Jensen klar for RBK

Bjørn Jensen er klar for Rosenborg. -Dette er guttedrømmen som endelig går i oppfyllelse, sier hovedpersonen selv.

RBK KeeperExtra kalles treningstilbudet som skal utvikle nye keeperkjemper som kan ta opp arven etter gamle trønderske guder. Her blir de unge burvokterne instruert av kyndige læremestrer. Jørn Jamtfall og Ola By Rise er blant legendene som skal gi de håpefulle nyttig kunnskap om fotballens ensomste jobb.

Jensen føler ikke at han ville skille seg ut til tross for at han rent teoretisk kunne ha vært faren til samtlige av de andre deltakerne. Snarere ser han på keeperskolen som en mulighet til å utvikle seg videre. Og drømmen om ei permanent framtid i RBK lever fremdeles for 37-åringen.

-Klart det kan bli litt vanskelig å bli en av gutta når de andre er tretten-fjorten år. Det holder nok ikke å snakke om keepere som Peter Shilton og Ray Clemence om jeg skal bli akseptert. Og jeg må selvsagt lese meg opp på dagens ungdomskultur for å gli inn i miljøet, men det skal gå greit. Hvem er det som er hot i dag da, spør Jensen? Ida Jenshus? Sie Gubba? Babel Fish? Jo da, jeg har rimelig bra kontroll.

Jensen innrømmer at han har pyntet litt på virkeligheten for å få lov til å delta på KeeperExtra. I innmeldingsskjemaet ble fødselsåret 1973 raskt endret til 1997. Jensen ser at det kan by på problemer når han som fullt utvokst mann skal forsøke å ikke stikke seg ut rent fysisk blant de andre guttene.

-Litt sminke, saggebukse og en parykk vil være nok til å transformere meg til en 14-åring anno 2011. Og så må jeg snakke barnslig. Ikke bruke fremmedord. Snakke om hvor kjipe lærerne på skolen er. Fnise og simulere stemmeskifte. Kort sagt være så kul som overhodet mulig.

-Men hva om oppholdet blir såpass suksessfullt at han blir tatt opp på RBKs rekruttlag? Er Jensen klar for en permanent dobbelttilværelse?

-Helt klart, sier Jensen. Dette er drømmen jeg har hatt siden tidlig på 1980-tallet. Får jeg sjansen, lar jeg den ikke gå fra meg.

Slutt mens leken er god!

Noe er galt i Fosenborgs leir når siviliserte mennesker synker hen til de mest primitive former for adferd på treningskveldene.

Etter nok ei torsdagsøkt med ingrediensene griseri, kjeftbruk og utspekulert psykologisk krigføring er det på tide å stille en del spørsmålstegn ved årets fosenborgske nyvinning. Vinterserien begynte som kameratslig rivalisering, men har utviklet seg til å bli en orgie i ufint spill, brutalitet, kynisme og vold. På folkemunne har fosenborgernes ukentlige treningsøkt blitt kalt for en trøndersk versjon av Fight Club. Hit kommer menn med tvilsomme behov som (heldigvis!) ikke tilfredsstilles i hjemmet.

Vi så det sist torsdag også. FBKs geriatriske avdeling hadde treningsøkt i de yngre spillernes fravær, og en skulle på forhånd tro dette ville bli en rolig økt for mosjonens skyld. Men der Trim for eldre i tidligere tider begrenset seg til lette øvelser rundt en kjøkkenstol, er dagens seniorer av et annet slag. Solhaug, Eriksen og Aspli brukte en halvtime på å varme opp. Etterpå var det krig hvor det meste var tillatt. At de tre ellers så sindige herrene i ettertid var uenige om hvem som hadde startet bataljen er uvesentlig. Det beviser bare at barnslighetens ansikt også opptrer hyppig når man har blitt godt voksen.

Fenomenet er dessverre ikke nytt, vi har sett tendensene i lang tid allerede. Krangel og kjeftbruk mellom kamerater, samt sparking og brytekamper langs veggene har blitt faste innslag på torsdagskveldene. Men har ikke utviklingen eskalert i det siste? Og er det ikke bare et lite mindretall av spillerne som har envet å heve seg over svineriet?

Vinterserien handler kanskje om klubbledelsen ønske om å skape intensitet i en ellers traust og litt kjedelig del av året. Det dreier seg om å holde treningskvaliteten oppe, å øke konkurranseinstinktet eller å gjenskape kampsituasjon på trening. Men når et lag som så og si har vært skjermet for utenomsportslig tøys for tiden framstår som en gjeng i ubalanse, blir det påtagende å spørre om ledelsen hadde forutsett de negative konsekvensene av seriespillet.

For seriespillet ser ut til å ha satt full fyr på et bål som sannsynligvis har ulmet ei stund. Eller kanskje er den nye oppførselen et utslag av stadig økende krav og ambisjoner fra klubbens side? I uke etter uke oppstår det episoder som verken laget eller spillerne kan være tjent med i lengden. Det er på tide at noen setter ned foten før utrivelighetens tyrrani får fullstendig overhånd.