-Det var mange søvnige spillere i de første 30 minuttene, mente Roger Solhaug. Den tidligere hovedtreneren i klubben fikk plutselig ansvaret for taktikktavla da det viste seg at manager Dahles ankomst stadig drøyde selv om klokka hadde passert seks. -Jeg har ingen kommentar til hvorfor Ragnar ikke kom. Spør meg om kampen, bjeffet Solhaug til et sensasjonshungrig pressekorps.
Faktum var imidlertid at klubbens manager lå i dyp søvn på sofaen da dommeren kalte til avspark. En tung middag bestående av tre stykk nakkekoteletter, surkål, mandelpoteter og tyttebær ble for mye å bære for mannen som senest i mai kjempet for å beholde kontrakten med klubben. Når han så toppet det hele med en dessert av riskrem og opptinet ripssaus fra egen hage, før han deretter bekket seg ned på treseteren for å ta det han selv kalte fem minutter, sa det seg selv at det måtte gå galt.
-Jeg våknet med et rykk klokka ti på sju og skjønte umiddelbart at noe var galt, fortalte Dahle på telefon i det han var på vei til et hasteinnkalt møte hos styreleder Harald Martin Flatås. -Jeg var uheldig og forsov meg. Det skal ikke skje, men det skjedde.
Manageren hadde da gått glipp av en kamp som neppe vil skrive seg inn i historiebøkene over forgylte øyeblikk innenfor bedriftsfotballen. FBKerne var, som manageren, søvnige, og vi undres på om ikke flere av spillerne kunne hatt godt av fem minutter med nedsatt hjerterytmne. Det var noe som skurret, og da snakker vi ikke om den sovende managerens snorkelyder i hjemmet på Heimdal.
Imidlertid lot Fosenborg dette laget av tvilsomme ferdigheter gå opp i ledelsen. 0-1 var en vekker, og resten av oppgjøret ble et jag for å unngå nok ei søvnløs sommernatt etter forspilte sjanser.
Den sorte panservogna rullet ufortrødent framover. Endelig så vi innsats, bevegelse, løp og vilje til gjenvinninger. Andre omgang var med få unntak et stormløp mot en motstander som øynet håp om tre overraskende poeng, men ubesluttsomheten foran mål var som vanlig en fiende som de sortkledde hadde vanskelig for å overkomme. Riktig nok ble det løsnet en del skudd, men litt for ofte ventet man litt for lenge på at en mer gylden mulighet skulle oppstå. Et velkjent scenario var i ferd med å utspille seg på krigsskueplassen da Per Aspli ladet sitt presisjonsinstrument; hans noe undervurderte venstrefot.
-Jeg visste at det bare var fem minutter igjen, og jeg var kort sagt forbannet lei av å se muligheter renne ut i svette og frustrasjon. Plutselig ble jeg klar over en åpning i keepers høyre hjørne. Da var det bare å legge all kraft i venstra. Det var nydelig å se den gli inn ved stolpen.
Med 1-1 berget Fosenborg noe av æren, men typisk nok ble det poengtap mot et lag man burde ha slått. Etter endt vårsesong står FBK med to seire, to uavgjorte og to tap, noe som neppe er nok til å blidgjøre klubbens maktpersoner. I gangene på Fosenborgbrakka snakkes det om holdningsproblemer innad i spillergruppa, og det bidrar neppe til mer ro at manageren uteble til kveldens kamp på høyst tvilsomt grunnlag. Hvorvidt manager Dahle mistet nattesøvnen etter dagens famøse ettermiddagslur vet vi ikke, men det aner oss at han står overfor en formidabel oppgave når han skal forsøke å forklare hendelsen for klubbens investorer og styre.
Dagens Gøran: Per Aspli
Spiller som vanlig på instinkt, og denne gangen berget han dagen med utligningen fem minutter før slutt. God kamp av spilleren som kan virke å være på vei mot den legendariske høstformen fra 2005.
Fosenborg-Gjensidige All Stars 1-1
Bjørn Jensen, Morten Jensen, Sindre Dahle, Roger Solhaug, Markus Steen, Sindre Meling, Per Aspli (1), Christofer Eriksen, Inge Nervik