborg sparker sesongen i gang og vinner knepent over Visma. De fleste svartkledde leverer totalt sett en solid innsats. En mann utmerker seg imidlertid negativt – Roger Solhaug. Selveste Mr Forsenborg, bautaen i backrekka. Riktignok er han ivrig og fandenivoldsk og beinhard i taklingene som før. Men han mangler spruten. Han mangler fart. Han mangler kondis.
Mannen har, for å si det som det er, blitt feit.
”At magen disser litt nå man løper er da normalt, men ikke at den fortsetter å gjøre det lenge etterpå”, overhørte jeg en tilskuer hviske til sin sidemann kort tid etter kampstart.
Solhaug spiller en sesong under pari. Det er ingen tvil om at det er den skrekkelige fysikken som hindrer ham i å dominere kamper som han så ofte gjorde i sesongene 2004-2006.
Solhaug tar imidlertid affære. Han går ned i kjelleren, pumper vekter, tar armhevinger, sit-ups, hip-curls, show-downs, pump-shouts og drop-cuts. Blir observert sene høstkvelder milevis unna byen, iført kondomdrakt, joggesko og walkman. På julebordet blir det kommentert at en dobbelthake og fire bilringer er forsvunnet. Når Solhaug nå ler er det ingen fettsekk på midtre del av kroppen som skvulper.
Februar 2009. Trening i en gymsal på Tyholt. I intensive økter 2 mot 2 er en 15 kilo lettere Solhaug i en egen klasse. Rask. Teknisk. Målfarlig. Smart.
Mr Fosenborg har en ny vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar