Fosenborg trengte ti minutter på å riste av seg nervene og futsalfølelsen. Deretter satt spillet på en måte som gjorde at de mest ihuga supporterne begynte å diskutere når Fosenborg sist leverte en like god forestilling.
Et faktum først: Med Sindre Meling i managerstolen har det blitt ryddet opp i mange vrangforestillinger i spillernes hoder. Eks-manager Sandor Majewskis vektlegging av langpasninger og hodespill må ha virket hemmende på spillerne. Kveldens forestilling bar i alle fall bud om et mannskap som endelig slapp seg løs. Spillere som ikke lenger fryktet å bli verbalt henrettet på polsk dersom pasningen ikke nådde minimumshøyden på to meter.
-
Wyższe,
dużo wyższe! (Høyere, mye høyere!) var ei velkjent frase fra Majewski på trenerbenken. -
Przejdź Eriksen. Użyj odporności! (Hopp Eriksen. Bruk spensten din!).
Med Meling ved roret virker det som om mye allerede er forandret. Det er lenge siden vi har sett Fosenborg lete etter og bruke de pasningsalternativene som finnes andre steder enn rett foran ballfører på en sånn måte som i kveld. Sånn sett har Meling klart å komme lenger enn mange av managerne som har sittet i stolen før ham.
Et annet faktum: Fosenborg gjør det tradisjonelt sett dårlig i serieåpninger. Før kveldens kamp hadde Fosenborg kun vunnet to åpningskamper siden 2004. Forrige gang var for seks år siden, da datidens erkerival Visma til slutt ble kneblet etter en jevnspilt kamp på Strindheim.
Men aldri har Fosenborg så tidlig i sesongen framstått som et så kompakt lag som det vi var vitne til i kveld. Det var i alle fall konklusjonen blant supporterne i vestre sving.
La gå at ikke alt gikk på skinner. Det første timinuttet kunne vitne om ytterligere nedtur og forfall, i beste fall var det rufsete og status quo fra i fjor. Riktig nok var både Marcus Bendixen og Christofer Eriksen nær ved å sette inn 1-0 etter fem minutter, men initiativet lå hos Berg Data som på veldig elegant vis - samt med en solid dose flaks - kontret inn en tidlig ledelse på ei altfor imponerende heading. Lavtliggende Fosenborg strevde med å få i gang noe som i det hele tatt lignet offensiv samhandlig. Et svært høyt skudd fra Roger Solhaug ville nok gledet eks-manager Majewski, men ikke Meling som sendte veteranen til tenkepause på benken.
Men så smalt det. I noen herlige minutter kom løpene på samlebånd. Takten i Dahles fotarbeid var utrolig hurtig og minnet om en ung og uerfaren skinkerytters frekvens kun sekunder før den overveldende ekstasen. Utligningen kom på en frekk hælflikk, en publikumsflørt fra sjarmøren.
Bare minuttet senere var det Markus Steens tur til å vise seg fram. Ikke like unggutteaktig frekk som Dahle, men mer som mannen med stor M, omgitt av tussete mannemenn. Fant åpningen. Et lite hull i mørket. Trangt som faen. Hamret den inn med rå kraft. Deretter lyden av et applauderende kollektiv som bivånet at den gamle mesteren slett ikke hadde glemt sine kunster.
Og da Erik Lånke Solbu tok sjansen på å vise fram den nye generasjonens foretreffelighet, arroganse og selvsikkerhet, stod det plutselig 3-1.
 |
| Frykter bristet ribbein. Solbu gikk ned for telling. Det gikk hardt ut over hender og ribbein. |
Fosenborg framstod som en maskin med velpolerte og nysmurte komponenter. To års ørkenvandring med sand i maskineriet, elendige resultater, altfor høyt tempo og bare bittesmå glimt av fint spill var endelig over. Under Sindre Melings regime var både smilene og spillegleden tilbake.
Sånn sett passet det dårlig da dommeren blåste for halv tid. For det ødela litt av rytmen for Fosenborg. Det ble mer stakato spill, mindre kollektiv og mer tilbake til Majewskis postulater om lange og høye baller mot en enslig spiss som helst skal utrette alt på egen hånd.
Men nok en gang kom de svartkledde seg ut av tvangstrøya fra fortida. Et lavt frispark ble styrt inn av John Moberg. Bautaen i forsvaret leverte en prikkfri kamp både offensivt og defensivt. Senere skulle han også bli belønnet med gult kort etter å ha vært litt for ivrig i bruken av sine veltrente muskler i overkroppen.
Gult kort ble det også på Roger Solhaug som gikk hardt inn med knottene først idet Berg Datas spiss var på vei mot mål. Solhaug mente på sin side at forseelsen skyldtes kampnerver og for mye nikotin. En overdose Marlboro rett før kampen gjorde magen urolig og sendte veteranen rett i klubbhuset på Eberg. I det lille (og ikke lydtette) avlukket lot han naturen og tyngdekraften skape et aldri så lite fossefall. At han på dette tidspunktet befant seg et par meter ved siden av et J-14 lag som i all sin uskyld satt i garderoben og hadde taktikkmøte, gjorde seansen litt ubehagelig. Barn skal helst slippe å høre på når voksne menn arbeider på toalettet.
Tilbake til kampen: Det kom to klassescoringer til. Den første viste Marcus Bendixen på sitt aller beste. Uberegnelige nr 17 dro av en mann, slo hardt inn til navnebror Steen, som bredsidet inn 5-2 og som med det gikk til topps på lista som tidenes toppscorer i Fosenborg.
Og som ikke det var nok. Christofer Eriksen dro sitt eldste og beste triks opp av ermet. Den legendariske tofotsfinta som ikke alltid funket like bra i førstedivisjon viste seg gull verdt i tredje. Eriksen har aldri sett kjappere ut enn da han lot en svimmel Berg Data-forsvarer bli stående igjen. Deretter en tupp med tåa og ballen eksploderte inn i venstre kryss.
Denne kampen hadde alt. Og gav løfter om enda mer.
Dagens Gøran: Markus Steen
Blant mange konger framstod endelig Steen slik vi husker ham fra glansdagene i 2008. Skapende framover, trygg i forsvarsspillet. Beviser sin målfarlighet med to scoringer. Truet med å legge opp i vår. Valgte heldigvis å fortsette.
Fosenborg - Berg Data 6-2
Morten Jensen, Roger Solhaug (gk), John Moberg (1, gk), Per Aspli, Markus Steen (2), Christofer Eriksen (1), Erik Lånke Solbu (1), Ragnar Dahle (1), Sindre Meling, Marcus Bendixen
