2010 var året da Fosenborg skulle ta det siste steget og havne blant eliten av trønderske bedriftsfotballag. Klubben ble ansett som den store vinneren på vinterens feberhete overgangsmarked, for med signeringen av sjetnemarking og eks-rbker Sindre Meling ble det tidlig slått fast at stallen var tidenes beste. At en større andel av klubbens spillere i tillegg trente hardere enn noen gang, bar bud om en seriøs opprykkskandidat. Nye drakter med gullstriper ble kjøpt fra England, og klubbens sportsdirektør hevdet skråsikkert i ymse medier at fotballgale fosninger endelig kunne se fram til eliteidrett. Samtidig ble det påpekt at kommunene på halvøya burde gå sammen i spleiselag for å best mulig kunne legge forholdene til rette for klubben.
Seks måneder senere kaver imidlertid Fosenborg i bedriftsseriens ingenmannsland. Vyene om ytterligere sportslig framgang med tilhørende fråtsing av kirsebær, mer aktelse og et større publikum har møtt mer motstand enn selv de mest pessimistiske spådommer kunne tilsi. Fosenborg har blitt en vits i det interkommunale intranettet, og stadig sendes latterliggjørende mailer hvor man håner FBKerne som aper i smoking.
Fredag 18. juni ble det avholdt et ekstraordinært medlemsmøte i FBK. For å lokke flest mulig folk til debatten om framtidas Fosenborg, ble møtet kamuflert som et gilde over temaet mørt elgkjøtt og lyse sommerkvelder. Og selv om maten som ble servert var mer himmelsk en fosenborgske høyballer, og til tross for at kjøttet bar preg av at dyret en gang måtte ha vært svært lykkelig idet det trasket i trønderske skoger, var den egentlige agendaen klubbens framtid på det sportslige plan. Muligens satte derfor noen av de frammøtte maten i halsen da det ble klart at styreleder Harald Martin Flatås ville gjennomføre en umiddelbar fløyelsrevolusjon. Godt var det derfor at man hadde rikelig med drikke til å svelge unna de største sjokkene.De færreste ante hvilke endringer styrelederen ville foreslå, men i løpet av Flatås´ halvtimes lange innlegg, var i praksis kortbunken bestående av klubbens sportslige apparat stokket og kabalen lagt på nytt. I tillegg dro Flatås en joker opp av ermet.
* Kløverkongen Bjørnar Duun, sportsdirektør siden 2007, forflyttes til stillingen som ansvarlig for klubbens talentgruppe, yngre avdeling. Ingen degradering, i følge Flatås, men snarere ren godfot-teori. Det ble hevdet at klubben ville høste fruktene av Duuns arbeid med de yngste i FBK-familien i et kommende generasjonsskifte omkring år 2020.
* Ruterknekten Ragnar Dahle, manager siden 2007, omdirigeres til klubbens speidernettverk. Sammen med sjefsspeider Wilhem S. Myhr skal Dahle heretter plukke ut gode prospekter mens de to går kveldstur med Myhrs puddel Trixie.
* Sparesset Harald Martin Flatås går umiddelbart inn som ny sportsdirektør. Flatås går med det ut av FBK-styret.
* Hjerter sju, den sjarmerende og veltalende Christofer Eriksen, blir tidenes første FBK-kaptein. Eriksen påpekte at han ville ha et akkurat passe tykt kapteinsbind i gull.
*Jokeren, polskfødte Sandor Majewski, tar over som manager ut sesongen. Majewski har besøkt Norge jevnlig siden østblokken slo sprekker, og atskillige år som jordbærplukker har medført at han snakker forståelig norsk. Majewski har tidligere trent det polske bedriftsfotballaget Wreska Krakow, og det var her han innførte sin berømte formasjon med to treere. Følgelig vil dette også bli Fosenborgs formasjon ut året. Medlemsmøtet betyr i praksis at en middelmådig sesongstart har fått konsekvenser for hardtsatsende Fosenborg. Mange hadde forventet endringer, men de færreste hadde sett for seg at såpass mange hoder skulle rulle nedover hierarkiets bratte motbakke. Hvorvidt endringene gir seg utslag i bedre resultater gjenstår å se, men det er likevel mye som tyder på at også spillerne vil merke at den nye hverdagen innhenter dem idet de kommer tilbake på treningsfeltet etter en forholdsvis lang sommerferie. Signalene om hva som forventes bør uansett være klarlagt.
