- Vi er veldig glad for at investorene er med på å gjøre det mulig for oss å hente spillere av Sindre Melings kaliber. Selv om vi har trang økonomi, er fortsatt ikke hele lønnsbudsjettet brukt opp. Samtidig må vi også regne med noen ekstrautgifter på leie av enkeltspillere til kamper hvor vi mangler folk, så det er neppe sannsynlig at det blir flere signeringer i dette vinduet, forteller sportsdirektør, Bjørnar Duun.
I Fosenborg håper man nå å kunne dra nytte av den tekniske spillerens spisskompetanse.
- Helt siden sesongen ble avsluttet i fjor, har Sindre Meling stått høyt på vår ønskeliste. Vi har jaktet en spiller med rutine, overblikk og gode ballferdigheter. Det er ingen tvil om at Meling er typen som kan fylle den rollen vi trenger i laget. Han har så mye fotball i seg at han kan brukes overalt på banen, sier sportsdirektøren.
Sindre Meling, Sjetnemarkas største fotballtalent siden Paul ”Skolemester” Olsen regjerte koksbanen på 20-tallet, fikk servert kontrakten på bordet sammen med ei skål sodd og et glass trøndersk ingefærøl av sportsdirektør Duun i FBK, og etter endt måltid, noen trønderskrøner og tre runder rævkrok var det liten tvil i sjetnemarkingens sinn.
Som 1977-årgangens desiderte stjerneskudd gikk han gradene og brillierte blant jevnaldrende og eldre spillere i burgunderrødt. Meling var lagets udiskutable kaptein, førster i alt og utsatt for lokal heltedyrkelse. Allerede som småguttespiller ble det trykt opp plakater som stjerna villig vekk signerte på Prix`n. På mange gutterom hang han ved siden av Giggs, Romario og Sørloth. På jenterommene måtte han finne seg i å dele plass med Take That og Boyzone.
Men Sjetnemarka ble snart for liten for Meling, og den unge mannen var klar for nye utfordringer som sisteårs guttespiller. Et opphold i naboklubben Heimdal medførte ytterligere utvikling, og det tok ikke lang tid før Nils Arne Eggen stod på sidelinja og slikket seg rundt munnen. Meling kunne nå ikle seg RBKs svarte og hvite drakt som juniorspiller. Han hadde med det oppnådd hva nesten alle unge fotballspillere med trønderdialekt drømmer om. At han nå, omtrent femten år senere, signerer for Fosenborg, ser han ikke som noen nedtur.
-Nei, alt har sin tid. Når jeg nå får sjansen til å spille med flere av mine barndomskompiser fra Sjetnemarka, ser jeg det egentlig sånn at ringen omsider er sluttet, sier den sympatiske 32-åringen.
Blant eksperter og pressefolk som følger bedriftsserien på nært hold ble nyheten om signeringen mottatt med hevede øyenbryn. – Dette svekker ikke akkurat favorittstempelet på Fosenborg i årets 2. divisjon. Hvis man nå klarer å få lagmaskineriet til å fungere, ser jeg ikke bort fra at det kan bli opprykk til høsten, uttaler sportsredaktør i FosnaFolket, Kjell Dahle.