Fosenborg deltar i kåringen av Norges mest populære idrettslag.
Klubben i mitt hjerte 2011 arrangeres av Norges Idrettsforbund, Nordea, P4 og Dagbladet. Avstemningen pågår fra 12. november. Premien for det mest populære bedriftsidrettslaget er sportsutstyr for 25.000 kroner.
De siste årene har Fosenborg kjempet med Trondheim Døves BIL om seieren, og det vil helt sikkert bli en real kamp også denne gangen. Klarer FBK-fansen å stemme flere ganger i år, og vise at Fosenborg har flest fans med klubben i sitt hjerte?
Avstemningen avsluttes den 25. november, dagen før Fosenborg holder julebord. Og skulle de sortkledde gå til topps som årets bedriftslag, vil det om mulig bli enda høyere stemning på årets store festaften.
mandag 14. november 2011
søndag 6. november 2011
-Angrer bare på en ting!
Fosenborg.com vil i de kommende ukene presentere en serie intervjuer med klubbens sportsdirektør, Harald Martin Flatås.
Åtte år i Fosenborgs tjeneste. De fleste av dem som sportsdirektør, men i en periode virket han også som styreleder. Enkelte ganger har Fosenborgs sterke mann også tatt på seg jobben som assisterende trener, materialforvalter og talentspeider.
Hvor henter du overskuddet fra, Flatås?
- Å arbeide med Fosenborg har jo blitt en livsstil etter hvert. Det er det første jeg tenker på om morran. Og de siste bildene som flimrer på netthinna før jeg sovner, er gamle filmer av bedriftsfotballkamper, treninger eller andre situasjoner tilknyttet klubben. Kona sier at jeg kan bli veldig sentrert omkring klubbarbeidet, men sånn er det bare. Jeg bruker å si at jeg har to ekteskap. Et med Bjørg og et med Fosenborg.Heldigvis har begge partene godtatt mitt flerkoneri så langt. Og jeg er ikke sikker på hva jeg hadde valgt om jeg måtte velge.
Så du mister ikke gløden og interessen selv om det blir lange arbeidsdager for en godt voksen mann?
- Nei, jeg brenner fremdeles like sterkt for FBK som jeg gjorde for åtte år siden. Jeg sier at arbeid bare er utmattende om du ikke liker jobben din. Trives du med arbeidet, gir det faktisk overskudd og glede. Da er det mye verre å gå uvirksom. Ingenting er mer utmattende enn det.
Du har dermed ingen planer om å pensjonere deg?
- Nei, selv om jeg snart nærmer meg pensjonsalderen, vil jeg fortsette å bidra i mange år.
Da du begynte i klubben for åtte år siden var Fosenborg et sjettedivisjonslag. Nå er laget på nest høyeste nivå. Hva er hovedårsaken til suksessen?
- Det er stort spørsmål som jeg har stilt meg selv mange ganger. Jeg ender som regel med å konkludere med at vi er mange som har dratt lasset i samme retning. Og da tenker jeg på alle, fra Gerd i kantina via fysioterapeut Manfred Brock og til materialforvalter Rolf. Og så har vi gode spillere, men som du vet, det hjelper ikke med gode spillere om de ikke har det samme målet. For vi har vært heldige med de spillerne vi har fått inn; helt fra den gamle stammen til nysigneringer som har dukket opp etter hvert. En vet jo aldri hvordan folk er. En person kan gi et godt inntrykk, men vise seg å være en hestkuk under press. Heldigvis har det vært få hestkuker i Fosenborg.
Dere har altså vært dyktige på å finne de rette spillerne?
- Ja. Enkelt og greit. Og så har vi stort sett fått dem vi vil ha. Sannsynligvis har vi gjort en god jobb på det området. Vi har vært bra på scouting. Du aner ikke hvor mange sene kveldstimer Wilhelm S. Myhr (speider, red.anm.) har brukt på å finnkjemme byen etter habile ballspillere med gode personlige egenskaper. Han fant Sindre Meling mens han spilte ball med sønnen i en hage i Sjetnemarka. Han sporet opp Vegard Ulfsnes mens han ferierte på Kyrksæterøra, og han oppdaget Marcus Bendixen idet han drev med egentrening i en ballbinge i Romolslia. Inge Nervik ble faktisk funnet mens han skiftet dekk.Wilhelm ble så fascinert av muskelspillet i bicepsene, og mente laget trengte en slik muskelbunt. Og han fikk rett. Klart det blir resultater når man har en sånn scout.
Og når kontrakten lå på bordet, skrev spillerne under?
- Ja. Alle unntatt en. Og det er den ene som glapp som rir meg som en mare. Det blir som laksefiskeren som aldri glemmer storlaksen han mistet. Som hvalfangeren som hadde harpunen innsiktet på Moby Dick. Jeg har også mistet en laks. Jeg trodde jeg hadde en stor hval, men den gang ei.
Og den spilleren du snakker om er...?
- Det er selvfølgelig Kjetil Kvatningen. Det er jo en kjent sak at vi har vært interessert i å signere ham i mange år. Men det ikke så mange vet er at han egentlig ville til Fosenborg allerede i 2003. Han kom faktisk til klubbhuset uten at noen hadde hørt om ham. Men han var ung og veldig uferdig. Og alt for lett og spinkel. Jeg så potensialet, men mente han trengte tid på å bli seniorspiller. For å gjøre en lang historie kort; jeg ba ham bruke ett år på å trene med et lag på et litt lavere nivå. Få litt muskler, sa jeg, få litt rutine. Kom til neste år, så skal kontrakten ligge klar for deg. At jeg ikke signerte Kjetil da jeg hadde sjansen, er det eneste jeg angrer på.
For Kvatningen kom ikke neste år?
- Nei, jeg hadde kontrakten klar. Gode betingelser fikk han og. Men da året var gått, viste det seg at han hadde tatt sjumilssteg. Og da var han ikke interessert i å skrive under.Jeg vet ikke om han bar nag til oss for at vi ikke gav ham kontrakt året før.
Og siden har du forsøkt å signere ham mange ganger?
- He he, ja stort sett hver vinter. Men rett skal være rett. Han har stilt opp på mange treninger og vært en fin leiesoldat i en lang rekke kamper. Og det uten at vi har betalt ham lønn, så vi skal kanskje ikke være så misfornøyde.
Er det noen tidligere spillere du gjerne skulle hatt i stallen?
- Hmmm...jo, det kan vel være at jeg har tenkt når en spiller har forlatt oss at "...faen, ikke han da." Altså, jeg kunne nok byttet ut en eller to av dagens spillere mot noen av dem vi har mistet. Skjønner? Det høres kanskje stygt ut å tenke sånn, men det er nok noen jeg kunne ha gitt bort for å få Johan Vikan eller Ronny Barstrand tilbake.
Er det noen spillere du er glad for at forsvant?
- Nei, jeg har aldri sprettet sjampisen når en spiller har forlatt oss. Jeg har likt alle sammen. Selv om ikke alle har vært like gode fotballspillere, så har de likevel vært personer som har bidratt til å forme Fosenborg.
Neste del av intervjuet kommer neste uke.
Hvor henter du overskuddet fra, Flatås?
- Å arbeide med Fosenborg har jo blitt en livsstil etter hvert. Det er det første jeg tenker på om morran. Og de siste bildene som flimrer på netthinna før jeg sovner, er gamle filmer av bedriftsfotballkamper, treninger eller andre situasjoner tilknyttet klubben. Kona sier at jeg kan bli veldig sentrert omkring klubbarbeidet, men sånn er det bare. Jeg bruker å si at jeg har to ekteskap. Et med Bjørg og et med Fosenborg.Heldigvis har begge partene godtatt mitt flerkoneri så langt. Og jeg er ikke sikker på hva jeg hadde valgt om jeg måtte velge.
Så du mister ikke gløden og interessen selv om det blir lange arbeidsdager for en godt voksen mann?
- Nei, jeg brenner fremdeles like sterkt for FBK som jeg gjorde for åtte år siden. Jeg sier at arbeid bare er utmattende om du ikke liker jobben din. Trives du med arbeidet, gir det faktisk overskudd og glede. Da er det mye verre å gå uvirksom. Ingenting er mer utmattende enn det.
Du har dermed ingen planer om å pensjonere deg?
- Nei, selv om jeg snart nærmer meg pensjonsalderen, vil jeg fortsette å bidra i mange år.
Da du begynte i klubben for åtte år siden var Fosenborg et sjettedivisjonslag. Nå er laget på nest høyeste nivå. Hva er hovedårsaken til suksessen?
- Det er stort spørsmål som jeg har stilt meg selv mange ganger. Jeg ender som regel med å konkludere med at vi er mange som har dratt lasset i samme retning. Og da tenker jeg på alle, fra Gerd i kantina via fysioterapeut Manfred Brock og til materialforvalter Rolf. Og så har vi gode spillere, men som du vet, det hjelper ikke med gode spillere om de ikke har det samme målet. For vi har vært heldige med de spillerne vi har fått inn; helt fra den gamle stammen til nysigneringer som har dukket opp etter hvert. En vet jo aldri hvordan folk er. En person kan gi et godt inntrykk, men vise seg å være en hestkuk under press. Heldigvis har det vært få hestkuker i Fosenborg.
Dere har altså vært dyktige på å finne de rette spillerne?
- Ja. Enkelt og greit. Og så har vi stort sett fått dem vi vil ha. Sannsynligvis har vi gjort en god jobb på det området. Vi har vært bra på scouting. Du aner ikke hvor mange sene kveldstimer Wilhelm S. Myhr (speider, red.anm.) har brukt på å finnkjemme byen etter habile ballspillere med gode personlige egenskaper. Han fant Sindre Meling mens han spilte ball med sønnen i en hage i Sjetnemarka. Han sporet opp Vegard Ulfsnes mens han ferierte på Kyrksæterøra, og han oppdaget Marcus Bendixen idet han drev med egentrening i en ballbinge i Romolslia. Inge Nervik ble faktisk funnet mens han skiftet dekk.Wilhelm ble så fascinert av muskelspillet i bicepsene, og mente laget trengte en slik muskelbunt. Og han fikk rett. Klart det blir resultater når man har en sånn scout.
Og når kontrakten lå på bordet, skrev spillerne under?
- Ja. Alle unntatt en. Og det er den ene som glapp som rir meg som en mare. Det blir som laksefiskeren som aldri glemmer storlaksen han mistet. Som hvalfangeren som hadde harpunen innsiktet på Moby Dick. Jeg har også mistet en laks. Jeg trodde jeg hadde en stor hval, men den gang ei.Og den spilleren du snakker om er...?
- Det er selvfølgelig Kjetil Kvatningen. Det er jo en kjent sak at vi har vært interessert i å signere ham i mange år. Men det ikke så mange vet er at han egentlig ville til Fosenborg allerede i 2003. Han kom faktisk til klubbhuset uten at noen hadde hørt om ham. Men han var ung og veldig uferdig. Og alt for lett og spinkel. Jeg så potensialet, men mente han trengte tid på å bli seniorspiller. For å gjøre en lang historie kort; jeg ba ham bruke ett år på å trene med et lag på et litt lavere nivå. Få litt muskler, sa jeg, få litt rutine. Kom til neste år, så skal kontrakten ligge klar for deg. At jeg ikke signerte Kjetil da jeg hadde sjansen, er det eneste jeg angrer på.
For Kvatningen kom ikke neste år?
- Nei, jeg hadde kontrakten klar. Gode betingelser fikk han og. Men da året var gått, viste det seg at han hadde tatt sjumilssteg. Og da var han ikke interessert i å skrive under.Jeg vet ikke om han bar nag til oss for at vi ikke gav ham kontrakt året før.
Og siden har du forsøkt å signere ham mange ganger?
- He he, ja stort sett hver vinter. Men rett skal være rett. Han har stilt opp på mange treninger og vært en fin leiesoldat i en lang rekke kamper. Og det uten at vi har betalt ham lønn, så vi skal kanskje ikke være så misfornøyde.
Er det noen tidligere spillere du gjerne skulle hatt i stallen?
- Hmmm...jo, det kan vel være at jeg har tenkt når en spiller har forlatt oss at "...faen, ikke han da." Altså, jeg kunne nok byttet ut en eller to av dagens spillere mot noen av dem vi har mistet. Skjønner? Det høres kanskje stygt ut å tenke sånn, men det er nok noen jeg kunne ha gitt bort for å få Johan Vikan eller Ronny Barstrand tilbake.
Er det noen spillere du er glad for at forsvant?
- Nei, jeg har aldri sprettet sjampisen når en spiller har forlatt oss. Jeg har likt alle sammen. Selv om ikke alle har vært like gode fotballspillere, så har de likevel vært personer som har bidratt til å forme Fosenborg.
Neste del av intervjuet kommer neste uke.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)