Marginene har vært mot Fosenborg i årets sesong. Ferdig diskutert! Klubben og spillerne har opplevd mer motgang og stang ut enn hva man har fortjent. Godt da at lykkegudinna fikk ut fingeren og viste seg som noe mer enn ei kjip luremus da hun endelig bestemte seg for å la fosenborgerne få lov til å smake på den søte følelsen av seier og vellykkethet. For herregud og ærlig talt, det trengtes.
Se nøye på bildet til høyre og legg merke til datoen. 2. oktober 2012 stod FBK for det som ble beskrevet som tidenes bragd da Turbo ble slått 4-3 i årets siste kamp. Siden den gang har det meste dreid seg om tunge dager på jobben, mutt stemning i bilen på vei hjem fra kamp og familiefedre som har slitt med å finne glede i hverdagen.
Sønnens åtteårsdag? Datterens første skoledag? En fødsel eller et smil fra kona som ikke kan forstås på annet vis enn en stående invitasjon om åpent mål på hjemmebane?
Hyggelige ting, men det hjelper lite når hodet er på en helt annen plass. Nemlig på Eberg. Og at den forræderiske netthinna stadig vekk spiller av bom på åpnet mål, bom på ballen, markeringssvikt og motstanderjubel. Og idet du jager på for en goal på hjemmebane, det lukter scoring, du kjenner smaken av sevje idet du kløyver veden og det er bare å trille den inn, så skjer det selvsagt igjen.
Da kommer den fordømte videoen fra Eberg tilbake. Du hører Markus Steen kjefte og ser Bohemen drible seg bort. Ragnar som tar innkast. Mange innkast. Om og om igjen, Du rister på hodet for å få bort faenskapet, men systemet har låst seg på repeat. Du begynner selv å prate fotball, kjefter selv på dårlige markeringer, roper et høyt "faen" idet videoen med det femte baklengsmålet mot Top Gun Transport spilles av i hodet ditt. Hører kona si "faen" idet hun ser den slappe miniguleroten og snur ryggen til deg.
Akkurat sånn har det vært i hele år. Inntil i kveld.
 |
| Stilstudie i synkront hoftefeste. Det gikk mange tanker gjennom hodene på Moberg, Kamtrup og Meling før kampstart. I bakgrunnen varmer Helan og Halvan opp. |
En kunne se det i blikkene til spillerne at i kveld spilte man ikke bare for å gjenvinne tapt ære eller tre poeng, som tross alt ikke ville føre til annet enn en mulighet for et ubetydelig sprang på tabellen. Det den siste kampen egentlig handlet om var egenterapi og medisin. Å møte mørketida med voksende tvangslidelser var rett og slett for skremmende.
Derfor var det lett å se det fra kampstart, at fosenborgerne kjempet som besatt for å jage vekk spøkelsene som har hjemsøkt dem i et helt år. Fosenborg tilrev seg initiativet og produserte sjanse på sjanse. Giftige overganger og tøffe gjenvinninger. Men alle mareritts mor, ineffektiviteten, lå fremdeles som en klam hånd over laget. Stangskudd fra Aspli og Finnanger. Rett over fra Eriksen. Fordømte 2013. Den ondeste av alle onde år.
Men så, et øyeblikk, glemte fanden sin klumpfot, den han har forbannet og plantet på alt for mange fbkere i avgjørende situasjoner i år. Et straffespark - o salige følelse! Christofer Eriksen gjorde seg klar, gjorde korsets tegn og sa to Ave Maria. Men istedet trådte Torkil Finnanger iskaldt fram. Tok et kort tilløp, fintet keeperen til venstre og plasserte ballen kontrollert til høyre. Snudde seg, løftet høyrearma og kysset drakten.
Kampen ble åpnere etter scoringa. Fosenborg hang ikke like godt sammen, men hadde likevel et godt grep på et motstanderlag som man alltid har gått seirende ut av duellen mot. Men idet et flertall fbkere hadde gått i angrep og Gjensidige satte inn et kontrastøt, kom utligningen. Nådeløst, og som for å bekrefte at FBK heller ikke i kveld skulle få noe gratis, gikk ballen i stanga før den traff keeper Øverland i ryggen og trillet i mål.
 |
| Gjensidige forbereder en langpasning mot lagets enslige spiss. |
Andre omgang skulle bli et nervedrama, et bikkjeslagsmål og en duell om utholdenhet og vilje. Kampen bølget fram og tilbake, helt til Fosenborg punkterte oppgjøret tre minutter før slutt. Før det skulle imidlertid Gjensidige rekke å score to ganger, først ved å gå opp til 2-1, senere ved en utligning til 3-3 halvveis ut i omgangen.
Men Fosenborg var best, ville mest og fortjente seieren i kveld.
Ragnar Dahles utligning til 2-2 var viktig, kanskje matchavgjørende. Etter å ha kombinert fint med Sindre Meling på venstresida, satte Dahle fart før han tuppet ballen i lengste hjørne.
Kun noen minutter senere viste Torkil Finnanger fram både kraft, finesse, teknikk og avslutteregenskaper da han dro seg forbi sin oppasser og hamret ballen i retning venstre kryss.
Og med sju minutter igjen på matchuret, rundlurte Erik Lånke Solbu to motspillere med ei kroppsfinte før kula ble satt hardt og lavt til venstre for Gjensidiges keeper.
Med 4-3 kontrollerte FBK kampen. Og da Torkil Finnanger kronet kvelden med å bli tremålsscorer i flomlyset og på den duggvåte gressmatta, var det nok til at samtlige fbkere kunne lagre bildene for senere framkalling i netthinna. Gode bilder av et Fosenborg i høstform og på sedvanlig seierstokt.
Adjø 2013 med tvangstanker og mareritt. Og velkommen til et noenlunde normalt familieliv.
 |
| Toppscorerne. Sindre Meling og Ragnar Dahle stoppet på fem i år. Torkil Finnanger ble matchavgjørende med sine tre scoringer. Fosenborgs gyldne 77-generasjon hadde en stor kveld på Eberg. |
Fosenborg - Gjensidige 5-3
Nils Endre Øverland, Roger Solhaug, Esben Kamstrup, John Moberg, Sindre Meling, Christofer Eriksen, Erik Lånke Solbu (1), Ragnar Dahle (1), Per Aspli, Torkil Finnanger (3)
Dagens Gøran: Torkil Finnanger
Pur klasse på topp. Viktig som solid oppspillspunkt. Det nærmeste Fosenborg har vært en ekte Gøran Sørloth siden Bjørnar Duuns glansdager. Jobber vanvittig hardt og vinner stort sett alt av dueller. Scorer tre briliante mål og treffer stanga to ganger. Enestående!
