Høyere, raskere, sterkere, penere!

Ei uke etter triumfen mot Hveita United var det to skritt tilbake i kveldens oppgjør mot Los Galacticobs. 

Etter kampslutt, under den første fordøyingsfasen merket vi at det smalt mer mellom de sindige og reflekterte spillerne enn hva vi er vant med. Og fra å diskutere kampen gikk ordene mer over til å handle om ambisjonsnivå og hva som må kunne forventes når en tar på seg svarttrøya.

Stilstudie av Fosenborg 27. mai 2014: Sju mann på banen - sju mann i forsvar.

- Det er synd å si det, men i kveld møtte vi en motstander som hadde få problemer med å sette oss på plass, var omkvedet blant spillerne etter kampslutt. Den gamle storheten Fosenborg hadde opplevd å bli overkjørt av Los Galacticobs´ unge spillere - født på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Da hjelper det lite å si at de gamle eldst. I dette gamet jobber faktisk årene mot deg.

La det være sagt med en gang: Det var et fryktelig baktungt Fosenborg som subbet inn på Eberg stadion klokka 21.40 i kveld. Laget stilte i en ultra-defensiv 2-4-0-formasjon, med Jensen og Kamstrup som rene stoppere foran keeper Øverland. Midtbanen med Dahle, Bendixen, Eriksen og Steen skulle danne et tett skjold, som et første forsvarsledd rundt midtbanen. 

På topp var det folketomt. Ikke én mann å bruke som oppspillspunkt. Så kan en diskutere om taktikken var feilslått. Det spørs rett og slett om du liker defensiv eller offensiv fotball.

Manager Melings plan var at spillerne skulle flytte føttene raskt og effektivt framover når ballen ble vunnet i det som forhåpentligvis var gunstige situasjoner. Eriksen skulle dra av en mann, bruke farta si, finne Bendixen som igjen skulle treffe Steen eller Dahle på et av sine mange førtimetersløp.

De olympiske idealene om høyere, raskere og sterkere skulle utføres i praksis. - Dessuten er dere penere, hadde manager Meling sagt i en mail før kampstart. Men det var Los Galacticobs som passet best også på den beskrivelsen. Fosenborgerne var rynkete, hadde løshud under haka og noen kilo for mye rundt buken. Vi tror heller ikke at noen av FBKerne født på 70-tallet løper 60-meteren på under ti blank lenger.

Sånn sett fungerte ikke taktikken. I alle fall ikke den offensive delen. Defensivt var det lite å sette fingeren på. Jensen og Kamstrup var på rett plass og satte inn herlige mannetaklinger på ungguttene fra Obs! når det var nødvendig. Øverland på sin side var i praktslag og leverte mer enn en kan forvente av en bedriftskeeper i 3. divisjon. Drillo ville definitivt ha blitt småkåt av mye av det FBK presterte i kveld.

Men framover på banen skjedde det altså lite. Når ballen ble vunnet i gunstige situasjoner klarte svarttrøyene sjelden å gjøre noe konstruktiv eller å skape sjanser. Det kan godt tenkes at Fosenborgs iver etter å spille på gårsdagens suksessformel blir å gå baklengs inn i framtida. Samtidig er det lett å se for seg at sifrene kunne ha vært stygge dersom FBK hadde gått for offensivt til verks mot en motstander som var mer ballsikker, hadde større fart og bedre fysikk.

Uavgjort 0-0 til pause var flatterende. Men det gav også håp om at ett eller tre poeng kunne være innen rekkevidde. 

Samtidig fortsatte det varslede stormløpet mot fosenborgmålet i en sånn grad kampbildet i liten grad endret seg. Og da Los Galacticobs satte inn to raske mål etter markeringssvikt i forsvaret, virket muligheten til et aldri så lite kveldsran å forsvinne som sola bak haugen mot Tyholt.

Ragnar Dahle var lite fornøyd med spillernes defensive holdninger.

-Vi må slutte å bable om markeringssvikt og forsvarsfeil, formante en tydelig forbannet Ragnar Dahle etter kampslutt. Fosenborgs nummer fem var en av få i svart som holdt et høyt nivå kampen igjennom, og det irriterte ham at medspillerne framstod som så defensive på banen - og ikke minst rent mentalt.

Særlig lot Dahle seg hisse opp over alt snakket om «et hederlig tap».

-Nå må varsellampene blinke. Den som er fornøyd med å tape, kan finne på noe annet å gjøre.

En som sjelden gir seg uten kamp er Markus Steen. Et stykke ut i andre omgang mottok han en kort pasning fra Eriksen. Deretter tverrvendte den gamle mesteren før han satte kveldens første redusering.

Dessverre svarte Los Galacticobs ganske umiddelbart, sånn at FBK fremdeles ble holdt på en armlengdes avstand. Eriksen var igjen i begivenhetenes sentrum da han pirket ballen i feil mål.

Fem minutter senere skulle imidlertid Eriksen gjør bot for skaden. Etter litt klabb og babb og knuffing og dulting på sidelinja, klarte Eriksen å få kontroll før han sendte en ball inn foran motstandermålet. I en duell med keeper kom Roger Solhaug først på ballen før han plasserte den utenfor motstanderens rekkevidde.

Med 2-3 og ti minutter igjen på dommer Nils Strømsviks kampur, kunne det ha blitt en nervepirrende avslutning på kampen. Et drama på slutten. hadde gjort seg, men det kom ingen offensiv eller noe stormløp fra FBK. Fosenborg virket litt forskremte og egentlig litt fornøyde med et hederlig tap, og da Galacticobs fikk sitt fjerde for kvelden, var det egentlig ikke mer å spille for.

Dagens Gøran: Nils Endre Øverland

Tilbake i storform. Tar alt han skal ta, og redder også det som synes umulig. Sjanseløs når han blir satt i ekstra umulige situasjoner av lagkameratene. Et stor kamp fra mannen i oransje.

Fosenborg - Los Galacticobs 2-4

Fosenborg: Nils Endre Øverland, Roger Solhaug (1), Morten Jensen, Esben Kamstrup, Markus Steen (1), Christofer Eriksen, Per Aspli, Torkil Finnanger, Marcus Bendixen, Ragnar Dahle.

En grisekamp!

Fosenborg slo Hveita United 4-2 med en mann mindre på banen. Etter kampslutt føltes det veldig naturlig å utfordre kveldens hovedperson, dommer Hallgeir Lund, til å rapportere om oppgjøret sett fra hans ståsted og med sitt skråblik - et stykke unna begivenhetene.

Rapport fra Eberg: Hallgeir Lund.

Først og fremst vil jeg takke for tilliten jeg blir vist ved å få lov skrive noen ord om kampen. Det er en veldig hyggelig gest som jeg setter stor pris på. Det er nesten så jeg forandrer oppfatning av Fosenborg. Men bare nesten. Jeg har tross alt dømt dere i (nok) en grisekamp, og sånt har jeg vondt for å glemme.

Jeg mener, alle kan være uheldige. Men i denne kampen viste dere deres sanne ansikt. Jeg har sett det før. Jeg likte det ikke da. Jeg liker det ikke bedre nå.

Jeg dømmer mye fotball, både i bedriftsserien og i det ordinære seriesystemet, og jeg får stort sett gode tilbakemeldinger. Imidlertid hender det at jeg må sette ned foten når det går for vidt, sånn som her, her og her. Og det viser seg gang på gang at spillerne har vanskelig for å ta imot konstruktiv kritikk som jo et gult eller et rødt kort faktisk er.

Når jeg gir gult, er det egentlig som et kjærtegn å regne. Det gule er min måte å si at "hør her, kompis, nå gikk du kanskje litt over streken. No hard feelings fra min side altså. Men neste gang er det rett ut"

Det var det jeg mente da jeg gav gult til han arieren i backlinja deres etter ett minutt. Jeg vurderte å gi rødt, men siden jeg ikke helt så hva som skjedde, lot jeg tvilen komme tiltalte tilgode. Men tror dere han tok imot mitt velmente råd? Lærte han noe? Neppe. Jeg kjenner nemlig typen. I neste kamp er det  nok fram med knottene igjen.

Jeg gir en del gule kort. Lenge drev jeg og skrev statistikk på store plansjer (takk og pris for at jeg valgte bokføring som valgfag på ungdomsskolen - det har hjulpet meg mye!), men etter at jeg oppdaget Excel har livet blitt mye lettere. I snitt gir jeg fire gulkort i bedriftskamper. Og ett rødt.

Jeg burde egentlig gitt mange flere. Men jeg er så altfor snill.

Når jeg gir rødt, noe jeg altså gjør litt oftere enn dommere flest, mener jeg egentlig at "du kamerat, jeg skjønner at det kan være tøft å være mann i dagens samfunn, med et mannsideal i full oppløsning. Men du, vi kan ta oss en øl på puben etter kampslutt? Snakke om den mislykka taklinga di som tross alt satte et annet liv i fare."

På denne måten gir jeg spilleren en mulighet til å angre. Jeg blir hans pedagog, psykolog og sjelesørger. Brystet han kan lene panna si på, skuldra han kan la de salte tårene trille fritt nedover.

Det siste der sa jeg til han fosenborgeren med tynn hårmanke som jeg viste ut rett før pause i dag etter ei horribel takling. Han så rart på meg før han snudde seg vekk. Folk mangler rett og slett høflighet.

Her kommer han igjen med nykvessede knotter. Farlig spill må det slås hardt ned på.

Nå vel, han om det. Jeg fikk i alle fall dannet meg et klart inntrykk av at han (Sindre Meling, red. anm.) er en spiller som ikke er ukjent med å tilbringe størsteparten av kampene på sidelinja. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å bruke tid på å snakke ham til fornuft. Noe sier meg at jeg ikke hadde kommet noen vei uansett.

Dessverre har Fosenborg en del sånne spillere. Nummer sju (Christofer Eriksen, red. anm.) var også en litt ekkel fyr som jeg var fristet til å gi rødt et stykke ut i andre omgang. Jeg kjente det klø i høyrehanda, men igjen: jeg er nok litt for soft, eller mjuk om du vil. Det er min svakhet - og noe jeg må jobbe med.

Visste du forresten at jeg har en drømmekamp på video som jeg ser så ofte jeg kan. Portugal vs Nederland i 2006-VM endte med 16 gule og fire røde. Her har jeg noe å strekke meg etter.

I ettertid angrer jeg på at jeg ikke viste ut keeperen deres også. For en ekkel type! At han holdt på ballen i to sekunder etter baklengsmålet er strengt forbudt etter det nye reglementet.

Jeg forventer altså at spillerne kjenner reglementet og at det følges. Noe annet skulle da ha tatt seg ut.

Dere forventer muligens at jeg skal si noen velvalgte ord om kampen. Og hvem har vel bedre kontroll og oversikt over begivenhetene enn meg? Og penna mi er like skarp som min observasjons- og vurderingsevne.

Dere vant. Det irriterte meg litt. Eller egentlig ganske mye.

Jeg mener, dere var et griselag som egentlig burde tapt dette oppgjøret. Om det hadde vært rettferdighet i verden.  

Her er han ja, han jeg viste ut. Jeg skulle gitt rødt til han ved siden av også.

Som dommer forsøker jeg å skape rettferdighet i kaoset. Ordne system i rotet. Rydde. Få bort det som ikke hører hjemme på en fotballbane. Men det hjalp ikke. Ikke denne gangen (selv om det har hjulpet før - i flere kamper faktisk).

For dere mestret altså å stå imot det som strengt tatt burde ha vært overmakten. Med en mann mindre i over en omgang skulle dere ikke ha klart det. Men dere fikk kjapt flyten i andre omgang. Dere scoret en del fine mål på veldig kort tid, men det første egentlig skulle ha vært avblåst for offside.

Den feilen irriterer meg. Og ja, jeg er ansvarlig og voksen nok til å ta den på min kappe.

Dere lå lavt. For en feighet. Her ledet dere 3-0 et stykke ut i andre omgang. Akkurat det bare må gi dere en bitter bismak når dere skal nyte (?) seieren. Finnes det noe verre enn feige griser? Når jeg tenker meg om er det fleste griser feige. Hør bare på hvordan de hyler og skriker på vei til slaktebenken.

Da Hveita United reduserte på et lurt skudd, måtte jeg holde igjen jubelen, men jeg tror noen hørte det komme et halvkvalt "Ja!". Men så scoret dere igjen, nok en gang ved han abnormt taklingskåte bulldoseren på topp (Torkil Finnanger, red anm). Jeg skulle ha gitt ham rødt da han viste knottene litt tidligere i kampen, men igjen: I min svakhet nøyde jeg meg med gult.

Så ebbet det ut uten veldig mye mer action. Mens hjernen min vred seg og letet etter en anledning i regelverket til å legge til ti minutter. Uthaling av tid? Usportslig oppførsel? I et kort øyeblikk vurderte jeg å avlyse kampen. Få den spilt på ny.  Men jeg fant ingen hjemmel for det.

Dessuten hadde jeg ny kamp klokka ti på halv åtte. Blanke ark. Nye kort å dele ut. Nye spillere å vise ut.

Det er det som er så vakkert med fotballen. Du får alltid en ny sjanse. Livet er herlig!

Dagens Gøran: Roger Solhaug
Jeg likte han skalla fyren på venstresida. Han var fair og holdt knottene for seg selv. Rett og slett et forbilde for resten av grisene på Fosenborg.

Fosenborg - Hveita United 4-2
Nils Endre Øverland (gk), Inge Nervik (gk), Roger Solhaug, Ragnar Dahle (2), Sindre Meling (rk), Christofer Eriksen (gk), Torkil Finnanger (2, gk), Markus Steen, Marcus Bendixen, Morten Jensen, Per Aspli

Gullkorn fra gråstein.

Debatten går heftlig for seg mellom fosenborgspillerne før kampen mot Hveita United.

Denne kan vi ikke tape. 

Sindre Meling, spillende manager og katalysator  

Nei, denne kan vi ikke tape. I hvert fall ikke om Hveita-spillerne er nyktre. Men jeg mistenker at de har gode kontakter når det gjelder å skaffe seg prestasjonsfremmende medikamenter.
Hveita har for øvrig vunnet sin ene kamp denne sesongen (3-1). De trenes visstnok av Bjørn Hansen, men den mannen er jo en avdanka fossil sammenlignet med vår egen Meling. Akkurat som Eggen er i forhold til den mer moderne Perry.
Motoren og Råtassen har snakket sammen, og vurdert det sånn at vi nok har behov for spillere med fart/driv/ballkontroll i det bakerste leddet. Jeg viker gjerne bort fra plassen bak, og tar heller korte innsmett med intensiv løping på kanten, dersom det er ønskelig.

          Roger Solhaug, oppmann og råtass

Det er nok å banne i kirka, men vi må starte med det defensive etter et 8-2 tap. Og vi må snakke litt om press. Ikke nødvendigvis presshøyde, men laget Må være samlet i presset. Og det må være mer trøkk i oss når vi først setter inn presset.

Offensivt må vi vri spillet raskere og oftere, vi kjører oss fast i det samme sporet for ofte nå. Og jeg savner noen som kan holde på ballen, et spillpunkt, det er lov å dra av en spiller eller tre!

          Sindre Meling, spillende manager og katalysator  

Presset var trist i forrige kamp. Jeg ser ennå for meg Ragnar som springer fram og tilbake på topp, mens resten stod/gikk langt unna det det foregikk noe. Trøkk? Null. Kan legge det ut på imåyoutube, om noen vil ha dokumentasjon.
I angrep var det også tregt og stillestående. Slapt.
Bra du sier fra, Meling. Gi oss det vi fortjener. Ikke noe koseprat nå. Vi trenger en verbal oppvåkning.

          Roger Solhaug, oppmann og råtass

Enig ang press og ballfordeling. Men jeg lurer på om vi ikke også disponerer talent og krefter litt feil. mot lag som Åregutan sliter vi når vi ikke har mer hurtighet i forsvar. Hva med å prøve en 1-2-1-2 variant mot den slags lag? Sweeper, 2 løpssterke backer (som ikke mister eller gir fra seg ballen når vi har den;), 1 (defensiv) ballfordeler som HOLDER seg i midtaksen og 2 kreative rangere på midtbane/topp. På liten bane med 6 mann er det da ikke nødvendigvis snakk om å være defensive. Står vi høyt er vi offensive som F. Det handler om å stå samlet. Mot Åregutan slet vi dessuten med store avstander fra backer mot oppspillpunkt på sidene - vi må møte bailla ja! og så må vi peise hjem etter avsluttet angrep/mistet ball. stusselig sist ja.

          Marcus Steen, kaptein og motor

Er enig i at vi må vurdere hvem som skal spille bakerst. Gjerne en ballsikker kar med muskler, en som kan ta med seg ballen (også gjennom ledd), en som roper mye. Han må gjerne være nordlending.
Formasjonsmessig vet jeg ikke om det spiller så stor rolle om vi spiller 2-3-1 eller 1-2-1-2. Er dog redd vi blir veldig baktunge med det som i praksis kan bli en treer bak. Blir vi for få på midten, er mye tapt. Men som sagt - det viktigste er at vi opptrer som en tett enhet.
Sånn sett tenker jeg mer løping, mer bevegelse og større vilje. Ja, det er som å høre Perry legge slagplanen, men kanskje har han rett.

          Roger Solhaug, oppmann og råtass

Gjør vi som Perry nå? Skifte formasjon etter et tap? Når vi vant overbevisende i første kamp?

For all del. Andre kan få spille i forsvar for min del eller at man bytter på dette. Vært morro å prøvd seg opp på banen.

Tror 6 mål sist kom på overganger og de fleste etter enkle ballmiss. Vi slapp også inn en enkel corner der alle sto å så på og ingen støtet ut.

Var nok kollektivet som sviktet sist og ikke tallformasjonen...

          Morten Jensen, tidligere storscorer og keeperreserve. 

Godt sagt, Morten. 

Oppklaring av vrangforestillinger (igjen!):
Vi er ikke RBK og trenger heller ikke sammenligne oss med denne Perry og hans primadonnamannskap framover, skulle tro det var vi og ikke motstanderne som har størst rusutfordring inn mot denne kampen.. Det er nok mange på vårt lag også som lever et liv i tråd med tøff kultur fra fosenhalvøya, men det har vi da aldri sett på som noe problem!?
Jeg savner spilleren som river i egen og andres skjorte, Råtassen kom tilbake, fansen elsker deg!
Vår største utfordring er skadesituasjonen, og derfor må vi varme opp med mer enn sigg, særlig du unge Meling som kjenner det i leggen igjen.
Systemet står fast til uka, men godt mulig at Motoren får tillit lengre bak og andre får prøve seg framover. Artig at flere ser potensiale i seg selv, tror vi trengte det slaget i trynet mandag, vil se det betaler seg i poeng nå! 

Riktig god 17.mai karer, når går vi i borgertoget..?!

          Sindre Meling, spillende manager og katalysator  

Må vel tale for min egen del, men når jeg spiller bak så tenker jeg uansett sikkerhet først. Mer som når det gjelder barnesete i bil. Er beltet festet godt, ligger beltet over skuldra og ligger det løse ting i bila som kan fly frem i bilen ved en frontkollisjon? Ja, sånn er det å spille i forsvar også for min del. Sikrer jeg Per som går opp på høyreflanke? hvem ligger igjen når Roger tar et heseblesende løp for å skape overtall? kontra kommer, greier jeg da å skyve presse slik at ballen går ut til motstanderens "vinger" slik at vi avberger press i midtsforsvar i første omgang?
Uansett hvor mye man tenker sikring og forsvar,  hjelper dette lite når man kommer i undertall. Da er forsvaret sin jobb å hindre mål i første omgang, deretter har kollektivet ansvar. Nå kom det veldig mange overganger sist og de hadde noen spillere på topp som var veldig effektive samt at de sjanser de skapte var store.
Presset vårt ble litt for lavt. Bevegelsene og lysten til å ha ball var fraværende. Skal heller ikke svartmale kampen helt da jeg tror den klassiske oppgittheten var skyld i de to siste målene mot. Vi får brette opp ermene, bytte litt på posisjoner så alle får "spilt seg litt varme". Jeg melder meg frivillig til å løpe som en tulling frem på banen for å presse motstanderen!
God 17. mai! Borgertog neste år!

          Morten Jensen, tidligere storscorer og keeperreserve.

Noen av oss har tydeligvis fortsatt en romantisk forestilling om hva mannskapet i FBK er kapable til. Press? Nye formasjoner? Greit nok det, men samma hvordan man snur og vender på det - vi er gråstein. Og gråstein er bra. Gråstein er faktisk en ganske så solid materie også.
Noen snakker også om at vi skal tilbake til røttene. Lurt det. For meg er det åpenbart. Vi skal spille 4-2. Ja, 4-2. Vi skal sparke og stange bort ballen. Vi skal gjøre det enkleste som fins. Det er vi faktisk ganske gode på. Vi skal sparke ballen hardt og langt også. Gjerne med tåa. Tåblæs er gull. Og av og til klarer vi faktisk å sparke ballen helt inn i det andre målet.
Snakkes på mandag. Ha ei strålende grunnlovsfeiringshelgings.

          Per Apsli, bohem og tåblæsspesialist. 

– Fosenborg må være ærlige med seg selv for å komme opp av gjørma

Hvorfor er forventningene og presset på Fosenborg større enn på Nidaroskameratene og Berg Data?

Fosenborg skuffer. Åregutan har overrasket positivt.

Hvordan vil laget takle motgangen og medgangen og hvordan vil det påvirke prestasjonene resten av sesongen?

Når det gjelder det å unngå nedrykk er lag som Nidaroskameratene og Berg Data godt forberedt på denne situasjonen. De vil antagelig takle dette godt mentalt og de frykter ikke situasjonen.

Ingen eksperter, medier, andre lag, supportere, spillere eller trenere har spesielt store forventninger til disse lagene. Det er mulig lagene forventer - og håper på -høyere plasseringer selv, men presset på de utenfra er totalt fraværende.

De vil takle det å ligge i bunnstriden på en bra måte selv om det skulle ende med nedrykk.

Utfordrende for Fosenborg 

For lag som Fosenborg er situasjonen en helt annen og utfordringene vil være mye større.

Fosenborg har riktig nok rykket ned to år på rad, men trener Meling sitt opprykksnakk før årets sesong har hevet forventningene til nye høyder - selv på fotballgale Fosen.

Hvorfor er forventningene og presset på dette laget så stort?

Når supportere, medier, kommuner og deler av landet forøvrig forventer gode plasseringer basert på tidligere sesonger, sniker det seg inn i hodet på spillerne at det kommer til å gå bra. De tror de er hakket bedre enn de egentlig er.

Hva førte til suksess i 2009, 2010 og 2011? Hva ble lagt ned av treningsarbeid og hvor nøye var man på alle små detaljer? Dette er spørsmål som er forsvunnet fra bevisstheten.

Det er lett å tro at man kan legge blåpapir på det man har gjort tidligere, sammen med en ubevisst litt dårligere innsats og intensitet, og likevel fortsette fremgangen.

Må være ærlig

Fellen mange går i er uærlighet i nå-situasjonen.

Det krever bevissthet og ærlighet for å få en plattform å bygge fra. Spørsmål som dukker opp er: Hva er vi gode på nå? Hvordan skal vi gjenskape og videreutvikle det vi er gode på? Hva er vi dårlige på? Hva gjør vi?

Det er en forutsetning å være ærlig i nå-situasjonen dersom man skal oppnå en positiv virkning.

Selv måtte jeg først innrømme at jeg var feit før jeg kunne slanke meg. Jeg sto i speilet i mange år og sa «Jeg er ikke så verst». Da er det vanskelig å begynne.

Lag som forventer at man skal være i toppen og havner på nedre halvdel av tabellen er ofte uærlige i nå-situasjonen. Utsagn som «Vi er for gode til å rykke ned», «Det ordner seg når sola kommer og været blir varmere» og «Bare vi får tilbake de skadde spillerne går det bra», preger overskriftene.

Det er lett å lure seg selv i disse situasjonene og man duller seg inn i en tro om at det ordner seg til slutt.

Uansett om laget selv sier dette eller andre hevder det i mediene, fører det til at man skyver utfordringene under teppet og ikke tar tak i situasjonen umiddelbart. Fosenborg innså situasjonen for sent og rykket ned i 2012 og 2013.

Skjer det ikke en endring i mentaliteten, kan det bli et lite stolt hat trick å vise til.

Fosenborg er i en tabellsituasjon som etter to serierunder krever dønn ærlighet. De må være bevisste hva som skal til for å komme opp av gjørma.

Innse nå-situasjon

• Fokusere på det man er god på, og stille spørsmålet «hvordan kan vi gjenskape og videreutvikle dette?».
• Spørre seg selv «Hva er vi svake på og hva kan vi gjøre med dette?
• Fokusere på få konkrete punkter offensivt og defensivt når man selger inn hvordan laget skal opptre i trening og kamp. Treneren må klare å selge sine ideer for å få med seg garderoben. 

Bruker treneren sine lederegenskaper og fotballfaglige kunnskap rett, kan en god sesongstart få tro til å flytte fjell. 

Vet spillerne hvorfor laget vant og hva man var gode på, kan det gjenskapes - selv etter en tung seriestart.

Langt unna røttene

Etter å ha blitt ydmyket i seksti minutter, er det klart at Fosenborg har en uendelig lang vei å gå dersom klubben skal framstå som i glansdagene. De svartkledde henger ikke  sammen defensivt, og kynismen, som har skaffet laget så mange tilhengere, er totalt fraværende. Aldri har Fosenborg vært lenger unna røttene. 

Fosenborg - Åregutan 2-8. Seksmålstapet mot Åregutan bør gi Sindre Meling mange søvnløse netter. 

Manager Meling ble ansatt på et mandat som var klart og tydelig. Fosenborg skal igjen bli seriens gjerrigste lag. Det skal slippes inn færre enn ett mål i snitt per kamp. Eller som klubbens sportsdirektør så treffende sa det på årsmøtet i desember: -Vårt hovedpostulat er enkelt. Vi foretrekker å vinne 1-0 framfor 4-3. Måten du løser oppgaven på er opp til deg.

Solhaug viser fin ballkontroll under 

oppvarmingen.

Men alle Melings ambisjoner om en gjerrig og sjansefattig kamp røyk allerede etter ett minutt da Roger Solhaug serverte motstanderen en totalt unødvendig og gyllen overgangsmulighet. Det gikk for tregt i både hode og med føtter. Først ble han tatt på duellstyrken, deretter på farta, før han til sist glemte alt som heter sikring og gav en åregut fritt skuddlege fra sju meter. Innleide Vegard Myrseth i FBK-buret var sjanseløs.

Fosenborg virket rystet. Pasningene gikk på tvers, uten å treffe medspillerne. Løpene kom ikke, stemte ikke eller gikk i motsatt retning av ballen. I mangel på bedre alternativ ble det slått langt og høyt mot en mann som har sin spisskompetanse i å utfordre langs bakken. Men det kom ingen løp rundt det ensomme oppspillspunktet på topp.

Det var rett og sett stygg fotball. Veldig stygg fotball. På grensen til heslig.


Fra vondt til verre

Marerittstarten ble imidlertid enda verre, for om Åregutan ble spilt lave, visste de å utnytte overgangene som oppstod når fosenborgerne bommet på pasningene og markeringene. Den aldrende, tunge og trege backlinja til Fosenborg klarte aldri å henge på Åregutans giftige og presise kontringsspill.

Markus Steen viser stolt fram kapteinsbindet. 

Ved pause stod det 0-3. Fremdeles var det enkelte fosenborgere som mente at man hadde vært det beste laget. At FBK hadde dominert spillet, men hatt litt for mye utur. Sjansestatisikken fortalte imidlertid en annen sannhet. Fosenborg hadde ikke skapt en eneste reell målsjanse i løpet av 30 minutter.


Håp i andre omgang

Fosenborg fortsatte det rolig, oppbyggende spillet i andre omgang. Dette gav oss grunn til å frykte det aller verste. Medisinen som ikke hadde virket før, skulle nå forsøkes enda en gang. Kanskje pasienten kunne tvinges til å bli frisk?

Men så så vi, overraskende nok, enkelte spor av framgang. Det ble spilt mer direkte, og det ble ikke minst satt et høyere og mer samlet press. Nå så vi at Fosenborg igjen framstod som et hardtarbeidende kollektiv med vilje til gjenvinning og nese for hurtig spill framover.

I løpet av fem minutter reduserte Fosenborg to ganger. Først ved Marcus Bendixen, som endelig våget å gi gass før han dro ei kroppsfinte og satte ballen hardt og velplassert forbi keeperen.

Endelig noe å juble for: Marcus Bendixen åpnet målkontoen.

Deretter ved Christofer Eriksen, 40-åringen som ser ut til å ha fått en ny vår i 3. divisjon, lett i kroppen og trygg med ballen som han er. Rutinert og klokt tjuvstartet han på volleyen fra Dahle, og dermed var han først på returen som oppstod da keeperen ikke maktet å holde det harde skuddet.

De mange tilreisende supporterne på sidelinja begynte å ane håp om tre poeng og tabelltopp. De pinlig spredte supportersangene fra første omgang ble erstatt av taktfaste kamprop med tromme, ropert og kubjelle.

-Aspli, hei! Aspli, hei! Aspli, hei, hei hei!

Og Aspli svarte. Med sålevendinger og tuneller. Dro av en mann, deretter en til, vippet opp ballen til seg selv og sendte i vei et  hardt skudd med sin beryktede høyre stortå. Ei tå som etter sigende er så fintfølende og delikat at den både kan dempe, legge til rette og skru ballen dit eieren vil i løpet av en brøkdel av et sekund.

Men så var det brått slutt. Finito. Uten forvarsel sank Fosenborg atter sammen til en ustrukturert bøling spillere som ikke maktet å stå imot Åregutans  skarpe kontringsspill. I løpet av det siste kvarteret fant ytterligere fire baller veien i nettet bak Myrseth.

Det ble dermed en helsvart kveld for både spillere og trenerapparat. Med åtte baklengsmål er det liten tvil om hva som må prioriteres foran neste ukes oppgjør mot Hveita United.

Dagens Gøran: Marcus Bendixen 
Scorer et vakkert mål, men blir ellers altfor ensom på topp hos Fosenborg. Den eneste som ikke er delaktig i noen av baklengsmålene.

Fosenborg - Åregutan 2-8
Vegard Myrseth, Esben Kamstrup, Morten Jensen, Roger Solhaug, Per Aspli, Christofer Eriksen (1),  Markus Steen, Sindre Meling, Ragnar Dahle, Marcus Bendixen (1).

Har kjøpt inn ny keepertrøye

Keeperplassen har vært en uriaspost i Fosenborg, stemoderlig behandlet gjennom alle år. Med Sindre Meling bak spakene skal sisteskansen integreres mer i laget.

-Vi har alltid hatt gode keepere. Det går ei lang og ubrutt linje, fra Bjørn Jensen til Nils Endre Øverland. Innimellom har vi hatt en rekke vikarer som i de aller fleste tilfeller har stått til gode børskarakterer, sier formann i Fosenborgs veteranlaug, Roger Solhaug.

Egentlig utespillerdrakt, men den ligner på ei keepertrøye, så skitt au. 

Kr 100,- på NorContact.

-Men samtidig har vi ikke alltid satt pris på keeperne. Vi har aldri jobbet bevisst med keeperarbeidet på trening. Det har de måttet ta seg av sjøl - helst på fritida. Vi har vært fornøyd hvis vi har sluppet å ta på oss hanskene når det er kamp. I alle fall er det det vi har sagt offentlig. Privat har nok praten gått mer høylydt i bilen på vei hjem, dersom keeperen har dummet seg ut og sluppet inn et billig mål.

Et annet poeng er at Fosenborg helt fra oppstarten i 2003 har vært kjent for sin uklanderlige påkledning. Alltid moteriktige drakter, nyvasket og nystrøket har antrekket uten unntak vært.

Men ikke for keeperne.

De har som regel måttet stille i en lurvete t-skjorte som lå nederst i den svarte bagen. Innhyllet i de svette, gule vestene. Gjerne sammen med tomme sigarett- og snuspakker.

Nå er det slutt på forskjellsbehandlingen, skal vi tro manager Meling.

-Keeperen skal løftes fram og få mer respekt. Og som et første steg på veien har vi gått til innkjøp av ny keepertrøye.

Samtidig påpeker Meling at det må bli slutt på at spillerne kvier seg for å ta en tørn i målet når laget mangler keeper.

-Vi har noen som alltid melder seg, sånne som Roger, Morten og Chris. Men enkelte andre har aldri tatt ansvar og tatt på seg hanskene. Jeg tenker da på Markus og Per. De tenker kanskje på seg selv som uunværlige på banen, men heretter må også de belage seg på å spille i oransje fra tid til annen.

Til morgendagens kamp mot Åregutan er det imidlertid ingen utespillere som trenger å frykte å bli plassert i buret. Tidligere nevnte Steen har, kanskje i frykt for å måtte være burvokter selv, skaffet en vikar som etter sigende skal være helt der oppe i sjiktet blant Bjørn "Gaupa" Jensen og Nils Endre "Salamander" Øverland .

Mikael mester med minst mulig margin

Spent og nervøs. Mikael Lyngstad gjør seg klar til finalen.

Vinterens vakreste eventyr er over. Den kanskje tøffeste styrkeprøven for menn midt i middagshøyden ble avsluttet på det mest dramatiske viset da sekretariatet måtte finregne for å finne ut om pokalen kunne deles ut til Mikael Lyngstad, eller om den måtte sendes med posten til Thomas Jensen.

Vinterserien 2013-14 har vært mer langvarig og jevnere enn noen gang før.  Det har vært spilt til sammen 115 kamper fordelt på 33 runder. Fra bataljen tok til i slutten av september til vi nå skriver mai har det blitt utkjempet 11 524 kroppsdueller, det har blitt slått 19 403 vellykkede langpasninger og nesten like mange feilpasninger. Sindre Dahle har sparket i benkene 68 ganger, mens Per Aspli har skutt 461 skudd med sin høyre stortå.

Men det viktigste: Poengsnittet i toppen har hele tiden vært såpass jevnt at det til tross for enkelte spådommer midtvinters har vært vanskelig å kåre en soleklar favoritt.

Nå er det imidlertid klart. Mikael Lyngstad gikk til topps i den prestisjetunge turneringen. Med et poengsnitt på 1,679 havnet han fattige 0, 013 poeng foran Thomas Jensen som i år måtte ta til takke med sølvmedalje.

Eller sagt med andre ord: Hadde Lyngstad tapt en kamp mer, ville Jensen vært årets seierherre.

Hyllet av medspillere og motspillere. -En verdig vinner, mente Bernhard Berg.

Finalekveldens laginndeling var nøye kalkulert, her var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Serieleder Lyngstad hadde hardtarbeidende kollektiv å støtte seg på i Bernhard Berg, Christofer Eriksen og Roger Solhaug.

På motsatt banehalvdel stod utfordreren, Espen Emanuelsen, fullstendig klar over at "bøtta" ville bli hans om han og lagkameratene Aspli, Dahle og Jensen kunne knipe en seier mer enn serielederen.

Men Lyngstad og hans menn begynte klart best. Allerede under oppvarmingen så vi det; de rundspilte  utfordrerlaget. Og da alvoret tok til i det klokka skiftet til 21:03, fortsatte råkjøret.

Først med seier etter en relativt jevnspilt og 20-minutterskamp. Deretter en kjapp 5-2 seier som var unnagjort på fem minutter.

Imidlertid skulle alt bli snudd på hodet i løpet av den siste halvtimen. Emanuelsen pisket sine tropper framover, Aspli våknet til liv, mens Jensen stengte buret. Og da klokka viste 22:00 var det klart at kveldens runde som så mange ganger før endte med settsifrene 2-2.

Dermed var det klart at Lyngstad havnet foran Emanuelsen. Men kunne Thomas Jensen ha sneket seg foran på overtid? Dahle prøvde seg på hoderegning, men måtte gi opp. Sekretariatet ba om fem minutter pause, tok fram papir, blyant og gamle algoritmer for utregning av gjennomsnitt.

Lyngstad stod og bet negler. Ventet i spenning, ristet på hodet, pustet tungt og gjemte ansiktet mens han ble oppmuntret av lagkameratene. Så kom kunngjøringen som gjorde at den ellers så sindige goalgetteren satte i et dyrisk seiersbrøl som kom fra de innerste krokene i sjela. Lyngstad hadde vunnet. Med minst mulig margin.

Navn	Kamper	Seier	Uavgjort	Tap	Poeng	Poengsnitt
Mikael	78	43	2	33	131	1,679
Thomas	75	41	2	32	125	1,666
Espen	62	34	1	27	103	1,661
Per	77	41	2	34	125	1,623
Bernhard	79	42	2	35	128	1,620
Markus	13	7	0	6	21	1,615
Roger	105	55	2	48	167	1,590
Ragnar	95	49	2	44	149	1,568
Morten	60	31	1	28	94	1,566
Torkil	36	17	1	18	52	1,444
Sindre D	76	35	2	39	107	1,407
Nils Endre	69	32	1	36	97	1,405
Christofer	93	40	2	51	122	1,311
Rune	60	23	1	36	70	1,166
Kjetil	24	7	0	17	21	0,875

Moberg skadet - kan være ute i et halvt år

Skadeproblemene er i ferd med å tårne seg opp for Fosenborg. Mye tyder på at John Moberg er  satt ut av spill i flere måneder.

Det var spilt et kvarter av gårsdagens oppgjør mellom NRK og DNB da den høyreiste kraftstopperen ble liggende igjen på midtbanen. Alle forsøk på å stable seg opp på beina var forgjeves. Smertene i venstre ankel var for store.

Happy days. Fra Fosenborgs 2-1 seier over DNB i 1. divisjon i 2012. Nå er både Solbu og Moberg ute i lang tid.

Blant de frammøtte ble det antydet at det dreide seg om avrevet akillessene. I så fall kan Moberg være ute av spill resten av sesongen. Operasjon, behandling, opptrening og rehabilitering kan ta så mye som et halvt år.

For Fosenborg er det selvsagt et hardt slag å miste Moberg, som viste strålende form i seriepremieren mot Berg Data. Når som kjent både Erik Lånke Solbu (brudd i ribbein og finger) og Nils Endre Øverland også er indisponible, er det klart at det begynner å bli fullt på sykeskua til sjefslege Dr. Nidl. Men verst er det selvsagt for de skadde spillerne, som mister mange kamper denne sesongen.

Fosenborgs manager Sindre Meling synes det er synd at klubben har blitt såpass hardt rammet av skader denne sesongen, men han vil ikke konkludere med at det skyldes feil i treningsopplegget i oppkjøringsperioden.

-Vi har lang erfaring i å legge opp treningene slik at vi skal unngå skader, men i de tilfellene vi har hatt i år dreier det seg neppe om belastningsskader, men heller om akutte uhell som vi ikke kan gardere oss mot.

Meling påpeker at man nå må vurdere å kalle inn ekstramannskaper i de kommende kampene.

-Vi får se hvordan det går med Moberg, Solbu og Øverland før vi konkluderer. Men at vi kan komme til å inngå kortsiktige leieavtaler, er ikke usannsynlig.