-Vi er et vinnerlag!

Bedriftsfotball er et spill der 14 spillere løper etter ballen i 60 minutter, og til slutt vinner Fosenborg.

Sitatet, som etter hvert har blitt en frase innenfor kontorveggene hos Sør-Trøndelag bedriftsidrettskrets, ser aldri ut til å tape seg i gyldighet. For vi har sett det før, og det var godt å se det igjen. En jevnspilt fotballkamp hvor Fosenborg drar det lengste strået i sluttminuttene. Likevel holdt det hardt denne gangen. Atskillig hardere enn Per Asplis uskyldige vindpust av et puff.

Stillingen var 3-3 da Bohemen valgte å ta saken i egne hender. Etter å ha blitt kakket på anklene gjentatte ganger, koket det i et kort sekund over for den ellers så sindige nummer ti hos FBK. To strake armer mot motstanderens overkropp - det så ikke en gang litt vondt ut - men med en dommer som lot seg påvirke av Sølvgjøkenes protestkvitring, førte det til rødt kort. Seks mot sju i ti minutter og et sluttkjørt Fosenborg. Det var da de sortkledde hentet fram kjempekreftene.

For midt på banen stod general Dahle og kommanderte sine tropper på et språk få av oss kjenner til. Var det norrønt? – Heimspekingurinn skemmta leikmann, frådet han. Og når sjefen fråder, lytter man. I alle fall før man ber ham roe seg ned et hakk. Likevel gav utblåsningen tellende resultat. Og kanskje var det hele en nøye kalkulert psykologisk genistrek fra sjefen sjøl. Et påfølgende frispark dalte uansett mot målet hvor en hardtkjempende Kjetil Kvatningen fikk sine blonde lokker på ballen. Seiersmålet kom på det mest fantastiske tidspunktet i kampen. Og midt på banen stod manager Dahle og smilte lurt.
- Det hadde vært interessant å høre lydsporet fra kampen, uttalte Christofer Eriksen da dommeren hadde blåst. – Det aner meg at det var sånn det hørtes ut da steinaldermenn jaktet på reinsdyr for 10 000 år siden. Antydninger til orgasmelyder i det viltet ble felt og man skjønte at dette ville bli en vellykket jakt. Deretter samling med fliring og vennskapelig latter for å styrke båndene. Men det var fine lyder, og jeg er glad jeg fikk høre dem.

Om Eriksen har rett i at det var en kamp med mye lyd, må de tillegges det voldsomme engasjementet som hele tiden preget kampen. Fra første spark så vi at gnisten fra forrige ukes storoppgjør var tilstede. Rett nok sleit Fosenborg mer med spillet denne gangen, noe som nok skyldtes at man møtte en motstander som både var ballsikker og bevegelig. At Sølvgjøkene også var utpreget sterke i duellspillet, gjorde sitt til at hver kamp om ballen ble et fyrverkeri av muskler i full strekk. Første omgang var så jevn og hard som en kamp kan være, men i målprotokollen stod det 2-1 til laget i sort. Først scoret Erling Neerland Lone på en praktheading etter corner. Deretter var Morten Jensen på rett plass i feltet etter et innlegg fra høyre kant.

- Let`s kill them, hørte vi fra Sølvgjøkene i pausen. Der i gården foregikk coachingen på engelsk, for sølvgjøkene er trekkfugler og internasjonale i alt sitt vesen. Bare spør ornitolog Johan Vikan. Han hadde nok vært god å ha, mannen som kjenner fuglenes psyke bedre enn de aller fleste. Kanskje kunne han temmet dem ved å etterligne lydene deres. En plystrelyd for forsvar og en for angrep? For de gjorde et forsøk, gjøkene. Som gribber rundt et åtsel nærmet de seg Fosenborgmålet. Ikke alltid like ærlige i alt de foretok seg, men hvem bryr seg vel om det når viktige poeng skal deles ut på bedriftfotballens tredje nivå?

Likevel var det Fosenborg som først skulle kjenne følelsen av nettsus også i andre omgang. Et nydelig regissert angrep med Markus Steen og Erling Neerland Lone i hovedrollene førte helt fram til Sølvgjøkenes bur. Der lå Sindre Dahle som en dødelig fugleinfluensa. Mål og 3-1. Et glefs og byttet var dødt – trodde man.

- Nå bryter ragnarok løs, utbrøt Inge Nervik. Sølvgjøk hadde nettopp scoret to kjappe mål og bruste med fjærene. Bohemen var utvist og manager Dahle brølte til troppene sine. Fra sidelinjen kunne man høre en kanonade av velmente råd som aldri ble annet enn gurglelyder fra barske bassrøster.

Så stiger Kjetil Kvatningen til værs. Og ingen Sølvgjøk kan følge ham på den ferden han er i ferd med å foreta, for fugler flyr ikke så høyt. Han er utenpå seg selv, og han vet at han kommer til å treffe ballen akkurat nok til at den får en liten stuss som gjør at den skrur rundt keeperen. Det er 4-3 og kampen er i realiteten over. Bedriftsfotball er et spill der 14 spillere løper etter ballen i 60 minutter, og til slutt vinner Fosenborg.

Dagens Gøran: Ragnar Dahle
Er en tydelig sjef på banen når det butter som mest. Gir instrukser og styrer laget med stor klokskap. Bekler både back- og vingrollen godt, men er først og fremst den store inspiratoren bak lagets evne til å gi jernet kampen igjennom.
 
Kampfakta
Fosenborg - Sølvgjøk 4 - 3
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug, Christofer Eriksen, Markus Steen, Per Aspli (rk), Ragnar Dahle, Sindre Dahle (1), Inge Nervik, Morten Jensen (1), Erling Neerland Lone (1), Kjetil Kvatningen (1)

Tidenes beste kamp!

- Og nå bør 2. september bli offisiell flaggdag på Fosen.


Foran møtet med divisjons desiderte topplag var det mange ting som tydet på at de sortkledde var helt ute av form. En god seriestart hadde riktignok plassert Fosenborg på en svært hyggelig andreplass på tabellen i det man tok sommerferie, men høsten hadde så langt gitt mager uttelling. Bunnen ble nådd i det famøse 2-2-oppgjøret mot dumpekandidat Sintef. Det var derfor få som ventet seg særlig mye av Fosens stolthet i møtet med Bama Kickers. Så feil skulle man altså ta.

- Det er merkelig det der, hvordan vi har en egen evne til å mobilisere styrke mot antatt sterkere motstand. Ragnar Dahle var muligens den som kunne koste på seg det bredeste gliset. En hardt presset manager visste nok at hans dager i sjefsstolen kunne ha nærmet seg slutten dersom resultatene fremdeles skulle utebli. Men spillernes fantastiske innsats sørget for at Dahle nok sitter tryggere enn på lang tid.

- I kveld var vi tilstede i kampen fra start til slutt. Vi vinner fordi samtlige legger ned alt de har av kløkt og guts. I motsetning til mange andre kamper hvor vi blir avventende, går vi rett i krigen i denne kampen. Det er mulig at det gir ekstra inspirasjon at det står en såpass god motstander på motsatt banehalvdel, men samtidig tror jeg det gjør oss ekstra avslappa og fokuserte, siden vi vet at vi egentlig har lite å tape mot en sånn motstander.

For Bama Kickers var gode. Ballsikre, velspillende og sterke i duellspillet. Likevel manglet laget roen og den nødvendige flaksen som skulle til for å score. Ro hadde imidlertid Fosenborgs Morten Jensen, da han etter bare fire minutter ble spilt alene med keeper. Jensen plasserte ballen enkelt i buret. Endelig en mann som evnet å sette opplagte scoringssjanser.

- Det er jo egentlig bare å ta det med ro, samt å ikke sette ballen på keeperen, uttalte Jensen etter kampslutt. – Det gjorde jo faktisk Bama også, men Bjørn var på eliteserienivå i kveld.
Og det er riktig, for Bjørn Jensen spilte en usannsynlig god kamp i Fosenborgs mål i kveld. Vanvittige store sjanser ble reddet på spektakulært vis. Som for eksempel når en Bamaspiller stod alene og headet på blank goal fra tre meter, og bare et tigersprang fra eldstebror Jensen kunne hindre scoring. Vi tør påstå at bedre keeperspill ikke har vært vist i bedriftsserien i år, og at dette var keeper-Jensens beste kamp for de sortkledde. Akkurat det sier en del.

Kampen var hele tiden fartsfylt, og selv om Bama Kickers stadig presset på for utligning, klarte Fosenborgerne å ri stormen av. Da ti minutter var spilt av andre omgang fikk de sortkledde frispark. En fiks variant, et tydelig innøvd trekk, Markus Steen ble spilt fri, og fra sju meter plasserte han ballen til høyre for keeper. 2-0. Man været en sensasjon på Strindheim.

Fremdeles hamret Bama på for utligning. Kampen begynte å hardne til, noe som resulterte i en rekke frispark og et gult kort. Stadig stanget serielederen mot en mur som ved enkelte anledninger så ut til å slå sprekker. Reduseringen man fryktet måtte komme var et faktum etter halvspilt andre omgang. Etter klabb og babb i feltet klarte en Bamaspiller å få stukket fram ei tå slik at ballen gikk inn ved den ene stolpen. Spørsmålet var nå om det var nok moral i Fosenborg til at man kunne holde resultatet kampen ut.

Svaret var et ubetinget ja. For mens Bama kjørte fram flere spillere i jakten på utligning, åpnet dette store rom i serielederens forsvar. Og med ballsikre og raske spillere på topp, så vi antydninger til et Fosenborg i kontringsmodus. For nok en gang kom Morten Jensen alene med keeper, og nok en gang satte han ballen i nota. Og da Markus Steen noen minutter senere punkterte oppgjøret fullstendig ved å være på rett plass innenfor femmeteren, brøt jubelen løs. Kampen var over. Sensasjonen var et faktum. Bragden var fullbyrdet.

 - Dette er utvilsomt tidenes beste Fosenborgkamp, uttalte Inge Nervik. Matadoren hadde nok en gang bidratt med fotballens enkleste og viktigste prinsipp – det å vinne dueller kampen igjennom. Denne gangen var imidlertid ikke Nervik alene om sin høye innsatsfaktor. Samtlige spillere spilte til ni på børsen, mens en gjorde seg fortjent til en blank og skinnende tier.

Dagens Gøran: Bjørn Jensen
Er feilfri, spektakulær og i en egen klasse blant bedriftsidrettens keepere. Gjør redninger man ikke forventer å se på dette nivået. En matchvinner som skremmer motstanderen.

Kampfakta
Fosenborg - Bama Kickers 4 - 1
Fosenborg: Bjørn Jensen, Roger Solhaug (gk), Markus Steen (2), Per Aspli, Ragnar Dahle, Sindre Dahle, Inge Nervik, Johan Vikan, Morten Jensen (2), Erling Neerland Lone