Solvang er permittert

Fosenborg.coms faste skribent siden 2004 er i dag blitt permittert med umiddelbar virkning. Det er ennå usikkert om 72-åringen noen gang kommer til å returnere som webredaktør og skrivende journalist.

Bakgrunnen for permitteringen skal være Solvangs stadig mer grisete penn. I en pressemelding sier Fosenborgs ledelse at Solvangs artikler ikke har hatt en heldig utvikling. Hverken form eller innhold er i tråd med de verdier og holdninger som klubben ønsker å assosiere seg med.

Etter å ha skrevet flere hundre artikler og kampreferat om klubben i sitt hjerte, har det etter hvert blitt en kjensgjerning at Solvang har endret skrivestil de siste årene. For der han tidligere holdt seg til gode analytiske artikler, har det i den senere tid kommet saker som etter fleres mening grenser opp mot pornografiske skildringer.

Det hele toppet seg etter forrige kamp mot Møllenberg Cowboys, hvor kampreferatet var redusert til en fotnote, mens grove skildringer om spillernes sexliv fikk større oppmerksomhet.

Etter sigende følte flere av Fosenborgs spillere at Solvang denne gangen gikk langt over streken, og at det var på tide å si at nok var nok.

I Solvangs fravær vil sønnen Roy André (42) ta over stafettpinnen. Hvorvidt dette blir en permanent løsning, gjenstår å se.

Fosenborg.com har ikke lyktes i å komme i kontakt med Rolf Solvang.

Bare nesten i Asplijubileet!

Fosenborg fortsatte framgangen, men tapte til slutt hårfint mot serielederen fra Møllenberg.

Fosenborg skapte mange store sjanser, og rystet serielederen i grunnvollene. Likevel ble mangelen på effektivitet avgjørende, og det som burde gitt poeng endte med et litt småsurt tap.

Etter forrige ukes maktdemonstrasjon og tre poeng mot kjemikerne fra Farmakologen, var det minst to knepp opp og duket for betydelig hvassere motstand i kveldens storoppgjør på Eberg. For på motsatt halvdel stod Møllenberg Cowboys, et lag som har gått ubeseiret gjennom seriesystemet  de tre siste årene. Faktisk må vi helt tilbake til 2009 for å finne forrige gang de grønnkledde måtte bite i gresset og tasse tomhendt hjem til bydelen på østsida av byen.

Men det er i sånne kamper Fosenborg har en egen evne til å mobilisere fram mannekreftene. De solide og seige musklene som ligger skjult under et lett fettlag. Gammelmannsstyrken som er et resultat av et middels langt liv hvor daglige gjøremål som koneløft gjennom årtier har styrket både rygg- og lårmuskulaturen, hvor konestøt har skapt hoftepartier med stålfjæring, og hvor daglige koneritt har medført at utholdenheten er på et nivå som en tjueåring bare kan drømme om. Legg til den alternative treningen som enkelte av de single spillerne praktiserer i helgene: lange fjellturer med en eller to nøye utvalgt fristerinner, hvor innlagte nytelsespauser krever voldsomme mengder manndom, selvkontroll og sprut i hyrdestundene ved bålet.

Resultatet var derfor langt fra gitt idet den selvtitulerte storfavoritten stilte seierssikkert opp. Ungdommen skulle i sannhet opp til konfirmasjon mot den langt mer voksne motstanderen. Her var det pubertet mot midtlivskrise. Men samma det: kåtskapet er uansett et evig fenomen for både gutter og menn. Og bedre ble det ikke av at nabobanen var befolket av noe av det mest spretne og vi har sett i korte shortser på årtier. De stramme rumpeballene, puppene, det lange flagrende håret... Ah, mye har skjedd siden Randi Leinan tok landets fotballbaner med storm som et ungt og uimotståelig sexsymbol på 90-tallet.

Men mer om det ved en senere og mer passende anledning.

Den korte versjonen av kveldens kamp er at Fosenborg leverte til ståkarakter og vel så det. Laget lå godt i forsvar og lot sjelden cowboyene slippe inn til i innleide reservekeeper Kristoffer Magerøys hellige domene. For det passer FBK godt å ligge og ruge og være kostbare mot antatt bedre motstand. Male på, sideforskyve, støte og slå kontra. For selv om Møllenberg hadde en del ballinnehav på egen banehalvdel, var det lite som slapp fram og det ble sjelden farlig.

Derimot var Fosenborg giftigere i sitt angrepsspill. Og da et langt innkast fra Marcus Bendixen kom flyvende mot en umarkert Torkil Finnanger som lå og ventet på femten meter, smalt det på hel volley. Klokkereint, et kunstverk av kontroll og kreativitet. 1-0-målet kom fortjent og ikke veldig overraskende.

Fosenborg hadde fått kampen inn i det sporet som passer laget aller best. Og oppgjøret handlet nå om å fortsette som før. Dyrke tålmodigheten, slik voksne menn har lært at alltid gir best betaling og uttelling uansett hvilken banehalvdel en spiller på. Ikke noe ungdommelig mas og kjas hvor en mister målet av syne og kaster alle hemninger i ren utålmodighet.

Cowboyene virket på sin side stadig mindre komfortable med situasjonen, unge som de var. Spillet var preget av stress, balltap og latterlige og lite fruktbare vådeskudd.

Men gamle menn gjør også feil. Et fall på banen, og lårhalsen brekker. Et glemsomt øyeblikk, og markeringen glipper. Da blir det fort utligning for en eksplosiv motstander. Og når FBK fikk servert alle sjansers mor fire ganger, men svarte med å takke nei, kom både 1-2 og 1-3 i sluttminuttene.

Sånn sett både kunne og burde kveldens oppgjør endt med tre velfortjente poeng. Eller i alle fall ett.

Likevel var dette en kamp med positivt fortegn, hvor Fosenborg igjen viste seg som et svært solid lag som på gode dager spiller jevnt med bedriftsseriens aller beste. Og som på veldig gode dager slår hvem som helst.

NB! Per Aspli gikk inn i legendenes rekker ved å runde hundre seriekamper for Fosenborg. Den obligatoriske buketten ble overlevert i minuttene etter kampslutt, og bestod av sesongens vekster Ebergområdet. Hemneroser, åfjordsrug og bjugnbær ble mottatt med et smil, før Aspli gråtkvalt holdt en kort og sterk takketale til røykekameratene omkring.

-Det herre e stært, ja. Faen, æ skoill itj skrik. Takk, gutta.

Dagens Gøran: Torkil Finnanger.
Sterk som en okse, smidig som en puma. Binder opp motspillere, legger pasninger med mening og er kald foran motstandermålet. Ledermålet er av svært, svært, svært, svært, svært høy klasse.

Fosenborg - Møllenberg Cowboys 1-3
Kristoffer Magerøy, Esben Kamstrup, Markus Steen, Per Aspli, Roger Solhaug (gk), Christofer Eriksen, Ragnar Dahle Sindre Meling, Torkil Finnanger (1), Marcus Bendixen  

Erik og Chris er de kuleste

Erik og Chris fant tidlig tonen og innfridde totalt foran et lite og ungt, men kravstort publikum på et regntungt Eberg.

Chris tar en fortjent pause etter å ha scoret og assistert. Det ble en svært fruktbar kveld for Eriksen.

Forventningene var store på forhånd blant de frammøtte, både gamle og unge. Men der den eldre garde var mest opptatt av hvordan laget Fosenborg ville framstå etter to måneders sommerpause, var det særlig en nykomponert duo på topp som fikk de yngste tilskuerne til å strekke hals, glise og ta selfies mot banen.

-Se! Her er jeg sammen med Chris, sa Sondre Hansen (11) med lys guttestemme. 

-Erik og Chris er de kuleste på Fosenborg, mente Sander Eggen (10).

Med stort fravær i angrepsrekka, måtte manager Meling stokke kortene på nytt denne onsdagskvelden. At han endte opp med å sette Erik Lånke Solbu som framskutt midtbane/møtende spiss, syntes fornuftig. Med sitt gode blikk for spillet, sin evne til å holde på ballen og forsere motstandere, var det en logisk konsekvens av det spillermateriellet som faktisk var tilgjengelig. Derimot var det flere som hevet øyenbrynene av å se Christofer Eriksen gå inn i den sentrale rollen på midtbanen.

Men Chris skulle gi svar på tiltale. Sammen med Erik.

For sammen framstod de to som et godt gammelt radarpar. Odd Iversen og Harald Sunde. Daniel Nannskog og Veigar Pall Gunnarson. Eller fra mer lokale trakter. Markus Steen og Børge Johansen, slik vi husker dem fra 2004-sesongen.

Duoen så til å være tunet inn på samme frekvens. En høyfrekvent bølgelengde som ingen kunne høre, foruten de to. Få eller ingen blikk ble vekslet. De snakket med føttene. Eller ved måten de beveget seg på. Dersom Chris hadde ballen og Erik gikk på løp, havnet kula der den skulle i rett tiendel.

Finnes det en forklaring på slike fenomener? Neppe. Men for oss som så det fra sidelinja og som har levd noen år, var det litt for påfallende til at vi tilskriver det tilfeldighetenes spill.

Tilfeldig var det heller ikke at Erik slo en perfekt pasning til Chris i det tiende minuttet. Og det var ikke flaks at Chris bredsidet inn sitt fjerde for sesongen med et perfekt utført skudd som havnet rett innenfor høyre stang.

Senere i omgangen var rollene byttet om. Chris serverte Erik før sistnevnte dro av en mann og hamret inn til en komfortabel 2-0-ledelse. Da føltes det meste trygt og godt, selv om Fosenborg trøblet litt med presisjon og tempo før hvilen.

Andre omgang ble et fyrverkeri og en maktdemonstrasjon som det er lenge vi har sett maken til. Farmakologene slapp sjelden til over midtbanen, og det som kom ble stoppet på effektivt vis av stopperkollegene Kamstrup og Steen. Verst var nok det for keeper Øverland som måtte stå alene i 30 regntunge minutter.

Den offensive delen av spillet satt bedre enn på svært lenge. Store sjanser oppstår alltid i kamper, men i dag kom de ofte som en følge av veldig fint spill mellom mange spillere og med flere bevegelser samtidig. At det ble med Sindre Melings ene scoring var rart, men tross alt ikke veldig farlig på en kveld da Fosenborg generelt - og Erik og Chris spesielt - fant tonen og bød opp til en skikkelig trivelig sensommerdans.

Dagens Gøran: Erik og Chris
Vi hyller samspillet, teften, forståelsen og at en pluss en blir mer enn to. Flott levert, gutter!

Fosenborg - Farmakologen Cods 3-0
Nils Endre Øverland, Esben Kamstrup, Markus Steen, Roger Solhaug, Per Aspli, Ragnar Dahle, Sindre Meling (1), Erik Lånke Solbu (1), Christofer Eriksen (1)