Da det virket som om Fosenborg manglet flere av de antatt viktigste brikkene, tok hæren av bønder ansvar.
Manageremne? Morten Jensen legger ut om sin fotballteori foran en lydhør forsamling.-Likhetene mellom sjakk og fotball er mange, uttalte Morten Jensen i de deilige minuttene etter at kampen var over. -Det handler om taktikk og strategi, for mens enkelte liker å forsvare seg, foretrekker andre å eie banen ved å ta mye terreng. I sjakk bruker en ulike brikker for å skape press og avlede motstanderen, i fotball gjør spillerne mye av den samme jobben. Når vi spiller kamp, handler det om å skape et så massivt overtall ved hjelp av bevegelse at motstanderen ikke klarer å følge løpene. Det handler om utholdenhet og vilje. Akkurat sånn er det i sjakk også.
For Fosenborg var kveldens parti nærmest et være eller ikke være med tanke på klubbens skyhøye ambisjonsnivå som selvtitulert opprykksfavoritt. Der laget i tidligere sesonger har vist manglende evne til å gå seirende ut av oppgjør mot antatt dårligere motstand, var kveldens trepoenger kanskje et omen om at noe har skjedd i hodene på de svart-hvite.
For Fosenborg manglet mange brikker. Erling Neerland Lone, Sindre Dahle og Vegard Ulfsnes var ute med skader, Markus Steen var på tur til kongens by og Marcus Bendixen var forberedt på å tilbringe kvelden på jobb. Ikke rart at det i diverse nettfora tilknyttet FBK ble mumlet om at nå fikk man endelig se hvordan 2004-utgaven av Fosenborg ville ha klart seg sju år senere.
Med en tilgjengelig tropp på åtte mann så det dunkelt ut. Og selv om en kan si mye fint om Dahle, Eriksen, Jensen

jr, Aspli og Solhaug, er det ikke disse spillerne fansen bruker å plukke ut når de skal sette opp sitt "All Star Drømme-Fosenborg". Ikke misforstå! Samtlige er ærlige og hardtarbeidende, alle spiller med hjertet utenpå drakten, og ikke én av dem trekker seg når en medspiller trenger hjelp.
Mange vil si at de utgjør en stor del av Fosenborgs sjel.
Men de er bønder. Tapre, herlige sådanne, men med noe begrenset rekkevidde. De kan ta et dobbelthopp til å begynne med, men etter det er reportoaret uttømt. Imidlertid er det en kjennsgjerning innenfor sjakk at bønder kan gjennomgå en transformasjon. De kan bli til dronninger og dominere brettet.
Hektisk telefonvirksomhet gjorde at brikkene var i ferd med å falle på plass ved kampstart, men noen dronning hadde man ennå ikke. Innleide Daniel Megård var en typisk springer. Teknisk dyktig, men også uforutsigbar. Inge Nervik, selve krumtappen i forsvaret kunne aldri sies å være noe annet enn et massivt tårn, en beskrivelse som også passet på den andre leiesoldaten, Ståle Almåsbro. Sindre Melings kryssløp opp og ned gjorde ham til en ypperlig løper, og da Marcus Bendixen også dukket opp, hadde man i alle fall to som kunne bekle de offensive rollene.
Bakerst stod kongen. Bjørn Jensen. Mannen som ikke måtte falle om partiet skulle vinnes. Kanskje den beste kongen i hele seriesystemet.
Springeren tok raskt initiativet. Han ville nok vise seg fram, attenårige Daniel Megård, og han gjorde det til gangs. Bare ett minutt var spilt da han brukte fart og teknikk til å løpe fra og runde tre-fire spillere. Skuddet var godt, ikke utagbart, men akkurat nok plassert til at Istads keeper måtte bite i gresset.
Akkurat da så det lyst ut. Istad virket relativt tunge og temposvake; laget var riktig nok ballsikkert, men de blå så ikke ut som noen umiddelbar trussel. I alle fall ikke før Fosenborg gikk inn i en døs som varte nesten ut omgangen.
-Få bort ettermiddagstrøttheten, raste Ragnar Dahle fra sidelinja. Han kunne se sitt elskede Fosenborg legge seg lavt. Sinnet buldret i den ellers så sindige kroppen idet FBKerne ble mer og mer passive i presset. Utligningen kom etter at fire sortkledde ikke maktet å gå i kroppen på en Istadspiller. 2-1 var et resultat av lurvete forsvarsspill på høyre side. -Dere fortjener pisk, ropte eks-manageren.
Men kongen bakerst, Bjørn Jensen, navigerte

stadig sine tropper på kløktig vis. Fremdeles stod han støtt.
Den strakeste høyreslegga i bedriftsfotballen svarte i omgangens siste minutt. Inge Nerviks frispark fra femten meter gikk som et prosjektil i det lille smutthullet som fantes i et overbefolket Istadforsvar. Onkel Inge kunne ikke være dårligere enn nevøen Daniel.
Andre omgang ble en nydelig oppvisning, en taktisk triumf der målbevissthet ble kronet med tre fantastiske mål. Før det hadde Istad gått opp til 3-2 etter at et umulig skudd ble banket inn fra død vinkel. Resten av kampen handlet kun om Fosenborg. Og om den massive innsatsen ville gi uttelling i form av poeng.
Istads lagkapten, mentor og manager beordret struktur og samling idet FBK overtok stadig mer av spillet.For nå viste Fosenborgs bondehær seg fram i all sin prakt. Christofer Eriksen var ei dronning der han valset over store avstander med et halvveis ødelagt kne. Per Aspli fikk ny energi og framstod akkurat så fandenivoldsk som vi har sett ham i hele vinter. Og i Morten Jensen våknet villdyret; han gikk ikke tapende ut av én duell.

Men stolper og tverrligger stod i veien ved i hvert fall tre anledninger. Ragnar Dahles nådeløse treff hadde fortjent å gå inn, mens Sindre Melings nydelige dragning og påfølgende skudd snek seg på utsiden av høyre stolpe. Og Ståle Almåsbros raid og smått utrolige skudd fra venstresiden var av beste Roberto Carlos-årgang.
Høyt press av et samlet Fosenborg gav endelig uttelling. Marcus Bendixens heading i krysset etter et langt innkast kan limes inn i boka over magiske minner. Solhaugs velplasserte 4-3 gav ro, men kampen var ikke over før Daniel Megård og Marcus Bendixen samspilte inn 5-3.

Dette var et kongelig parti og en andre omgang til å være stolt av. En kamp som beviste at holdning og innstilling er alt. Dette var en kveld hvor bønder stod fram som dronninger.
Dagens Gøran: Marcus BendixenTo mål, det ene av svært høy klasse, bidro til at seieren kunne sikres i andre omgang. Viser intelligent spill kampen igjennom; er like god til å spille fram andre som å gå på løp selv. Sterk i duellene, alltid en trussel offensivt. Er helt tydelig i god form.
Fosenborg - Istad Tekniske 5-3Fosenborg: Bjørn Jensen, Morten Jensen, Inge Nervik (1), Roger Solhaug (1), Ragnar Dahle, Christofer Eriksen, Sindre Meling, Per Aspli, Marcus Bendixen (2), Ståle Almåsbro, Daniel Megård (1)